- En smeigedag, eller?

I dag er det akkurat 100 år siden Vilhelm Krag publiserte novellen «En smeigedag». Om en ustabil dag, ikke en godværsdag. Ord skifter mening!

«En smeigedag» står gjengitt i boka «Denne taalmodigeda og andre betragtninger». Novellen var først trykt i avisen Tidens Tegn i 1916. I dag tenker de fleste at en smeigedag er en perfekt sommerdag. Og slik tenkte også jeg-personen i novellen:

Og det går fram at fortellerpersonen i novellen slett ikke har skjønt hva ordet smeigedag betyr, og blir satt på plass av Ingomar:

– Skifter betydning

Språkprofessor Sylfest Lomheim slår fast at det er vanlig at ord skifter betydning over tid.

Et eksempel er kvikk som opprinnelig betydde levende, som kvikksand – sand som beveger seg. Nå tenker vi at det betyr kjapp, rask.

Ordet rar betydde opprinnelig sjelden. I dag tenker vi at en rar person er litt merkelig.

Førstelektor ved Universitetet i Agder, Magnhild Vollan, har også eksempler på at ords betydning glir eller forandrer seg helt.

– Bamseklem brukes av yngre mennesker om er stor og god klem. Enkelte oppfatter da at bjørnetjeneste har betydningen stor og god/vennlig tjeneste. Det siste er jo en misforståelse, jf. Nynorskordbokas forklaring: «(etter ein fabel av La Fontaine [...]) velmeint, men keiveleg hjelp som mer blir til skade enn til gagn».

– Et jernteppe betegnet opprinnelig et ikke-brennbart teppe som kan skille scene og sal i et teater. Senere ble ordet brukt om grensen mellom kommuniststatene i Øst-Europa og landene i Vest-Europa. Nå brukes det ofte om en mental blokkering.

Magnhild Vollan har til og med hørt at noen har begynt å si «jeg fikk hjerneteppe».

Pendelord

Vollan trekker også fram ordet forfordele som ofte brukes motsatt av den opprinnelige betydningen av ordet.

– Tradisjonelt betydde forfordele å gi noen for lite eller gjøre urett mot noen. Nå blir det mer og mer brukt om å gi noen for mye, å favorisere.

Her er det altså ikke bare snakk om at ordet endrer mening. Det får en stikk motsatt betydning. Språkvitere bruker begrepet pendelord om fenomenet.

Og ordet smeigedag er altså også et ord som gradvis har skiftet mening.

Smeikjedag

Ordet smeigedag finnes ikke i bokmåls- og nynorskordboka på nett: – «Trykkfeil: Sjekk skrivemåten!», er svaret vi får.

Men Magnhild Vollan kjenner opphavet til ordet.

– Opprinnelsen er smek(j)edag, sier hun.

– I Ordbok over det norske folkemålet og det nynorske skriftmålet, bind 10 (2012) står det at ordet betyr en «godvêrsdag midt i (eller etter) ein uvêrsbolk», sier Vollan.

En slik bruk skal være registrert i Arendal, Fjære, Herefoss og mange steder i Vest-Agder, ifølge ordboka.

Fra Lista er dette eksempelet tatt med: «Smeikjedagen gjev von om mange fine dagar, men han berre narrar oss.»

– Forandring er naturlig

– Bør vi ha et språkpoliti som sørger for at ordene blir brukt i sin opprinnelige mening?

– Nei! Forandring er det mest naturlige som finnes. På lang sikt er det vanlig at ord endrer betydning. Men noen ganger går det fort, og da kan det bli forvirring, og det trengs en forklaring, sier Vollan.

– Det gjelder for eksempel ordet klein som kom fra tysk og betydde liten, tynn. Så utvidet vi betydningen til svakelig. Det var en glidende utvikling fra den tyske opprinnelsen. Men nå bruker ungdommen ordet i betydningen pinlig/flaut. De kjenner ikke opprinnelsen til ordet, og forstår kanskje ikke hva jeg mener når jeg forteller at jeg blir klein til beins, sier Vollan.

Tiden vil vise hvordan betydningen av ordet smeigedag vil utvikle seg og bli forstått.

Smeigedag

Universitetsbibliotekar Birgitte Kleivset ser på ordet smeigedag som «en gave til det norske språg», og bruker selv gjerne «blaude» konsonanter når hun skriver på bloggen sin.

– Som kommunikasjonsviter og «språgentusiast» tror jeg vi i fremtiden vil se mer bruk av ordet smeigedag også i andre deler av landet. Og det på grunn av Krags reintroduksjon av ordet for 100 år siden og sosiale medier hvor det forekommer stadig oftere.

Kleivset har søkt i Atekst/Retriever og bare funnet ett treff på «smeikjedag», ett treff på «smeikedag», men hele 159 på «smeigedag».

Aktuelt i 2016

Hun mener ordet er aktuelt nå 100 år etter at Krags novelle ble trykket første gang.

– I år sier mange at vi ikke har hatt noen smeigesommer, men i Krags forstand har vi jo det. Ordet smeigedag er komplekst, og Krag tematiserer nettopp dette.

– En smeigedag er en dag som begynner med sol og varme, men ender i novembervær. Krag skrev novellen mens første verdenskrig raste, og fiskeren kalt «Ludefisken» beskriver hvordan lik av unge menn fra krigshendelser flyter i land.

– Smeigedag er sørlendingens versjon av Carpe Diem, sier Birgitte Kleivset.

– Livet er grusomt – og av og til godt – og da gjelder det å «gribe» dagen!