Personligheten som sier «ikke kom for nær»

De siste månedene har sterke bilder av mennesker på flukt gått rett i hjertet på mange nordmenn. Resultatet har vært et enormt engasjement for å hjelpe. Gavmildheten og frivilligheten har nådd nye høyder. Det virker som om det ikke er noen grense for hva en nordmann vil gjøre for å hjelpe et menneske i nød.

Professor Svenn Torgersen ved Universitetet i Oslo er ekspert på personlighetspsykologi. Han er ikke overrasket over nordmenns giverglede.

– Nordmenn har en misjonsholdning. Nordmenn liker å gi. På dette området er vi på topp, sier han.

• LES OGSÅ: – Rørt til tårer gang på gang

Vi har lett gjennom skuffer og skap på jakt etter noe vi kan bidra med. Vi har pakket ned klær og sko, tepper og toalettartikler. Vi har brukt tid på å levere det til enkeltpersoner og hjelpeorganisasjoner. Frivillige organisasjoner har i perioder sett seg nødt til å si stopp på grunn av overfylte lagre.

Innadvendte nordmenn

Nå har mange flyktninger kommet over grensen til vårt eget land. Nye behov har meldt seg. Det trengs frivillige til ulike oppgaver.

Mens noen synes å engasjere seg på alle bauger og kanter, følger de fleste av oss med fra sidelinja, mange med dårlig samvittighet. Vi skulle gjerne ha gjort mer for å hjelpe, men av en eller annen grunn blir det for vanskelig.

Ifølge Torgersen kan noe av svaret ligge i personligheten.

– Det har nok en sammenheng med personlighetstrekk som er mest vanlige i Norge. Nordmenn er mer tilbakeholdne og innadvendte enn de fleste, sier han.

At vi liker å gi, betyr altså ikke at vi velvillig åpner opp for andre mennesker.

– Dette er to vidt forskjellige ting. Det blir bestemt av ulike personlighetstrekk. Det finnes mennesker som elsker å snakke med fremmede, men som ikke kan tenke seg å gi bort noe. Så er det andre som gjerne vil gi, men som slett ikke ønsker noen kontakt med dem de gir til.

Nordmenn liker å ha avstand

Ifølge Torgersen er nordmenn som gruppe mer innadvendte enn folk som kommer fra land nærmere ekvator. Det skyldes sannsynligvis at folk i nord har bodd mer spredt enn folk i sør.

I områder med et godt klima for jordbruk, kan gårder ligge tett fordi man kan avle flere ganger i året. I områder med et dårlig klima for jordbruk, må gårder ligge spredt for at avlingen skal bli stor nok.

Jo nærmere polene vi kommer, dess mer spredt bor folk. Når generasjon etter generasjon bor i områder med spredt bebyggelse, blir personligheten preget av det. Folk blir mer innadvendte.

– Gjennom århundrer har det blitt slik at de som liker å ha lengre avstand til naboen, blir boende i land som Norge, Sverige og Finland. Vi liker større avstand enn folk i tettbefolkede sør, sier Torgersen.

– Er det forskjell på folk bosatt i byer og folk bosatt på landet?

– Nei, ikke i Norge. Byene i Norge er innflytterbyer. De har ikke vært tettbebygde så lenge. På Henrik Wergelands tid var det langt, langt færre innbyggere i Oslo enn det er i dag, selv om Oslo også i dag er en liten by.

Det er imidlertid ikke bare nordmenn og folk fra de andre landene i Skandinavia som er mer innadvendt. I mange land på den nordlige halvkule er det forskjell på mennesker som har trukket nordover og de som holder seg i tettbygde sør.

– Folk fra Nord-Tyskland er mer rolige og stille enn folk fra Sør-Tyskland. Slik er det også i Holland, Italia og Spania, sier Torgersen.

Mange nye frivillige

Tross innadvendt personlighet, har Røde Kors og mange andre norske frivillige organisasjoner opplevd en stor pågang av nordmenn som vil involvere seg i flyktningene som kommer til Norge.

• LES OGSÅ: Mange vil snakke med flyktningene
• LES OGSÅ: – Vi orket ikke sitte å se på lenger

Røde Kors var klar over at de hadde satt seg et høyt mål da de gikk inn for å skaffe 1500 nye frivillige i løpet av 2015. Flyktningkrisen har gitt en respons uten like. Bare i løpet av september og oktober, fikk organisasjonen 12 000 nye frivillige.

Ifølge Røde Kors er det sannsynlig at en del frivillige vil trekke seg etter de obligatoriske informasjonsmøtene. Der får de frivillige vite hva de forplikter seg til.

Røde Kors arbeider med flyktninger på mange plan. Det som krever mest personlig engasjement, er å være flyktningguide. Som flyktningguide forplikter man seg til jevnlige møter med en person fra et annet land og en annen kultur.

Birgit Sørby har jobbet som flyktningguide. Det har gitt henne mye.

– Det kan være krevende, men jeg har fått veldig mye tilbake. Jeg har fått mer enn jeg har gitt, sier hun.

Nå jobber Sørby med jentegruppa JoA i Kristiansand, et aktivitetstilbud rettet mot innvandrerkvinner. En av dem som benytter seg av dette tilbudet er Saida Jama fra Somalia. For henne har gruppa vært viktig for integreringen. Hun har lært mye norsk.

– Jeg synes vi skal utfordre

Linda Falck vet godt hva flyktningene har opplevd. Gjennom jobben har hun besøkt en flyktningleir i på Lesvos i Hellas. I det siste har hun tenkt mye på hvordan hun kan bidra her hjemme, men så langt har hun ikke tatt noe initiativ for å engasjere seg i flyktningene som kommer til landet.

– For min del handler det om at jeg har lite tid til overs. Jeg jobber mye og har ei datter som trenger meg. Jeg har egentlig mer enn nok med å holde hodet over vannet slik min situasjon er nå, sier hun.

Hun kjenner imidlertid ikke på noen vegring mot å engasjere seg i nye mennesker.

– Jeg føler mer på en frustrasjon over at jeg har gjort livet mitt så travelt. Jeg håper jeg kan få ryddet tid til å være et medmenneske i større grad enn det jeg hittil har fått til.

Odd Inge Møkkelgård har det også travelt i hverdagen, men han har en annen forklaring på hvorfor mange nordmenn velger å ikke engasjere seg utover det å gi til flyktningene.

– Jeg tror det skyldes en grunnleggende frykt for «de andre» og det ukjente.

Tanken om personlighetstrekk som gjør at nordmenn foretrekker en viss avstand til andre mennesker, er ny for ham. Han tror det kan være noe i det, men han liker det ikke.

– Hvis det hindrer oss, synes jeg det er på tide å utfordre denne innadvendtheten, sier han.

«In» å være utadvendt

Ifølge Torgersen er det mulig for nordmenn å bli mer utadvendt. Vi blir blant annet påvirket av kulturen vi lever i.

– I dag er det «in» å være utadvendt. Folk tilpasser seg trender, selv om de innerst inne kanskje ikke er så utadvendte, sier han.

Det er ikke mange tiår siden det var helt annerledes. Da Torgersen var yngre, skulle man ikke «fly på bygda». Man skulle holde seg hjemme. Det var veldig mange restriksjoner på hvordan man skulle oppføre seg. I dag er det helt annerledes.

– Det er vanskelig å si hvorfor disse kulturelle endringene skjer, men det er mulig at vi blir påvirket av den amerikanske kulturen her, slik vi har blitt på mange andre områder. Amerikanerne har vært mer utadvendte enn oss i mange år, sier Torgersen.

Ifølge Torgersen kan vaner også gjøre at man opptrer mer utadvendt.

Innvandring kan forandre

Selv om nordmenn til en viss grad blir påvirket til å være mer utadvendte, kommer vi til å være mer innadvendte enn de som bor lenger sør i lang tid framover. Skal grunnlaget for dette forandres, vil det nettopp kunne skje gjennom innvandring.

– Med mange innvandrere vil gen-sammensetningen i Norge bli annerledes, sier Torgersen.

Siden Syria ligger nærmere ekvator enn Norge, vil de fleste innvandrerne som kommer nå muligens være mer utadvendte enn den gjennomsnittlige nordmann. Noen ganger vil vi imidlertid møte dem som er mer lik oss.

– Flyktninger fra fjellstrøk med spredt bebyggelse, vil likne mer på oss. Flyktninger fra kyststrøk med tett bebyggelse, vil være mer utadvendte, sier Torgersen.