Unge blåser nytt liv i smia

Det klinger intenst fra tre ambolter samtidig. Tre ungdommer slår hver sin hammer mot en glødende jernstang som villig lar seg forme.

Espen, Anders og Tor har fyrt opp essen, selve ildstedet i smia, med koks. Lokalet er dekket med et tynt lag sot, det samme er gutta. Men det bryr de seg fint lite om. Her skal de dyrke kunsten å smi en fin kniv. Hva betyr litt skitt i ansiktet, da?

Smidd vindushengsler

– Vi har litt forskjellige prosjekter her, sier 16 år gamle Espen Dalen. Han har kledelige sotmerker i ansiktet, og ser strålende fornøyd ut der han svinger hammeren mens gnistene spruter.

– Sist smidde vi et øksehode. Vindushengsler har vi prøvd oss på, men det blir flest knivblader som vi prøver å bli bedre på, forteller Espen. Og forsikrer at gutta koser seg med sin relativt nye hobby.

Knivbygda Gjerstad

En eldre herre rusler rundt i lokalene og myser på de unge, ivrige arbeidskarene. Vi kommer tilbake til ham

Først skal vi få greie på hvorfor tre tenåringer på 15, 16 og 17 år har blitt bitt av basillen.

– Jeg har alltid vært interessert i kniver og smiing, sier Espen.

– Og Gjerstad er kjent for knivsmedene. Det er jo knivbygda, minner han oss om.

Med blikket rettet mot flammene og jernemnet han har liggende der, står Espens kamerat, Anders Schedin Halvorsen. Han forteller at det hele startet hjemme i hans garasje.

Da de to guttene skulle lage sin første kniv, fant de fram en stålplate som de gikk løs på med en vinkelkutter.

Fikk låne en ekte smie

Det var litt kleint, og det funka ikke helt, forteller Anders smilende.

– Da fant vi ut at vi skulle lære oss ordentlig å smi, og ble enige om at vi tar og spør på Holmen om vi kunne få lov til å låne smia her, da. Og det fikk de.

Gamleordføreren Kjell Trygve Grunnsvoll drev inntil nylig asylmottak på Holmen gård for Omsorgspartner Vestfold. Han åpnet den ubenyttede smia for ungguttene, og dermed var knivbygdas fremtidshåp sikret gode arbeidsforhold.

Noe far til Anders setter stor pris på.

– Det betyr veldig mye at de samles og har noe å gjøre, sier Hans Kristian Halvorsen. Han synes guttenes hobby er så verdifull at han gjerne kjører dem til smia. – Det er et veldig fint håndverk å lære seg. Det å lære seg å bruke fingrene i dag er nyttig på alle måter, mener han.

Samarbeider

– Det er veldig bra å lære seg samarbeid med andre på denne måten, mener han. Og samarbeid må til for å få hamret ut et knivemne på den mest effektive måten. Mens Espen Dalen kniper emnet med tanga, står Tor Ulltveit-Moe og Anders Schedin Halvorsen med hver sin slegge og denger løs på noe som skal bli et damaskusmønstret knivblad.

Tor tar tak i damaskusemnet og forklarer hva som gjør dette spesielt.

– Denne er først dratt ut, så vridd og deretter brettet over, sier han. Mønsteret er nytt for gutta, så de er spente på resultatet. Det blir ikke ferdig i kveld, noe som betyr at det venter flere arbeidstimer en annen kveld, før det spesielle mønsteret trer fram.

– Vi er veldig spente på dette, og vi tror det kan bli et veldig fint blad, sier han.

– Utdøende rase

Rett bak guttene står den tidligere nevnte eldre mannen med skipperlue og hendene godt plantet i lommene. Det er Nils Grantangen, én av to knivsmeder som fortsatt er aktive i knivbygda Gjerstad, ifølge ham selv.

Han mener knivsmedene er en utdøende rase. Hadde det ikke vært for at ny pust for tida blåser liv i flammene, bokstavelig talt.

– Det er veldig moro at de driver med dette, sier han. – I stedet for å sitte å trykke på knappene på en telefon eller. Han rister på hodet, og gir med det uttrykk for hva han synes om skjermbruken til enkelte.

– Selv har jeg alltid likt å ha noe i fingrene å jobbe med, forteller pensjonisten.

– Jeg har vært pensjonist i snart 17 år nå, og det har ikke vært en dag uten at jeg har hatt noe å gjøre, forsikrer han.

– Jeg kan gå ut og banke og slå eller sitte og slipe litt. En har utrolig mye moro med det, sier Grantangen. Sikker i sin sak på at de tre unge guttene som er i full aktivitet bak ham også vil nyte godt av en hobby i mange år framover.