Dumpster diving

Atle Håland, Magnus Sandberg og Idunn Blom Krossøy er overrasket over hvor mye mat de finner i søppelbøttene utenfor en matbutikk.

Foto: Kristine Sterud / NRK

Vil fôre folk med mat fra søpla

Vi kaster over 350.000 tonn spiselig mat hvert år. Nå ønsker myndighetene å halvere tallet. Miljøaktivistene henter kastet mat, og lager middag ut av det.

– Dumpsterdiving er å søppeldykke. Å ta hodet ned i søppelbøtten for å finne mat som folk har kastet. Du tar det med hjem, vasker det og spiser det, forklarer Idunn Blom Krossøy.

Sammen med Alte Håland og Magnus Sandberg driver hun med søppeldykking. Cirka en gang i uken går de gjennom søppelkasser hos matbutikker etter stengetid, og tar med seg hjem mat som fortsatt er fin.

Torsdag kveld er de igjen på søppeldykk i Kristiansand. Den brune søppelbøtten flyter over av grønnsaker og frukt, noe av det fortsatt i plastemballasjen.

Se video av søppeldykkingen, og serveringen av maten hos Folkekjøkkenet:

Atle Håland, Magnus Sandberg og Idunn Blom Krossøy finner matvarer i søppeldunker utenfor matbutikker.
De tilbereder maten hjemme.
Folk som spiser maten (Folkekjøkken). Intervju med gjest (Tarik Brahmè). Intervju Håland og Krossøy.

Når man driver med søppeldykking er det ifølge gjengen viktig å bruke sansene.

– Altså, jeg skjønner jo at jeg ikke skal spise denne, sier Krossøy og holder opp en vassen og brun stangselleri.

– Men om jeg snur den, så er den helt fin på denne siden, sier hun og brekker av en kvast som hun tar med seg.

– Er dette mugg? Denne er kanskje ikke så aktuell den da, sier Alte Håland mens han inspiserer en ost.

Matsøppel

Søppelkassene bugner av frukt og grønt under kveldens søppeldykking. Noe er muggent og tydelig dårlig, mens mye ser helt fint ut.

Foto: Kristine Sterud / NRK

Mat til Folkekjøkkenet

Maten de tar med seg, er ikke bare til eget bruk. For et års tid siden startet nemlig Håland og Krossøy tiltaket «Folkekjøkken i Kristiansand».

– Vi ønsket å spise middag sammen, og vi er begge opptatt av miljø. Derfor ønsket vi å sette søkelyset på at vi har funnet så god og spiselig mat i søpla, sier Håland.

De samler venner og venners venner for å nyte et godt måltid, med mat hentet fra søppelet. Alt mellom fem og tjue mennesker pleier å møte opp.

Til vanlig låner de et stort kjøkken på Grønt Senter, men i dag er de samlet hjemme hos Håland.

Gjør det for miljøet

Håland er klar på hvorfor han driver med søppeldykking.

– Det er miljøperspektivet. Det er for å fokusere på hvor mye som blir kastet, som er helt brukbart, sier han.

For Mat er en organisasjon fra næringslivet som jobber med å redusere matsvinnet i Norge. Ifølge dem blir det kastet over 350 000 tonn spiselig mat i Norge hvert år. Dette gjelder både i industrien, handelen og hos forbruker.

Ifølge Miljøstatus.no tilsvarer det at vi kaster hver femte handlepose med mat.

Under kveldens søppeldykking, er Krossøy overrasket over mengdene de finner.

– Jeg kan ikke huske å ha sett så mye mat i søppelkassene. Vi kommer oss ikke lenger ned enn randen av bøtta, sier hun.

Søppeldykking, eller «dumpster diving», er ikke et nytt fenomen:

Konkret forslag til Stortinget

Næringskomiteen har nå til behandling et forslag fra Senterpartiet om å halvere matkastingen i Norge innen 2026. I forslaget ber Stortinget regjeringen om å utarbeide en plan for hvordan dette målet kan nås.

Ingunn Foss

Ingunn Foss er Vest-Agder representant på Stortinget, og er saksfører i høringen om å halvere matkasting.

Foto: Håkon Eliassen / NRK

– Det burde være et enkelt mål å nå. Jeg håper vi får med oss resten av partiene på Stortinget på konkrete forslag for å redusere matkastingen, sier leder og representant for Senterpartiet i næringskomiteen, Geir Pollestad.

Ingunn Foss (H) er Vest-Agders representant på Stortinget, og er saksfører i høringen om matkasting. Foss sier flere statsråder har undertegnet en institusjonsavtale med matbransjen om å jobbe sammen for å redusere matsvinn.

– Den skal foreligge frem til vi har god nok statistikk til å lage konkrete mål. Vi er på rett vei i arbeidet mot matsvinn, sier Foss.

Kulinarisk opplevelse

Tilbake på Folkekjøkkenet er Tarik Brahmè gjest for første gang. Han har ikke noe imot å spise mat han vet er hentet fra en søppeldunk.

– Jeg har aldri spist mat fra søppelet før, men det er en kulinarisk opplevelse å gjøre det, sier han, og synes det er dumt med matsvinn.

– Det er så mye mat som kastes bort, som er god nok til å fortsatt bli spist, sier han.

Folkekjøkken i Kristiansand

Folkekjøkkenet samler mellom fem og tjue mennesker hver gang. De får servert mat som er hentet fra søppeldunker.

Foto: Kristine Sterud / NRK

På sikt håper Håland og Krossøy å kunne drive Folkekjøkkenet for flere, og gjerne hjelpe til å fø hjemløse. Men de vil ikke bli et suppekjøkken.

– Vi skal ikke lage mat til hjemløse og servere dem mens de sitter for seg selv og spiser. Vi ønsker å vise at dette er mat for alle, hjemløs eller ikke. Og å skape et bånd mellom oss og de som er hjemløse kunne vært fint, sier Krossøy.

Ikke ulovlig med søppeldykking

Påtaleleder Terje Kaddeberg Skaar

Påtaleleder Terje Skaar ved Agder politidistrikt.

Foto: Thomas Sommerset / NRK

– Hadde søppelbøttene vært låst og stengt, så hadde det jo ikke vært lov, sier Magnus Sandberg, og er faktisk ikke sikker på om hans nattlige aktiviteter med søppeldykk er innenfor loven.

– Det er ikke ulovlig å gå inn på andres eiendom for å hente mat, mener Alte Håland.

Ifølge politiet er det ikke ulovlig å ta mat fra åpne søppeldunker utenfor matvarebutikker.

– Hvis det tas fra en åpen søppeldunk, så er det ikke en straffesak, sier påtaleleder ved Agder politidistrikt, Terje Skaar.

Med en gang søppeldunkene eller containerne er sikret med lås, vil det regnes som tyveri å ta matvarene, ifølge påtalelederen.

Vil heller gi bort enn å kaste

Ved Coop Mega Vågsbygd, gjør butikksjef Magne Severinsen så godt han kan for å forhindre at fin mat blir kastet.

– Vi prøver å være i forkant på holdbarhetsdatoer, og selger varer til reduserte priser for å unngå svinn, sier han.

Butikken har også forskjellige avtaler, og leverer blant annet utgåtte tørrvarer til Frikirka og Kristiansand Vineyard. Frukt og grønt med skader som ikke kan selges i butikken gis til gårder, og butikken har en egen ordning hvor de selger frosne brød til en redusert pris.

Magne Severinsen

Butikksjef ved Coop Mega Vågsbygd, Magne Severinsen liker ikke å kaste mat, selv om noe går i søppelkassen.

Foto: Kristine Sterud / NRK

– Jeg vil kaste minst mulig, og er glad vi har disse avtalene. Vi betaler en høy pris for å kaste usortert avfall, så dette er vinn-vinn, sier Severinsen.

– Det er vanskelig å sette et tall på hvor mye vi kaster, men vi har fokus på å begrense det ved å ha gode rutiner for bestilling av varer og ved å gi bort. Men noe er lett bedervelig, og det er umulig å ikke kaste noe. Vi er avhengige av å ha kvalitet på varene vi selger.

En dag i uken settes avfallsdunkene ut til henting. Severinsen vet ikke om noen driver med søppeldykking fra hans dunker.

– Det har ikke så mye betydning for meg om noen gjør det, så lenge de ikke griser ut over parkeringsplassen. Men det er jo en utfordring om man blir dårlig av det man finner i søpla.

Linn Therese Johannessen

Linn Therese Johannessen prøver å handle så fornuftig som mulig for å kaste minst mulig mat hjemme.

Foto: Kristine Sterud / NRK

– Handler fornuftig

Tallene fra For Mat viser at over 70 prosent av matsvinnet i Norge kommer fra forbrukerne selv. Linn Therese Johannessen synes ikke det er greit å kaste mat.

– Vi spiser mye restemiddag, og jeg handler ikke mat hver dag, sier hun.

– Det er mye som har lenger holdbarhet enn det som står. Kanskje man i butikken kunne satt ned prisen og hatt et slags restetorg for å få maten solgt.

Selv kunne hun ikke tenkt seg å drive med søppeldykking for å få matsvinnet ned.

– Nei, ikke så lenge jeg har penger til å handle. Så handler jeg heller fornuftig.