Jon Anders Møllen

I alle klasserom sitter det elever som sliter

Først da Chris begynte på ungdomsskolen, fikk han hjelp som fungerte.

– Jeg følte meg misforstått og blei ofte veldig, veldig sinna. Jeg havnet alltid i trøbbel og følte ingen likte meg.

Det går raskt for 16-åringen Chris å oppsummere årene på barneskolen i Kristiansand.

– Skolen var det verste jeg visste. Jeg var lett å tirre opp, og de andre elevene synes det var gøy å få meg sint.

Barneskolen satte inn flere tiltak for å hjelpe familien, men Chris opplevde ikke at skolehverdagen ble bedre.

16-åringen forteller om uro, erting, lærevansker og daglige konflikter.

– Jeg skjønner at lærerne blei lei av meg. Det låste seg helt. Men jeg synes jeg fikk mye ufortjent kjeft.

Han ble problemeleven som «alle» visste hvem var. Og som ingen greide å hjelpe.

Til slutt gav han opp og ville ikke gå på skolen.

Chris

Chris var problemeleven som hatet skolen. Først da han ble lyttet til og forstått, løsnet det.

Foto: Jon Anders Møllen / NRK

I vinduskarmen

I dag er Chris en aktiv gutt. Han driver med innebandy, og er også trener for barn. Nylig begynte han på videregående - med gode karakterer på vitnemålet fra ungdomsskolen.

Dét er ifølge ham selv takket være en helt spesiell person.

– Anne Lene! Hun lyttet til meg og hadde tid til å hjelpe meg, hver dag.

Chris og Anne Lene

Chris og Anne Lene har fremdeles god tone og trives i hverandres selskap.

Foto: Jon Anders Møllen / NRK

Anne Lene Nordås er barne- og ungdomsarbeider. Hun har jobbet over 10 år i skolen og husker godt da Chris startet på ungdomsskolen.

– Han var helt i forsvarsposisjon. Det skulle veldig lite til før han eksploderte. Det var ingen vits i å prøve å lære ham fag i klasserommet mens det raste både på utsiden og innsiden, sier hun.

Redningen ble mye tid i vinduskarmen. Utenfor klasserommet.

Med Anne Lene sittende på gulvet ved siden av.

For å roe ned. Og prate.

Men aller mest lytte.

Chris

Chris tilbrakte mange timer i denne vinduskarmen. Her fikk han roet seg ned mens fagarbeideren satt ved hans side.

Foto: Jon Anders Møllen / NRK

– Her satt jeg mye! Det er egentlig ganske gode minner, sier 16-åringen. Han er tilbake på ungdomsskolen og har tatt plass i, nettopp, vinduskarmen.

– Det handler om å bygge tillit til eleven. Å se personen. Chris er en fantastisk omsorgsfull gutt med masse humør, sier Nordås.

Sammen med lærer og miljøterapeut klarte de å snekre sammen det Nordås beskriver som «en veldig god bruksanvisning», for Chris.

Chris og Anne Lene i klasserommet

Tett oppfølging i og utenfor klasserommet krever mye ressurser. For Chris ble fagarbeiderens daglige tilstedeværelse over tid, helt avgjørende.

Foto: Jon Anders Møllen / NRK

Flere elever sliter

10-15 prosent av elevene i den norske grunnskolen har atferdsvansker. Opp mot 5 prosent prosent av disse beskrives som alvorlige.

– Vi må forstå disse barna, aggresjon er jo et uttrykk for noe!

I over 17 år har Liv Jorunn Byrkjedal-Sørby vært tett på de elevene som trenger aller mest hjelp.

Hun jobber ved Nasjonalt senter for Læringsmiljø- og atferdsforskning i Stavanger, og har et stort hjerte for elever som sliter.

Og de har det blitt mange av.

– Flere elever i skolen sliter med psykiske helseplager enn tidligere, spesielt jenter.

Fagfolka skiller mellom det som kalles for psykiske lidelser og det som kalles for psykiske vansker.

NRK forklarer

Atferd

Hva menes med atferdsvansker?

Atferdsvansker eller atferdsproblemer er oppførsel som oppfattes som problematisk. Det kan for eksempel være sinneutbrudd, krangling, lyving, mangel på respekt for autoriteter eller ulydighet.

 

Alvorligere former for atferdsvansker omtales som atferdsforstyrrelser.

Hva er forskjell på psykiske lidelser og psykiske vansker?

De som har en psykiske lidelse har fått en diagnose. Dette kan være for eksempel angst eller depresjon.

 

Psykiske vansker er mentale plager som ofte kan være et symptom på en diagnose. Du kan for eksempel oppleve symptomer på angst uten at du trenger å ha en angstlidelse. Symptomene er ikke så alvorlige at de kan kalles en diagnose. 

 

 

Hvor mange ungdommer har psykiske vansker?

15-20% av ungdommer i Norge har en betydelig psykisk vanske.

Øker psykiske lidelser hos unge?

I Norge har andelen jenter mellom 15 og 20 år som har blitt diagnostisert med en psykisk lidelse økt med 40% i løpet av 5 år (ifølge tall fra FHI). 

Og disse vanskene viser seg i ulike måter på skolen. Men ikke alltid som «dårlig» oppførsel. Tvert imot.

– Et vel så stort problem er de som «innagerer». De skjuler at de har det vondt. Bare 17 prosent av de med betydelige psykiske vansker har kontakt med helsevesenet. Så det er mange vi ikke når, sier hun.

 Lektor ved Universitetet i Stavanger, Liv Jorunn Byrkjedal-Sørby.

Liv Jorunn Byrkjedal-Sørby mener barn med atferdsvansker først og fremst må forstås. Da trengs det voksne med kompetanse og tålmodighet.

Foto: Jeanette Larsen

Ulikt hjelpetilbud

Skolen har en helt unik mulighet til å fange opp dem som sliter.

– Det krever en ganske stor kapasitet i kompetansen til de ansatte, i mange tilfeller spesialkompetanse for å håndtere elever med atferdsvansker, sier Byrkjedal-Sørby.

Men det koster mye for et trangt skolebudsjett å lønne flere spesialpedagoger eller psykologer.

Ofte er det fagarbeidere og assistenter som får den krevende jobben med å følge opp barn med alvorlige atferdsvansker.

– Fagarbeidere kan være gull verdt, men de må tas med i et team, de kan ikke stå i det alene, sier hun.

Partienes skolepolitikk
Dette mener Frp
Dette mener Ap om lekser
Dette mener Høyre
Dette mener KrF
Dette mener MDG
Dette mener Rødt
Dette mener Senterpartiet
Dette mener SV
Foto: NRK
Dette mener Venstra

Så hva må til for å hjelpe flere?

– Systematisk arbeid over tid, både med enkeltelever og klasser, ser ut til å gi best hjelp til de som sliter. Enten det er elever som viser utagerende vansker, eller de som «innagerer».

Anne Lene og Chris i klasserommet

Anne Lene brukte mye tid på å lytte til Chris. - Han hadde et enormt behov for å fortelle hans side av saken, sier hun.

Foto: Jon Anders Møllen / NRK

Følger ikke penger med krevende oppførsel

– Det er en tøffere jobb å være lærer fordi flere elever byr på sammensatte læringsvansker. Det forteller Jens Garbo i Utdanningsforbundet.

De ønsker flere faggrupper inn i skolen. Tidlig. Og mener politikerne henger langt etter som ikke satser mer penger på dette.

– Vi har en ressurstenkning rundt skole som ikke har fanget opp dette med atferdsvansker, og hvor mye som egentlig kreves. Vi må ha folk som er tett på elevene, når situasjoner oppstår. Men som ikke går på bekostning av antall lærere, understreker han.

Han er tydelig på hva konsekvensene kan bli, når et barn over tid ikke klarer å henge med i skolesammenheng.

– Med tanke på skolegangen kan det i verste fall føre til dropout i videregående skole. Det finnes ikke noe dyrere for et samfunn enn unge som havner utenfor skole- og arbeidsliv.

Chris og Anne Lene

Anne Lene og Chris tilbrakte mye tid utenfor klasserommet. Først da ting roet seg var han klar for å lære.

Foto: Jon Anders Møllen / NRK

– Passer ikke inn i boksen

Chris tror lange dager i klasserommet gjør vondt verre for mange elever. Han har én beskjed til andre som sliter:

– Skaff hjelp! Det går an å få det bedre.

Anne Lene Nordås vil ha flere fra hennes yrkesgruppe i skolen. Og teamarbeid der lærere og personer med spesialkompetanse jobber sammen.

Anne Lene

Anne Lene ønsker seg flere ressurser inn i skolen.

Foto: Jon Anders Møllen / NRK

– Det er utrolig mange utfordringer blant elever i skolen. Jeg må ofte dele meg i både tre og fire, for å strekke til.

Hun er tydelig på at alle problemer ikke kan løses i et klasserom.

– Man må finne andre veier inn til barna. Skolen er blitt en snever «boks» som vi forventer at alle barn skal passe inn i. Det har også gjort det lettere å havne utenfor.

Det krever mye innsats når det først har låst seg for en elev. Men hun er ikke i tvil om at det lønner seg.

– Det finnes ikke noe viktigere: Å hindre ungdom fra å falle utenfor.

Det er de enige om, begge to.

Anne Lene og Chris

Det kan ikke brukes for mye penger på barn og unge, mener Anne Lene og Chris.

Foto: Jon Anders Møllen / NRK

NRK har vært i kontakt med rektor ved barneskolen hvor Chris gikk. Han sier de har fokus på å hjelpe elever som strever med skolehverdagen. Han synes det er trist å høre at Chris opplevde årene på barneskolen som vanskelige, men er glad for at det løste seg på ungdomsskolen.