Fra døpefont til Buddhas alter

I en sofakrok hjemme i Kristiansand sitter Thea Maria Karlsen (14) og smiler og ler. Hendene har funnet en rolig rytme i håndarbeidet hun har i fanget.

I slutten av april skal den norske jenten konfirmere seg buddhistisk

– Det begynte jo med at storesøsteren min ble buddhist, og jeg synes det var veldig fascinerende og interessant. Det er jo litt uvanlig, smiler hun.

Thea er døpt i den norske kirken og forteller at hun tidligere har vært troende kristen. Det var først og fremst søsteren og moren som introduserte henne for buddhismen.

– Etter hvert fulgte jo moren min med. Det virket bare så utrolig fascinerende, så da tenkte jeg at nå melder jeg meg ut av kirken, og så gir jeg dette et forsøk, forteller Thea.

Fornorsket tradisjon

Konfirmasjonen holdes i Den norske sotozen buddhistordens tempel i Kristiansand. Her er stemning lett og latteren løs når det skal øves gjennom konfirmasjonsritualene før den store dagen.

Såzen Larsen Kusano er kledd i svart munkedrakt med gul overkappe. Han er barbert på hodet og barbeint. Han er også nordmann, født og oppvokst i Songdalen.

– Buddhistisk konfirmasjon er det første gang vi gjør i Norge, så det kan jo bli spennende, forteller munk og buddhistprest Såzen med et smil.

Såzen kan bekrefte at det hvert fall er første gang Den norske sotozen buddhistorden holder konfirmasjon i Norge. Han påpeker at det finnes mange tradisjoner innen buddhismen, også i Norge, og at det derfor er vanskelig å vite om det finnes flere som har konfirmert seg buddhistisk i landet tidligere.

I Den norske sotozen buddhistorden er det medlemmer i 17 av landets fylker. Hvor mange som kaller seg buddhist i Norge er vanskelig å si med sikkerhet. På snl.no forklares dette med at det avhenger av hvordan man vil definere det å være buddhist. Statistisk sentralbyrå har oversikt over alle registrerte buddhister i Norge (se diagram).

Det var i Japan at Såzen først kom i kontakt med zenbuddhismen. Etter flere år i kloster og i lære har han oppnådd titlene munk og buddhistprest som gjør at han nå kan konfirmere Thea.

I tillegg kan han også holde flere andre seremonier som vi kjenner fra norske tradisjoner.

– Vi bruker betegnelser som buddhistprest, vigsel, konfirmasjon og tempel fordi vi er i Norge, vi er nordmenn og vårt liturgiske språk er norsk. Fremfor alt er det fordi folk forstår disse begrepene, forklarer Såzen.

– Mange vil kanskje koble disse begrepene til kirken?

– I dag er det vel ingen som kobler humanetisk konfirmasjon til kirken. Og når de hører begreper som en buddhistisk vielse eller en buddhistisk konfirmasjon så forstår folk at det er buddhistisk, mener Såzen.

Viktig å markere

Thea konverterte til buddhismen for to år siden. Ideen til å konfirmere seg i tempelet kom hun på av seg selv.

– Jeg kjenner ingen og har heller ikke hørt om noen som har gjort dette tidligere nei, ler Thea.

Hun forteller at religion er viktig for henne, og at hun også ser på konfirmasjonen som en viktig tradisjon for å markere overgangen fra liten til nesten voksen.

– Jeg har jo tenkt på å ha borgerlig konfirmasjon, men det blir liksom litt kjedelig og hverdagslig, legger hun til med et smil.

Det er ikke til å legge skjul på at Theas konfirmasjonsdag blir noe utenom det vanlige. Familien virker positive, men også litt overrasket over valget, blir vi fortalt.

– Både venner og familie er veldig nysgjerrige. De virker litt spente, ler Thea, og sier videre at også hun er spent på den kommende konfirmasjonsdagen.

Før dagen kommer er det mye som skal læres. På jenterommet i Kristiansand ligger tekster om Buddha lett tilgjengelig, og konfirmanten kommer heller ikke utenom et arbeidshefte med oppfølgingsspørsmål.

– Hva er det beste med buddhismen?

– Det er jo det med at det er så jordnært og at det er så lærerikt, sier Thea.

Støtte og nysgjerrighet

Moren til Thea, Betty Anne Nielsen, konverterte selv til buddhismen i januar 2013. Hun forteller at det blant annet var debatten rundt vielse av homofile som gjorde at hun til slutt meldte seg ut av kirken.

Betty støtter datterens valg og beskriver Thea som viljesterk og modig.

– Konfirmasjon mener jeg er noe ungdommene selv skal bestemme om de vil eller ikke, sier Betty.

Hun forteller at Thea fikk flere alternativ i forkant, men at hun viste liten interesse for både borgerlig konfirmasjon og familiefest uten seremoni.

– Plutselig en dag sa hun: «Mamma, kan ikke jeg konfirmere meg i tempelet egentlig? Kan ikke jeg ha buddhistisk konfirmasjon?», og så måtte vi jo bare høre med Såzen og han synes det var kjempespennende, forteller Betty.

Moren forteller at familien virker positive til Theas valg.

– Ja, de sier «så gøy, så kult, så spennende», smiler Betty.

Seremonien

– På selve konfirmasjonsdagen skal vi først ha seremoni i tempelet med familie til stede. Og så skal vi ha selskap her etterpå med mat, kake og gaver, forklarer Betty.

– Thea skal ikke ha kappe, hun får en konfirmasjonskrage i gulfargen fra det buddhistiske flagget. Ellers er det ikke noen spesiell kleskode, og alt det andre er som en vanlig konfirmasjon, forteller moren.

Buddhistprest Såzen Larsen Kusano har lagt ned tid i planleggingen av konfirmasjonen som skal holdes 30. april. Han forteller at ritene er hentet fra gamle japanske tradisjoner, men at han har vært med på å presentere dem på norsk.

– I vår japanske sotozen-tradisjon som er flere hundre år gammel så ligger det tradisjon for det vi kaller et overgangsrite fra ungdom til nesten voksen. Hvordan seremonien ble til, hvordan ritene ble til, oppstår i en kulturell sammenheng, gjerne utviklet over lang tid, forklarer Såzen.

Han forteller også at det ikke er så vanlig at konfirmantene får undervisning på forhånd i den japanske tradisjonen, men at de har valgt å gjøre det i Norge for å følge norske tradisjoner.

– Hva skjer under selve seremonien?

– Konfirmasjonsritualet starter med slag på klokken hvor familie og venner er til stede, som vi kjenner fra andre tradisjoner, og konfirmanten vil stå i sentrum mens jeg vil stå bak alteret her, sier Såzen og viser hvordan ting vil bli plassert i tempelet på selve konfirmasjonsdagen.

– Så vil vi lese fra skriften, det vil ofres røkelse og så vil det gjøres en velsignelse. Det hele avsluttes med en lovsang som kalles "Fredfull, fredfull", forteller buddhistpresten.

Kreativ jente

På fritiden bruker Thea mye tid på å tegne og male. Hun er også glad i å sette opp frisyrer, noe hesten Baltus har fått erfare.

– Jeg har holdt på med hester siden jeg var tre år gammel. Jeg begynte å ri på små ponnier før jeg tok ridekurs, forteller Thea mens hun fletter manen til Baltus.

Søndag er stalldag for Thea og moren. Hver uke reiser de to bort for å stelle for Baltus og ri turer i området, året rundt og uansett vær.

Hesten Baltus er gammel og i stallen steller Thea tålmodig for ham.

Hun forteller at hun gjerne bruker meditasjon i perioder med mye skolearbeid og prøver.

Utenfra kan man kanskje ikke se så mange tegn på at Thea har konvertert, men det er tydelig at det å få konfirmere seg buddhistisk er viktig for henne.

– Ja det er stort, avslutter hun.

Sosialt press

Professor ved institutt for religion, filosofi og historie på Universitetet i Agder, Ida Marie Høeg, har forsket på religion- og livssynsmangfoldet i Norge. Hun forteller at de fleste norske ungdommer konfirmerer seg.

– Den aller viktigste årsaken til den store oppslutningen er at det er det vanlig å gjøre. Det er det vanlige å velge et tilbud. Det uvanlige er å ikke bli konfirmert. Det handler om tradisjoner og et sosialt press, sier Høeg.

Professoren forteller at den samme tradisjonen gjelder i Finland og Danmark, men at trenden har snudd i Sverige. Der har konfirmasjon blitt for de spesielt interesserte, og det allmenne i konfirmasjonen er ikke lenger til stede, legger hun til.

– Det er vanlig i mange kulturer og religioner å markere overgangen fra barn til voksen. Mange av disse overgangsritualene er forankret i religion, hvor man går fra å være umyndig til et myndig religiøst medlem av et samfunn eller en gruppe.

Høeg sier at flere tilbud, som er tilpasset norske tradisjoner og norsk kultur, gjør at det er lettere for ungdommene å finne noe som passer dem.

– Flere religiøse grupper som tradisjonelt sett ikke har hatt konfirmasjon, velger nå å svare på trenden ved å gi et tilbud til sine medlemmer, forklarer Høeg.

– Er det en bra trend?

– Jeg synes det er veldig positivt at ungdommene får muligheten til å velge konfirmasjonsopplæring, og at det legges vekt på at det skal være åpent. Man kan også velge å ikke fullføre konfirmasjonen. Da blir det mer som et kurs i religion eller livssyn, uten at ungdommene forplikter seg til noe mer, forklarer hun.

• Les også: Hvor sterkt står kristendommen i Norge i dag?
• Les også: Bred støtte for å beholde kristne helligdager

​