NRK Sørlandet i alle kanaler.

Redaksjonelt regnskap for NRK Sørlandet

Her får du et innblikk i NRK Sørlandets arbeid og virke i 2015.

INNHOLDSOVERSIKT:

1. Høydepunkter – Dette er vi stolte av
2. Etikk – de vanskelige valgene
3. Dette er NRK Sørlandet
4. Vårt publikum – hvem er dere?
5. Hva gjorde vi i 2015?
6. Valg 2015. Hva gjorde vi i vår region?
7. Hva gjorde publikum?
8. Hva NRK Sørlandet ønsker å være

1. Høydepunkter – Hva vi er stolte av

Når vi skal oppsummere året som gikk er det viktig for oss å vise mangfoldet av redaksjonelt arbeid, men det er umulig å få med absolutt alt vi har gjort. Derfor har vi gjort et utvalg av saker fra alt det som ble publisert i 2015.

Ekstremvær: Allerede i januar skyldte ekstremværet «Nina» inn over landsdelen og forårsaket omfattende skader. Forsikringsselskapet If fikk alene innmeldt over 2000 skader. På Hovden dekket vi bredt snøraset som ødela hytter og førte til evakuering av beboere. Våren ble ekstremt snørik i høyfjellet. Småsamfunn i indre bygder ble innesnødd i dagevis og tak måtte gi tapt for de enorme snømengdene. Så sent som i juni sendte NRK Sørlandet direkte fra Brokke – Suleskardveien hvor det fremdeles var en gigantisk vegg med snø. I juni regnet ekstremværet «Petra» fra seg spesielt i Aust-Agder slik at en rekke vassdrag gikk over sine bredder og førte til skader på ca. 100 private hus og 20 bedrifter. Kitron i Arendal måtte stenge og sende hjemme 430 ansatte da vannet flommet inn i kjelleren. Det samme måtte bryggeriet Nøgne Ø.

Gå til forsiden

Slik herja «Synne» på Sørlandet

Oversvømmelse i Kvinesdal

Slik herja «Synne» på Sørlandet

9 bilder

    Det verste var likevel ikke over. Ekstremværet Synne feide inn over Sørlandet i desember og skrev seg inn i historien som en 200-årsflom. Veier og broer for over 100 millioner ble ødelagt. Under flommen bemannet vi kraftig opp og hadde ekstra nyhetssendinger på radio. Vi sendte direkte-TV på nett hvor folk ble vitne til at bygninger ble tatt av vannmassene. NRK var også til stede da kronprins Haakon hadde et følelsesladet møte med flomrammede Feda-beboere som mistet eiendommer og fikk satt livet på hodet i førjulsstria.

    Rapport fra Myklevatn i Valle. Pål Arnfinn Haugen

    Feilbehandling: Helsetilsynet gjennomførte i fjor vår et tilsyn som avdekket at en rekke pasienter hos en fastlege i Vest-Agder var blitt feilbehandlet. Samtidig viste det seg at flere av pasientene ikke visste at de var feilbehandlet fordi lovverket ikke pålegger Statens helsetilsyn å informere om funnene. NRK Sørlandet valgte å sette saken på nasjonal dagsorden og løftet pasientombudets kamp for å gi pasienter rett til å bli varslet når det avdekkes feilbehandling under tilsyn. Redaksjonen har hatt mange saker om teamet, og det ender trolig med en presisering/endring av loven.

    Landstrøm: Like før inngangen til 2015 ble Color Lines danskebåt Superspeed koblet til landstrøm i Kristiansand havn. Omtrent samtidig ble det første offshorefartøyet koblet til landstrøm i Kongsgårdbukta. Tiltakene har ført til betydelig reduksjon av både støy- og miljøforurensning. Men fremdeles bruker eksempelvis et stort cruiseskip ifølge Bellona 30 tonn drivstoff per døgn når det ligger til kai i Kristiansand. Forurensingen tilsvarer utslipp fra 13 000 biler – hver dag. I starten av 2015 ble det innført strengere krav til med hensyn til reduksjon av svovel fra cruiseskip. Med dette bakteppet satte vi temaet på dagsorden og lagde en rekke saker. Saken har vakt politisk oppmerksomhet. Klima- og miljødepartementet opplyser at det skal lages en helhetlig plan for økt brukt av landstrøm i norske havner.

    
Flere flomramede i Kvinesdal er kritiske til kommunens håndtering av ekstremværet Synne, seks uker etter flommen.
Mange frykter egen sikkerhet, og savner flomvarsling.

    Baneheiasaken: Høsten 2014 fortalte NRK Sørlandet at psykologen til barnedrapsdømte Viggo Kristiansen var satt under tilsyn etter at det ble kjent at han mente klienten var uskyldig dømt. Saken ble fulgt opp gjennom en rekke artikler, radio- og tv-innslag i 2015. Fagetisk råd i Norsk psykologforening konkluderte med at psykologer har både hadde rett og plikt til å si ifra hvis man mener klienten er uskyldig. Fylkesmannen kom også fram til at kravet til forsvarlighet i helsepersonelloven ikke var brutt. Ved inngangen til 2015 kunne også NRK Sørlandet avsløre at barnedrapsdømte Jan Helge Andersen var et steg nærmere et liv i frihet da han ble overført til hjemmesoning.

    Sport: 2015 ble et begivenhetsrikt år i sportsverden, kanskje spesielt for håndballherrene i ØIF Arendal som sikret seg både cup- og seriegull. Bragdene fikk stor plassering på alle våre plattformer og ble dekket gjennom eget cupmagasin.

    ØIF norgesmester

    Sørlendingene trakk det lengste strået i det som ble en svært jevn håndballkamp, og sikret historisk NM-tittel.

    Foto: Bøe, Torstein / NTB scanpix

    Høsten 2015 ble et merkeår innen sørlandsfotballen. I november ble det klart at Kampen om Sørlandet var et faktum. 1. divisjonslaget Jerv og eliteserieklubben Start barket sammen i tidenes kvalifiseringskamper i henholdsvis Kristiansand og Grimstad. Under våre direktesendinger på nett-tv og radio kunne publikum få oppleve at Start gikk seirende ut av oppgjøret og slapp tronebytte. Fjoråret var også preget av flere dramatiske trenerbytter som ble dekket i våre nyhetskanaler. Det samme ble den historiske kampen i mai hvor Vipers Kristiansand banket håndballaget Larvik for første gang på 15 år.

    Eksempler på saker vi har satt på nasjonal dagsorden:

    • En sak som vakte oppsikt i 2015 var historien om cateringfirmaet tilhørende Bibelskolen i Grimstad som opplevde å miste kunder fordi bedriften har en kristen verdiforankring. At saken fikk nasjonal oppmerksomhet vises også i nettalene som forteller at saken ble lest hele 183.000 ganger og høstet nesten 5000 kommentarer i sosiale medier.
    • Det skapte oppmerksomhet da kriminalsjefen i Agder politidistrikt gikk ut NRK Sørlandet og hevdet at politiet flere steder i landet pynter på kriminalstatistikken for å fremstå som flinke til å oppklare saker.
    • Fra politiverden satte vi også søkelys på at Norges Politiidrettsforbund mener det haster å få politiet i bedre form som følge av økt terrorfare. En undersøkelse viste nemlig at omtrent alle politifolk var i dårligere form 16 år etter at de gikk ut fra Politihøgskolen.
    • Saker om dyr er godt likt. Både kamel og tigerfødsel, sjiraffdrap samt jerv og panda på flukt ble godt lest nasjonalt. Det samme gjorde saken om at dyrepasserne i Dyreparken ba folk om å slutte å erte løvene. Saken ble heftig delt i sosiale medier og kommentarfeltet på nett kokte.
      Pandaen Adrian funnet med ring

      Her blir pandaen Adrian funnet i et tre.

      Foto: Rolf Arne Ølberg
      Løve angriper barn Dyreparken

      Dyreparken har problemer med besøkende som erter løvene.

      Foto: Tipser
    • I mai kunne vi fortelle at fagfolk håper verdens største ugle snart kan fjernes fra den såkalte rødlista fordi et prosjekt med utbedring av kraftstolper hindret at mange hubroer dør av å få strøm i seg.
    • I september kunne vi fortelle at Sørlandet sykehus fikk kritikk etter at et spedbarn døde ved barselposten på kvinneklinikken i Kristiansand. Helsemyndighetene mente årsaken til dødsfallet skyldtes blant annet mangel på næring. Granskingen av dødsfallet avdekket flere bekymringsforhold.
    • Sykehusstriden på Sørlandet har også i 2015 gjort seg gjeldende i våre nyhetssendinger og artikler. I april ble det kjent at nyfødtposten i Arendal ble lagt ned. Frykten for nedleggelse av hele barneavdelingen og det akuttkirurgiske tilbudet i Arendal fikk også nasjonal oppmerksomhet gjennom aksjoner og krav om ny sykehusledelse. På et tidspunkt holdt det politiske samarbeidet i Sørlandsbenken på å briste og helseminister Bent Høie måtte offentlig dempe støyen.
    • Vi har også fortalt om en forsker ved Sørlandet sykehus som tok med amputerte kroppsdeler hjem og lagret bestanddelene i egen fryser da han ikke stolte på at sykehuset ville ta godt nok vare på forskningsmaterialet.
      Tina-saken

      Tina-saken kom igjen på agendaen høsten 2015 da politiet fikk inn nye tips i saken.

      Foto: NRK/Privat
    • Den såkalte Tina-saken fikk ny oppmerksomhet høsten 2015 da en lyngdalsmann hevdet å sitte med detaljer om det uoppklarte drapet. NRK Sørlandet innledet samarbeid med NRK Rogaland og nyhetsdivisjonen i Oslo som resulterte i en rekke nyhetssaker som fikk nasjonal oppmerksomhet og ble referert av andre nyhetskilder.
      Anna Kristine Lysnes Larsen

      Anne Kristine Lysnes Larsen møtte mange barn i flyktningecampene og ble intervjuet av NRK Sørlandet.

      Foto: Privat
    • Sørlandet ble rammet av tre drap i 2015. I mai ble Joakim Ophaug Røksland fra Mandal drept av en medelev. I august ble en åttebarnsmor drept av sin ektemann i parets bolig i Songdalen. Bare en måned senere innrømmet en 14-åring og ha drept jevngamle Alma Gabriela Knutsen. Jenta døde som følge av drukning i Søgneelva.
    • Oppsigelsene i oljerelatert virksomhet har også vært gjenstand for mange artikler og nyhetsinnslag. Blant annet da det ble klart at Sørlandets største private arbeidsgiver, National Oilwell Varco, valgte å si opp 1500 ansatte og innleide.
    • Flyktningkrisen har også blitt satt på dagsorden en rekke ganger. Leserne fikk blant annet et møte med flere Sørlendinger som har dratt til Lesvos for å hjelpe flyktninger i nød.
    • Av og til kan også helt uviktige saker i manges øyne få stor oppmerksomhet. Sånn som saken om en svevende stein i Åseral som ble lest nesten 150.000 ganger på nett.
      Historien om Embret Henock Haldammen, som lider av en sykdommen lymfatisk malformasjon

    Innovasjon:

    Tett på:

    I mai gikk startskuddet for en journalistisk nyvinning hos NRK Sørlandet. Programserien «Tett på» sendes på nett og gir seeren et møte med alt fra kjente og fargerike mennesker, til personer med spennende eller sterke historier. Først ut var Sørlandets ukronede humorkonge, Rune Andersen. Serien har blitt godt tatt imot. Innslaget om John Lien som delte sin oppveksthistorie er lest av 43.000.

    SOME-videoer:

    NRKs strategi for sosiale medier er at vi skal publisere innhold der folk er og engasjere dem i store og små digitale fellesskap. En viktig ingrediens i dette arbeidet har i løpet av 2015 vært å produsere videoer skreddersydd for sosiale medier. Det innebærer ofte korte videosnutter som er tekstet slik at brukeren kan få en opplevelse av innholdet uten å ha på lyd.

    Musikkvideo:

    Vi har også produsert en rekke musikkvideoer i 2015 som har hatt god visning i sosiale medier. Produksjonen er enkel med kun én fotograf og én lydmann, men vi er likevel svært fornøyd med sluttresultatet. Flere av videoene har hatt tusenvis av visninger Facebook som står for den desidert største trafikken.

    Akademiet:

    Å engasjere og rekruttere unge mennesker til å konsumere nyheter er en utfordrende oppgave for alle redaksjoner. I NRK Sørlandet ønsket vi å lage et nettkonsept skreddersydd for en ung leser- og seergruppe. Det endte opp med åtte programmer i nettserien «Gamedate» hvor kjente sørlandspolitikere ble utfordret på sine politiske standpunkt mens de kjørte bilspill. Konseptet ble utviklet i samarbeid med elever og lærere ved Akademiet i Kristiansand.

    (Saken fortsetter under bildet.)

    Gamedate gruppebilde med logo

    Dette er elevene som lager Gamedate. Fra venstre bak: Embret Haldammen, Andreas Kleivset, Julian Opedal, Eline Ødegård og Kaisa Løchen. Foran sitter programleder Casper Lehland, Julie Øvland, Joel Kristiansen, Janne Theodora Wikstøl og Markus Myhren.

    Foto: Akademiet

    2. Etikk – de vanskelige valgene

    NRK ønsker å holde en høy etisk standard i vårt redaksjonelle arbeid. Publikum skal vite at NRK jobber i tråd med pressens etiske regler, og intervjuobjekter og andre kilder skal føle trygghet for at de blir behandlet redelig i sakene vi lager. Derfor er det også et årlig mål for NRK at vi ikke skal bli felt i Pressens Faglige Utvalg (PFU) for dårlig faktasjekking, manglende eller mangelfull imøtegåelse av påstander som blir framsatt eller uklare premisser for medvirkning i sakene.

    I 2015 har NRK blitt felt for mange ganger i PFU. Utvalget har behandlet i alt 15 klager mot NRK, der seks av klagene har endt med fellelse og fire med kritikk av NRKs journalistikk. Til sammenligning ble NRK felt i kun to saker i 2014, i to klager knyttet til identifisering av intervjuobjekter. NRKs distriktskontorer ble felt eller fikk kritikk i fire saker.

    Ny etikkredaktør

    I 2016 vil NRK intensivere arbeidet med redaksjonell etikk. Vi har nylig opprettet en stilling som etikkredaktør, og i løpet av første halvår starter vi et nytt program for opplæring i redaksjonell etikk. Samtlige redaksjonelle medarbeidere i NRK skal gjennomgå kurset med tilhørende oppfølging.

    Per Arne Kalbakk

    Per Arne Kalbakk, etikkredaktør.

    Foto: Anne Liv Ekroll / NRK

    Det aller viktigste bidraget til høy presseetisk standard er høy bevissthet om presseetikk i det daglige arbeidet. Gjennom året har NRKs redaksjoner kontakt med hundrevis av intervjuobjekter og enda flere lisensbetalere som har synspunkter på journalistikken vår, enten gjennom NRK Publikumsservice eller direkte til de ulike redaksjonene. Svært mange klager blir løst ved at grunnlaget for saker blir forklart, eller ved at tilbakemeldinger fra publikum bidrar til at eventuelle feil og unøyaktigheter blir rettet opp.

    Kringkastingsrådet

    Publikum kan også sende inn klager og synspunkter på NRKs programvirksomhet til Kringkastingsrådet. Rådet består av 14 medlemmer oppnevnt av Stortinget og regjeringen, og har som oppgave å drøfte og uttale seg om hovedlinjene for programvirksomheten i NRK. Gjennom diskusjon av klagesakene bidrar rådet til refleksjon om redaksjonelle valg og prioriteringer, også på etikkområdet.

    Stor tillit til journalistikken

    NRKs årlige profilundersøkelse viser at publikum har svært høy tiltro til NRKs journalistikk og vurderer den som pålitelig. Over 90 prosent av de spurte i NRKs profilundersøkelse mener at NRK oppfyller sin ambisjon om å sende troverdige nyhets-, informasjons- og dokumentarprogrammer. Hvis NRK skal opprettholde en slik posisjon er det avgjørende viktig at vi holder en høy etisk standard i vårt redaksjonelle arbeid. I en tid hvor sosiale medier bidrar til at nyheter og påstander kan publiseres uten filter av alle og enhver, er det viktigere enn noen gang at en allmennkringkaster framstår som en troverdig og pålitelig formidler av nyheter og annen informasjon.

    Det er snart fire år siden NRK Sørlandet sist ble dømt i PFU. Les mer.

    3. Dette er NRK Sørlandet

    NRK Sørlandet har hovedkontor på Tangen i Kristiansand, men også lokalkontorer i Arendal og Farsund. Fire medarbeidere «sogner» til arendalskontoret, mens én medarbeider har arbeidssted i Lister.

    Sommerradio, NRK Sørlandet
    Foto: Leif Dalen / NRK

    Alle TV-sendingene kringkastes fra kontoret i Kristiansand, mens både morgensendinger, ettermiddagssendinger og nyhetsbulletiner på radio sendes flere ganger i uken fra kontoret i Arendal.

    Distriktskontoret produserer distriktssendinger i NRK P1 tre timer om morgenen og tre timer om ettermiddagen. I tillegg har vi nyhetsoppdateringer hver time mellom kl. 6 og 17 på hverdager, og mellom kl. 8 og 12 på lørdager.

    Distriktskontorets fjernsynssendinger på NRK1 går alle hverdager kl. 18.45 – 18.58, og mandag til torsdag kl. 20.55–2100.

    NRK Sørlandet har 47 faste årsverk per januar 2016. Distriktskontoret har redusert bemanningen med seks årsverk i løpet av 2014 og 2015 som følge krav om effektivisering. Toppledergruppen vedtok i desember 2014 at NRK skal være 3.500 ansatte ved utgangen av 2015.

    Oppsummering av nyhetsåret 2015 på Agder

    Programledere for NRK Sørlandets julesending i fjor var Tom Nicolai Kolstad og Liv Eva Welhaven Løchen.

    4. Vårt publikum – hvem er dere?

    Bortimot ni av ti nordmenn bruker ett eller flere av NRKs tilbud en vanlig dag. Det gir NRK en helt unik posisjon i det norske medielandskapet.

    Radio og TV er fortsatt bærebjelkene i oppslutningen, men tilbudet på nett og mobil er nå like viktig, spesielt blant de under 50 år. Nye teknologiske muligheter og endrede medievaner utfordrer NRKs tradisjonelle måte å tenke publisering på. Det er nødvendig med bredere publisering i tradisjonelle kanaler, og det er viktig å utnytte mulighetene på internett og deling i sosiale medier.

    NRK Sørlandet - hovedkontor i Kristiansand

    NRK Sørlandets hovedkontor på Tangen i Kristiansand.

    Foto: Jon-Annar Fordal / NRK

    Nettbruk via mobiltelefonen vokser blant annet betydelig. Rundt 1,1 millioner bruker NRK på nett og mobil hver dag. Nettbruken via mobilen vokser fortsatt betydelig i befolkningen og NRK henger med i veksten. Yr på mobilen utgjør fortsatt den aller største delen av trafikken til NRK, men NRK vokser mer på innholdet ellers, for eksempel forsiden. Nesten 800 000 bruker NRKs tilbud på nett utenom Yr på en eller annen skjerm hver dag.

    Aldersgruppen fra 50 år og oppover er den desidert største forbrukeren av NRKs innhold med en dekningsgrad på 95 prosent. Men NRK treffer også godt yngre aldersgrupper. I gruppen 12–19 år bruker 68 prosent av befolkningen NRK, mens i gruppen 20–29 år bruker 76 prosent oss hver dag.

    5. Hva gjorde vi i 2015?

    Radio og TV:

    Distriktsradioen på Sørlandet har i mange år hatt stor og stabil oppslutning, men i 2015 har oppslutningen hatt en svak synkende tendens. Snaut 35 prosent av Sørlandets befolkning er daglig innom vårt tilbud som sendes både fra Arendal og Kristiansand.

    Med sin tilstedeværelse og avdelinger landet rundt har NRK en viktig beredskapsrolle i forhold til å opplyse og informere folket når store alvorlige hendelser inntreffer og utvikler seg.

    Radioens største kanal, NRK P1, og hovedkanalen på tv, NRK1, spiller sentrale roller i denne beredskapen, og det ryddes plass når nyhetsbildet krever det eller når informasjonsbehovet er stort.

    Shaimaa hopper av glede.

    NRK lagde flere reportasjer med asylbarnet Shaimaa i 2015.

    Foto: Anne Wirsching

    Distriktskontorene kan overstyre NRK P1s sendinger med regionalt innhold når det er behov for det. Dette gjorde vi ved flere anledninger i løpet av 2015. Under ekstremværet Synne tok NRK Sørlandet over sendenettet og kjørte ekstraordinær sendinger for å oppdatere innbyggerne om uværet.

    Den historiske kvalifiseringskampen høsten 2015 mellom Jerv og Start er et annet eksempel på en hendelse hvor vi tok over P1 og hadde sending direkte fra fotballoppgjøret.

    Vi opplever at direkteintervjuer og direkterapporter fra steder der historien skrives her og nå skaper levende og gode radio- og TV-øyeblikk. NRK Sørlandet legger derfor stor vekt på å være ute med direktereporter i sendingene for å skildre hendelser på nært hold.

    Brannen som oppstod i Posebyen i desember i fjor er et eksempel på en hendelse hvor vi var tidlig på plass og fikk inn både direkterapporter til radio og levende bilder til TV og nettsiden.

    Brann Holbergsgate Posebyen Kristiansand flammer vindu

    Brann i Posebyen i Kristiansand.

    Foto: Thomas Sommerset / NRK

    Vår direktereporter ønsket også asylbarnet Shaimaa velkommen da hun landet på Kristiansand lufthavn Kjevik etter at regjeringen snudde og ga familien midlertidig oppholdstillatelse.

    NRKs politiske medarbeider Svein Sundsdal leverer mye innhold til våre nyhetskanaler på sine reiser rundt omkring på Sørlandet med mikrofon, pc og gjerne et kamerateam på slep. I 2015 har han levert utallige nyhetsmeldinger, direkterapporter både på tv og radio. Sentralt i fjor stod blant annet valg, kommunesammenslåing, veibygging og tiggeforbud.

    Håvard Raustøl klassequiz

    Klassequizens quizmaster er Håvard Raustøl.

    Foto: Asbjørn Odd Berge

    Klassequizen er en stor regional- og riksproduksjon for NRK Sørlandet på radio – og etter hvert TV. Konseptet startet i NRK Sørlandet i 2010, og i 2012 ble Klassequizen et nasjonalt prosjekt. Hele tiden har Klassequizen vært driftet fra kontoret i Kristiansand, og det er masse logistikk for hele landet som drives fra vårt distriktskontor.

    Til sammen er det omtrent 450 skoler med i hele landet, og oppmerksomheten og interessen er stor. På Sørlandet ligger vi stabilt på omtrent 40 skoler per sesong.

    I 2015 var det femte sesongen på Sørlandet, og tredje gangen at hele landet var med på Klassequizen. Bakgrunnen for prosjektet var kort fortalt å vise fram ungdomsskolen og ungdommer på en positiv måte. Dessuten er quiz på 10. klassetrinn såpass utfordrende at spørsmålene er brukbare også for lyttere.

    Spørsmålene til hele konkurransen har hele tiden blitt produsert av vår «quizmaster» Håvard Raustøl. Fjorårets nasjonale finale hadde nesten 900 000 seere på NRK1. Også her var Sørlandet tungt inne i prosjektet. (Årets finale går på NRK1 lørdag 14. mai klokka 19.55, også i år med Selda Ekiz som programleder.)

    Charlotte Amalie

    Flere sørlandske artister har sin første opptreden i media på Sørlandsscenen. Dette er Charlotte Amalie fra Kristiansand.

    Foto: Janne Aateigen / NRK

    SørlandsScenen er et musikalsk radio- og tv-konsept som kontoret er stolt av. I fjor fikk lyttere, seere og lesere et møte med 37 artister som ga ut ny plate med påfølgende anmeldelse dagen etter. I tillegg laget musikkjournalist Janne Aateigen 20 innslag med lokale artister i forbindelse med singelslipp eller konsert. Det ble også laget en 15–20 radio- og tv-reportasjer fra konserter og festivaler som Heimover i Åmli, Canal Street i Arendal, Skal festival i Grimstad, Hunsfest i Vennesla og Dark Season i Kristiansand.

    Flere innslag fra SørlandsScenen med artister som synger på morsmålet har også blitt sendt i Norsk på Norsk i riksdekkende radio. Å dekke sørlandsk kunst og kulturliv er en viktig del av oppdraget.

    Møte med en ung kunstner som lenge har drømt om å stille ut, når hun åpner sommerutstilling i det hun kaller Norges kuleste utstillingsrom, på Vigelandmuseet i Oslo.

    NRK Sørlandet står for en hyppig produksjon av innhold som, i tillegg til å bli sendt i våre lokale sendinger, deles med de andre distriktskontorene. Et eksempel på dette er serien «Livet i fjæra» sendt på radio og publisert på nett i sommer. Denne var det også mange av de andre distriktskontorene som benyttet i sine sendinger og er et av en rekke eksempler på innhold som lages på Sørlandet og som når store deler av resten av landet.

    I løpet av fjoråret hadde vi innslag på Norge i dag flere ganger i uka, og innslag på Dagsrevyen i snitt én til to ganger hver uka. I løpet av fjoråret leverte vi i tillegg nærmere 20 innslag til Norge Rundt-redaksjonen.

    NRK Sørlandets TV-sending

    Bildet fra TV-studio på Tangen i Kristiansand.

    Foto: Håkon Eliassen / NRK

    Nett:

    NRK Sørlandet har de siste årene lagt om driften for å spisse tilbudet mer mot digitale plattformer som pc, nettbrett, mobil og sosiale medier. Det er helt avgjørende for oss å makte å tilpasse tilbudet etter folks brukervaner. Selv om både radio og tv-bruken holder seg rimelig stabil, opplever NRK en jevn nedgang på disse plattformene. I løpet av få år har vi opplevd en kraftig vekst i antall digitale bruker.

    For NRK Sørlandet er det viktig både å ha et regionalt nyhetstilbud som fanger opp de sakene som beveger vår landsdel. Samtidig er det en viktig del av oppdraget å løfte lokale og regionale saker til et nasjonalt nivå som gjør de interessante for hele landet.

    Nettdesken vår er bemannet fra klokken 05 om morgenen til klokken 22.30 på kvelden. Utenom denne tiden oppdateres nyhetsbildet av journalister på nyhetssenteret i Oslo.

    NRK har en nettstrategi som sier at vi skal levere færre, større og bedre saker. Vi skal være nyhetsledende på nett, samtidig som vi finner tid i en travel hverdag til å lage reportasjene som har betydning for livet til mennesker på Sørlandet. Saker som engasjerer, berører og utfordrer dem som sitter med makta i landsdelen.

    Det er ønskelig at alt vi lager har et rikspotensial, men med en tydelig forankring i Sørlandet og lokaljournalistikken.

    Samarbeid med andre:

    NRK Sørlandet har hatt flere samarbeidsprosjekter med andre mediehus og utdanningsinstitusjoner i 2015. Sammen med Agderposten arrangerte vi et stort folkemøte i Arendal kulturhus i forbindelse med valget. NRK bidro med sin tv- og nettkompetanse, og både Agderposten og NRK stilte med debattvert. Lignende samarbeid hadde vi også med lokalavisen Lister 24 under Dyrskuet i Lyngdal, og med Søgne og Songdalen budstikke i Songdalen. Vi har også hatt et samarbeid med medielinjen på Akademiet i Kristiansand som beskrevet tidligere.

    NRK har også produsert sendinger fra fotballkamper som har vært publisert på flere andre mediehus sine nettsider. En viktig motivasjon for dette handler blant annet om at mange lokale og regionale mediebedrifter har store økonomiske utfordringer. Det er viktig at NRKs distriktskontorer ikke bidrar til å forverre disse utfordringene.

    Sosiale medier (SOME):

    NRK Sørlandet vil at flest mulig skal lese, se og høre sakene vi lager og har mye spennende innhold som vi vil dele. Nå publiserer vi innhold også på Facebook, Twitter, Instagram og Youtube.

    NRKs strategi for SOME sier at vi skal publisere innhold der folk er og engasjere dem i store og små digitale fellesskap.

    «Vi skal snakke med, berike, begeistre og involvere folk der de er–hver dag. NRK skal oppleves som en kvalitetsaktør på alle plattformer. Vi skal drive tydelig publisering og øke verdien av allmennkringkasterinnholdet ved å: – gjøre det store og samlende enda større – nå ut med nisjeinnhold som er med på å dekke demokratiske, sosiale og kulturelle behov – sikre målgrupper som ikke er på våre tradisjonelle plattformer tilgang til allmennkringkasterinnholdet.»

    I tillegg til å dele innholdet vårt har vår tilstedeværelse på sosiale medier gitt oss mulighet til å kommunisere med publikum på en helt ny måte, noe som også er NRKs overordnede mål.

    «Alle skal kunne bidra til og bli hørt av NRK. Folk skal være engasjert både i innholdet vårt og i hvem vi er og hvordan vi løser samfunnsoppdraget. »

    I løpet av fjoråret brukte vi en rekke ganger innspill fra SOME til å lage journalistikk og kontakte spennende gjester.

    Vi har det siste året jobbet med å tekste videoene våre slik at de kan sees uten lyd slik det er beskrevet litt lenger oppe.

    Vi ser at sørlendinger engasjerer seg i det vi gjør, deler bilder og historier med oss og følger oss på de ulike plattformene. Takket være engasjert publikum kan vi flytte debatter fra nett til både tv og radio.

    Laster Instagram-innhold

    6. Valg 2015. Hva gjorde vi i vår region?

    Lokalt og ungt. Det var de to føringene for NRKs innhold foran høstens valg. Nærhet i den redaksjonelle satsingen løftet det lokale perspektivet inn i det nasjonale sakene, og for å nå de unge ble innholdet tilpasset denne viktige målgruppen.

    Valg går direkte inn i NRKs kjerneoppdrag. I Valg 2015 bygde NRK videre på de beste erfaringene fra stortingsvalget i 2013. Og med et kommune- og fylkestingsvalg ble det naturlig nok et prosjekt for hele Norge, og et dermed valg som involverte fleste av NRKs avdelinger.

    NRK nådde definitivt de unge, og oppslutningen viser en markant økning. Ikke bare ble #nrkvalg valgkampens mest brukte emneknagg, men markedsandelene i den unge målgruppa økte med 50 prosent når det gjaldt TV-seing.

    Ved kommunevalget i høst reiste NRK Sørlandet rundt og hadde direktesendte debatter fra store deler av distriktet både på radio og nett-TV. Vi hadde også en radiosendt serie med utspørring av samtlige fylkestopper i de to Agder-fylkene.

    Valgomaten

    NRK bruker store ressurser på å utvikle sin valgomat som har til hensikt å gi folk en pekepinn på hvilket politisk parti de står nærmest. Tjenesten består av både nasjonale og lokale spørsmål for å gi et mer utfyllende politisk bilde.

    Valgomat
    Foto: NRK

    Valgomaten ble en realitet etter en stor intern dugnad og innsats fra ildsjeler i politisk redaksjon og NRKs distriktskontor over hele landet. Nærmere 800 000 søkte hjelp i NRKs valgomat for å få vite mer om hvem de burde stemme på. Forklaringstekstene i årets valgomat hadde mer enn fire millioner klikk, noe som viser at NRK treffer godt på målsetting om å nå både de unge, og de som søker mer kunnskap før de gjør sitt valg.

    De nasjonale spørsmålene er laget av politisk redaksjon i NRK, de lokale er laget av NRKs distriktskontorer med saker fra Norges 428 kommuner.

    Valgstafetten

    Nyvinningen Valgstafetten ble også en storstilt NRK-dugnad i beste minutt-for-minutt-stil, hvor alle distriktskontor, nett, arkiv, valgredaksjonen, nyhetsmiljøene, sporten, underholdningsavdelingen og mange andre i NRK deltok. Hele det store NRK-apparatet fra landsende til landsende ble utnyttet i det 24 timers direktesendte debattprogrammet, ledet av programlederne Ida Nysæter Rasch og Fredrik Solvang fra Folketeaterpassasjen på Youngstorget i Oslo.

    NRK Sørlandet leverte to debatter under valgstafetten. Disse ble sendt fra Tunballen skole på Nodelandsheia i Songdalen.

    For NRK ble alle mål nådd i ett eneste program; nye stemmer, de unge ble nådd, hele landet ble tatt i bruk og publikum fikk sette agenda. Resultatet var et stunt av de sjeldne og med rørende engasjement fra publikum.

    Ett av temaene var skolepolitikk.

    Valgnatta

    I selve finalen, valgnatta, satt NRK rekord på nett. 120 000 flere benyttet tjenestene digitalt under valget 2015, sammenlignet med stortingsvalget 2013, og på mobil var økningen femdoblet.

    NRK sendte TV og nett med nærmere 60 liveteam på plass i hele landet, i tillegg til egen valgnattsending på NRK P1. Markedsandelene på TV valgnatta var på 50 prosent, og økningen i aldersgruppen 20–29 år var på hele 75 prosent sammenlignet med valget i 2011.

    NRK Sørlandet hadde valgsending på nett hele kvelden med en rekke direkteinnslag fra store deler av landsdelen. I tillegg bidro vi med to sendinger på NRK1 i løpet av valgkvelden.

    Arendalsuka

    Arendalsuka har i løpet av tre år utviklet seg til å bli en av de viktigste, politiske møteplassene i Norge. NRK Sørlandet har de siste årene satset tungt på arrangementet og satt av flere journalister og teknisk personell til å jobbe lokalt og nasjonalt.

    Under Arendalsuka strømmet vi flere politiske debatter på nett. Vi var også inne direkte i Dagsrevyen daglig og hadde en rekke direkterapporter i radiosendinger både lokalt og nasjonalt. NRK Sørlandets ettermiddagssendinger ble også avviklet fra vårt «mobile» studio i Arendal sentrum.

    Hele gjengen Arendalsuka

    Denne gjengen var med på å produsere og skape innhold under Arendalsuka. Fra venstre Sigtor Kjetså, Tore Steen, Tom Nicolai Kolstad, Svein Sundsdal og Erik Wiig Andersen.

    Foto: Inger Lise Hansen / NRK

    7. Hva gjorde publikum?

    Lyttertall:

    Totalt radio:

    • 30,0 prosent daglig dekning på hverdager i 2015
    • 34,4 prosent daglig dekning på hverdager i 2014

    Morgensendingen

    • 19,1 prosent daglig dekning på hverdager i 2015
    • 20,9 prosent daglig dekning på hverdager i 2014

    Ettermiddagssendingen

    • 10,4 prosent daglig dekning på hverdager i 2015
    • 12,8 prosent daglig dekning på hverdager i 2014

    Seertall:

    TV-tilbudet under ett

    • 24,5 prosent daglig dekning i 2015
    • 25,6 prosent daglig dekning i 2014

    Kveldssending 18.45

    • 19,5 prosent daglig dekning i 2015
    • 21,6 prosent daglig dekning i 2014

    Kveldssending 20.55

    • 9,3 prosent daglig dekning i 2015
    • 9,0 prosent daglig dekning i 2014

    Nett og mobil - NRK Sørlandet

    Tall pr. dag

    2014

    2015

    Endring (%)

    Unike brukere PC og mobil

    31979

    40238

    26

    Sidevisninger

    55841

    64704

    16

    Mobilandel sidevisninger

    24

    34

    42

    8. Hva NRK Sørlandet ønsker å være.

    NRK Sørlandets virksomhet, prioriteringer og satsinger tar utgangspunkt i NRKs langtidsstrategi og mål, og er i kortform uttrykt i ambisjonen om at distriktskontorene skal produsere innhold «i verdensklasse fra norsk virkelighet».

    NRK Sørlandet skal være tydelig til stede i hele landsdelen og i dialog med publikummet vårt. Vi skal være viktige for hverdagen til folk på Sørlandet, og vi skal som allmennkringkaster også lokalt utgjøre en forskjell.

    NRK Sørlandet skal være best på regionalt innhold for sørlendinger på de plattformer de benytter. Vi publiserer på TV, radio, nett, mobil og i sosiale medier.

    Nyhetsoppdraget for NRK Sørlandet er å være først og med hele bilde. I 2015 har vi hatt fokus på å være hurtig ute på hendelsesnyheter og samtidig ha rom for fordypende journalistikk og egensaker. I tillegg til å publisere innhold regionalt skal vi også sørge for at NRK er først med nasjonale hendelsesnyheter fra vår landsdel, og vi skal løfte viktige regionale nyhetssaker inn i det nasjonale nyhetsbildet. Vi har et spesielt ansvar for nyhetsområdet i vår landsdel som andre mediehus underdekker.

    NRK Sørlandet har også som mål å ha en jevnlig produksjon av lengre programmer/dokumentarer for alle medieplattformer i NRK. I løpet av 2015 har vi blant annet produsert en dokumentar om den spektakulære klatreruten «Via Ferrata» i Setesdal og en dokumentar om vikingmiljøet på Sørlandet. Disse sendes tidlig i 2016. Vi har også flere nye bestillinger til produksjon i løpet av 2016.