Kampen om bunaden

En forventet konfirmasjonsgave, et arveplagg. Norges nasjonalskatt – bunaden. Laget av den fineste ull, bomull, lin og silke.

Alle disse naturmaterialene befinner seg nå øverst på EUs liste over materialer som skader klimaet, fordi de etterlater seg det største miljøavtrykket.

Det mest klimavennlige man kan ha på seg er polyester, mener et EU-utvalg.

Innen utgangen av 2023 ønsker nemlig EU at alle varer solgt i EU og EØS-land skal merkes med sitt miljøfotavtrykk.

Det kan bety at den norske bunaden skal merkes, og kan bli regnet som en miljøversting.

Anser EU som en trussel

Bunad, stakk og festdrakt. Tilhørighet, samhold, fellesskap. Truer virkelig EU noe av det mest folkekjære og tradisjonsrike vi har?

Ifølge Ingun Grimstad Klepp, gjør de nettopp det.

«Velkommen til fremtiden kledd i plast», skriver hun i en kronikk på Tekstilforum.

Klepp, professor i klær og bærekraft ved OsloMet, mener EUs nye direktiv er dårlig nytt for den norske folketradisjonen.

– Når EU bestemmer at noe er miljøskadelig, påvirker det etterspørsel og lønnsomhet. Det er gjerne småprodusenter som lager bunader, og disse er truet av reglene som nå etableres, sier Klepp til NRK.

En typisk norsk bunad har gjerne stakk og jakke i ull. Skjortene er ofte i bomull eller lin. Sjal, skjerf og forkle er gjerne bomull eller silke. Sko i skinn.

Bomull krever store mengder vann og kjemikalier for å bli til klær, og sauer, som produserer ull, produserer også metangass og trenger store beiteområder

Lin kommer bedre ut enn for eksempel bomull og ull, men ligger samtidig godt under polyester på PEF-skalaen (Product Environmental Footprint).

Reporter Emilie Waaler bruker seg selv i beltestakk som illustrasjon.

Polyester på topp

Kommisjonen, kalt SAC (Sustainable Apparel Coalition), mater data inn i et PEF-regnskap (Product Environmental Footprint), som regner ut hvor lang levetid et produkt har, og hvor skadelig det er for miljøet.

Naturmaterialer, som krever vann, kjemikalier og store arealer, får bunnscore. Polyester, som har råolje som viktigste ingrediens, får toppscore av kommisjonen.

Det kan forklares med utslippene knyttet til produksjonen, sier rådgiver i Naturvernforbundet, Janne Gillgren.

– Det er lite CO₂-utslipp når man henter ut råolje og omgjør det til syntetiske materialer. De største utslippene fra olje kommer gjerne under transportbruk, sier Gillgren.

Det kan ta over 200 år før et plagg laget av syntetisk materiale brytes ned. Til sammenligning bruker plagg laget av hundre prosent bomull mindre enn ett år. Et plagg laget av merinoull vil i snitt bruke ni måneder.

Professor i klær og bærekraft ved OsloMet, Ingun Grimstad Klepp synes ikke rangeringen henger på greip.

– Man bør se på miljøbelastning per gangs bruk, ikke levetiden på et produkt. Jeg forstår det ikke, sier Klepp.

Et bruksplagg for livet

En genser av polyester varer lenger enn en genser av naturmateriale, slår SAC-utvalget fast.

Janne Gillgren mener utvalget må se i et større perspektiv. Levetiden til et plagg handler om mer, som kvalitet og mulighet for reparasjon, mener hun.

– Man reparerer sjeldnere klær av syntetiske materialer. I tillegg tar ikke SAC med i beregningen mengder klær som produseres. Det er kanskje vår største kritikk av PEF-regnskapet, sier rådgiveren.

Camilla Rossing er leder i Norsk Institutt for Bunad og Folkedrakt. Hun minner om at bunaden er noe du har hele livet.

– Bunaden kan gå i arv og brukes i generasjoner. Det er et kvalitetsplagg vi tar vare på og reparerer, ikke noe vi kaster vekk etter et par gangers bruk, sier Rossing.

Hun synes det er leit om folk skal få mistro til egen bunad eller stakk.

– Bunad er tradisjonshåndverk. Det er en måte å uttrykke tilhørighet til noe: familie, slekt, et sted. Det tror jeg er viktig for folk, sier Rossing.

Og hva gjelder polyester på toppen av listen, er instituttlederen heller mindre imponert.

– At polyester lever lenge er jo heller et argument mot – vi vil jo ikke ha mikroplast i naturen, sier Rossing.

Janne Gillgren støtter opp om det Rossing sier.

Polyester og andre syntetiske materialer røyter faktisk mikroplast.

– Alle materialer mister fibre, inkludert polyester. Opp til 30 prosent av mikroplasten vi finner i havet er fra polyester og andre syntetiske materialer, sier Gillgren.

Miljødirektoratet: Tror ikke PEF vil true bunaden

Seksjonsleder i Miljødirektoratet, Hege Olbergsveen, skriver i en e-post til NRK at EU ønsker bruk av felles metoder for å måle produkters miljømessige fotavtrykk, og formidle dem.

Hun skriver også at SAC vil legge frem regelverket i starten av 2022, men at arbeidet kan ta flere år samlet sett.

– Dette er et komplisert arbeid med mange tekniske detaljer. Det kan derfor være vanskelig å se hva utfallet vil bli midt i en prosess.

– Hvordan kan Miljødirektoratet forsvare at polyester, som har råolje som viktigste ingrediens, er det mest miljøvennlige?

– Forslaget fra EU-utvalget er under utarbeidelse. Syntetiske tekstiler og naturtekstiler har ulik påvirkning på miljøet. På generell basis vet vi at syntetiske tekstiler kommer best ut i noen kategorier, mens naturtekstiler kommer bedre ut i andre kategorier.

Seksjonsleder i Miljødirektoratet mener PEF-metoden ikke vil true bunaden.

– Selv om det skulle vise seg at materialene i bunaden har et høyt miljøfotavtrykk, er dette et tradisjonsrikt plagg som brukes flere ganger. Gjerne i flere generasjoner. Vi har ingen grunn til å tro at PEF vil true bunaden.

Et regelverk i utvikling

Paal Frisvold er både EU- og bunadsentusiast, og er medlem i MDGs internasjonale utvalg.

Han vektlegger at PEF er et regelverk under utvikling, og at poenget er åpenhet om materialer som benyttes i produksjon.

– Kunder skal kunne se hvordan produktet de kjøper påvirker miljøet. Når utvalget har kommet med sitt forslag, skal det igjen revideres. Det vil forundre meg om direktivet er klart alt i 2022, sier Frisvold.

Han sier samtidig det er «håpløst» om EU skal legge begrensninger på norsk bunadsproduksjon.

Så lenge den er fri for miljøfiendtlige produkter.

– Olje er ikke fremtiden

Mellom bunader, skinnsko, søljer og sjal står logistikksjef Martin Sæten bak disken hos Norske Bunader.

Han smiler, ser ned og rister på hodet når han snakker om planene EU har for den norske bunaden.

– Alt avhenger av hvilken tanke man starter med. Hvilke øyne man ser med, sier Sæten.

– EU har rett i at polyester varer lenger, men i den store sammenhengen med gjenbruk og nedbrytbarhet ...

Han tar en tenkepause.

– Jeg mener EU bommer. I Norge er ull et biprodukt. Vi holder primært sau for kjøtt, så ull er en ressurs vi allerede har. Olje er på veg ut. Olje er ikke fremtiden.

Rettelse: I en tidligere versjon av denne saken skrev vi at SAC sto for Special Areas of Conservation. Det riktige er Sustainable Apparel Coalition.