Slik vil Vesten knuse Russlands økonomi

Samme dag som Russland invaderte Ukraina, prioriterte myndighetene i Kreml et møte med topper i næringslivet.

Verdiene på Moskva-børsen hadde i løpet av timer forduftet i et krakk. Den russiske rubelen var i fritt fall. Inntil denne dagen var allerede enorme russiske verdier borte på frykt i markedet for et verstefall-scenario med krig.

Men 24. februar var bare starten. Snart skulle den russiske økonomien få det langt verre.

Russland er den ellevte største økonomien i verden, og er innvevd i komplekse systemer for handel og pengeoverføringer.

Straffepakkene skal sprette opp sømmen som knytter Russland til de rikeste landene i verden.

Norge har sagt ja til å være med på EUs straffepakker. Fra og med fredag kan norske bedrifter kutte båndet til russiske med loven i hånd.

– Dette er ekstremt omfattende, både når det gjelder hvilke områder som omfattes, men også antallet personer som omfattes, sier sjef for rettsavdelingen i Utenriksdepartementet, Kristian Jervell.

Sanksjonene er de største og mest kompliserte Norge har sluttet seg til.

Straffen som skal ramme verst, kan oppsummeres i fem punkter:

Fryser viktig betalingssystem

Russiske bedrifter sliter med å gjøre opp for seg når varer kjøpes fra vestlige land. En rekke russiske banker er nemlig fryst ut fra et av de viktigste betalingssystemene i verden, Swift.

I tillegg har Visa, Mastercard og American Express sperret for overføringer i Russland.

Flyforbud

Ingen russiske fly får passere europeisk eller amerikansk luftrom. Forretningsreiser blir ekstremt krevende å gjennomføre, og viktig post og varer som må fraktes raskt, blir i beste fall kraftig forsinket.

Oligark-straff

Et klart mål var å kneble den økonomiske makteliten i Putins innerste krets, som ofte kalles oligarker. Vesten håper presset på dem skal få Putin til å endre kurs.

Disse russerne har nøkkelroller innen russisk politikk, næringsliv, finans, industri, media og militære. De får ikke brukt pengene, yachtene eller privatflyene sine, selv om flere ikke har noe direkte å gjøre med invasjonen.

Prøver å sette sentralbanken sjakk matt

Når en økonomisk krise treffer, har sentralbanken flere viktige verktøy som kan hjelpe økonomien på beina igjen.

De fleste sentralbanker har enorme mengder penger i utlandet. Den russiske har 5670 milliarder, ifølge BBC. Det tilsvarer halvparten av verdiene i det norske oljefondet.

For å unngå at valutaen havner i fritt fall, kan sentralbanken gjøre rubelen mer populær ved å veksle om utenlandsk valuta i lokal valuta. Den muligheten har Vesten prøvd å fjerne ved å fryse pengene Russland har i utlandet.

Ville ramme indrefileten

Russland er en energistormakt som verdens største selger av gass. Planen var å ramme indrefileten i russisk økonomi, nemlig eksporten av olje, gass og kull.

USA har sluttet å kjøpe russisk olje, mens Tyskland ikke vil åpne gassrørledningen Nord Stream 2 i år. Innen året er omme vil EU at to tredjedeler av russisk gass erstattes med annen energi.

Likevel fortsetter Europa å kjøpe olje, kull og gass for milliarder av Russland. Hver dag.

Det betyr at russerne blir forsynt med store mengder utenlandsk valuta, selv om Vesten har prøvd å fryse valutaen i utlandet.

Så hvordan kan europeiske land betale for russisk gass, når Swift har stengt dørene for russerne?

Vesten gjorde unntak for russiske Sberbank, slik at Europa kunne fortsette å betale for russisk energi.

Fungerer det?

Verden er full av land som har levd med sanksjoner i tiår. Cuba har vært i kulden siden 60-tallet. Lederne i oljerike land som Venezuela og Iran er ikke byttet ut selv om økonomiene nærmest har brutt sammen.

Russland har vært under sanksjoner siden invasjonen av Krim-halvøya i Ukraina i 2014. De har nære bånd og handler med andre land som opplever sanksjoner fra USA.

Landene har én ting til felles. Statslederne peker på USA som en farlig trussel for innbyggerne. Kan sanksjonene styrke Putins heltefortelling om kampen mot fienden i vest?

– Det er veldig vanskelig for oss å forstå oppslutningen som Putin har i eget land. Vi kan ikke forutse, og vi kan heller ikke forstå, sier June Borge Doornich, førsteamanuensis ved Handelshøgskolen ved Nord universitet.

Hun ser to scenarioer, men legger vekt på at det er basert på svake antakelser:

– Det ene er at den generelle befolkningen i Russland går mot sitt eget regime. Fordi de forstår at de er nødt til å endre et regime som er sterkt presset av andre land i verden, sier hun.

– Men samtidig så vil jo det være en russisk befolkning som tror på det narrativet som Putin står for, og som vil oppfatte sanksjonene som at de skal ramme den generelle befolkningen.

– Blir sett på som fienden

Ifølge en gjennomgang av Washington-tenketanken PIIE, har en tredjedel av 204 sanksjoner det siste århundre vist seg å oppnå det ønskede målet.

Flere forskere i Vesten har nettopp vært urolig for at sanksjonene skal ramme Putin-kritikere. Professor Benedicte Bull ved Universitetet i Oslo har advart om tabbene fra Venezuela-erfaringen.

I verste fall kan tiltakene styrke Putin-støtten i brede lag av folket.

– Det er de som implementerer sanksjonene som blir sett på som fienden, sier Steve Hanke, økonomiprofessor ved Johns Hopkins University, til amerikanske Time.

Fortellingen til Putin fikk Vesten innblikk i senest onsdag.

Da sa han at russerne skal gjennom en tøff tid, ledigheten vil stige, prisene vil gå opp og folk vil merke at lønningene blir verdt mindre.

Men Russland skal klare seg. Han kritiserte Vesten for forsøket på å oppnå global dominans, og at de ga blaffen i hvordan det russiske folket ble rammet av sanksjonene.

Forsiktig optimisme

Statsminister Jonas Gahr Støre ble av Fredrik Solvang under Debatten konfrontert med hva som er målet med sanksjonene. Skal Russland bli en pariastat, på linje med Nord-Korea?

Støre la ansvaret hos Putin.

– Hvorvidt det er det Putin bedriver dag for dag og definerer seg selv som, får vi se. Reaksjonen har vært å si at denne type overgrep er så uhyrlig og kraftfull at vi reagerer med brede tiltak. Vi må vise og markere at det har en konsekvens, sa han.

Selv om mange forskere er kritiske, har en del et håp om at denne runden med sanksjoner vil fungere. Det gjelder også Doornich.

– Når man påfører maktregimet og sentrale oligarker som sitter i Kreml sanksjoner som rammer deres egen økonomi, og som rammer selskapene og ressursene som styres, er håpet at de skal snu seg mot Putin, og at de skal påvirke Putin til å endre krigføringen mot Ukraina, sier hun.

Men Putin har ikke viket i Ukraina hittil, påpeker hun.

– Så vi får jo håpe på at de tunge sanksjonene som er innført mot Russland, kan bidra til at Putin føler seg såpass presset til at de må trekke seg ut av Ukraina.

Kilder: EU-kommisjonen, britiske myndigheter, BBC, AFP og Reuters.