En skikkelse beveger seg bak et frostet vindu. Personen har på seg grønt operasjonstøy.

Det har blitt mørkt utenfor klinikken i den lille tyske byen.

Lenge har vi forsøkt å finne han. Nå har sporene ledet oss hit.

Kan det være legen som jobbet i Flekkefjord? Kan det være Jerlan «Alex» Omarchanov?

I mer enn tre år har NRK skrevet saker om legen som feilopererte pasienter på Sørlandet sykehus.

Vi har gått inn i store mengder dokumentasjon, snakket med kolleger av legen, både i Norge og utlandet, og møtt pasienter som har fått livet ødelagt.

Men legen selv har vært vanskelig å få tak i.

Og enda vanskeligere har det blitt. For da Omarchanov risikerte å miste retten til å jobbe som lege i Norge, forlot han landet.

Det til tross for at etterspillet etter arbeidet hans langt fra var over.

Nå, om bare få dager, skal han møte i norsk rett.

Men hvor er han? Og ikke minst; opererer han fortsatt?

Før vi fortsetter å lete, må vi tilbake der det hele startet.

Krigslege

1. april 2008. Det er en spesiell dag i småbyen Flekkefjord.

På en kolle over hvite sørlandshus ligger lokalsykehuset. En stor og viktig arbeidsplass.

I dag kommer den nye kirurgen fra Tyskland.

Det er stas, synes de ansatte. For det kan være vanskelig å få tak i spesialister i distriktene.

41-åringen er en sjarmør som vitser og ler. Ikke beskjeden på egne vegne. Visstnok en stjernekirurg.

Han kommer opprinnelig fra Kasakhstan, og forteller de nye kollegene at han som lege har reddet mange liv i krig.

Papirene hans viser at han har legeutdanning fra en krigsskole i hjemlandet.

Omarchanov har også tysk godkjenning som lege og kirurg, og har jobbet flere år ved ulike sykehus i Tyskland.

Han er autorisert som lege i Norge, men mangler den seks år lange spesialiseringen for å bli ortoped.

Til tross for dette, godtar sykehusledelsen i Flekkefjord at han jobber som overlege i ortopedi.

Han får gjøre avanserte operasjoner, som å sette inn proteser.

Sykehusledelsen skal senere forklare denne praksisen med at det er vanskelig å få ansatt kvalifiserte leger med spesialisering på et lite sykehus i distriktet.

NRK har tidligere kontaktet flere små sykehus. Ingen av dem opplyser at de bruker leger uten spesialistutdanning til å jobbe som ortopeder.

– En gud

Han er rask. Utrolig rask. Trygg. Stopper ikke opp eller virker usikker, slik enkelte av de andre kirurgene kan ha en tendens til, forteller tidligere kolleger.

«Dette er i verdensklasse!» roper han ofte ut etter operasjoner, sier de.

Ryktet han skaper rundt seg om alt han kan, sprer seg til pasientene.

Mange vil derfor at nettopp Omarchanov gjør jobben. Han er så tillitvekkende, forteller både ansatte og pasienter.

Men snart begynner de som jobber med han å se en annen side.

Mens tusenvis hever flammene mot himmelen på utsiden, opereres knær, hofter og skuldre på innsiden.

Mange ser på den nye legen som en gud, forteller tidligere kolleger.

En som får fart på operasjonstallene.

Han opererer natt og dag, forteller de. De forstår ikke hvor han finner alle pasientene. De kaller han «villkatten» seg imellom.

Det skjer stadig episoder på operasjonsstua. Ansatte begynner å melde ifra.

Men de er redde. Noen av dem varsler på håndskrevne lapper for å ikke få navnet i systemene.

De er bekymret for sikkerheten til pasientene som blir lagt i dyp søvn. Flere av dem våkner til et helvete.

I ettertid skal det vise seg at mange av dem aldri skulle blitt operert.

Odeta tar forsiktige skritt langs stranda på Lista. Datteren strekker armene mot henne.

Odeta løfter henne opp, men egentlig er hun allerede for tung for mamma.

Ti kilo er maks belastning for de vonde knærne, har hun fått beskjed om.

Odeta sitter for det meste bare hjemme. Husvasken bruker hun flere dager på. Om nettene sover hun dårlig.

Hun har sluttet å bruke kjoler som viser knærne.

– Jeg hater arrene. Det er ekkelt å se på, for de skulle jo ikke ha vært der.

Norsk pasientskadeerstatning har slått fast at Odeta aldri skulle vært operert.

Plagene hun hadde fra bilulykken, skulle vært behandlet med trening.

– Jeg er lei av å ha det vondt. Og jeg må leve med dette resten av livet. Det kan ikke fikses.

Hun har forsøkt å jobbe etter operasjonene, men forteller at smertene er for sterke.

Sørlandet sykehus beklager i dag på det sterkeste at Odeta fikk en behandling med et negativt resultat.

Konsekvensene er store for mange av pasientene som har vært under Omarchanovs behandling i løpet av de tolv årene han jobbet i Norge.

Mange har fått varige skader. Noen er døde.

160 pasienter har klaget til Norsk pasientskadeerstatning. Så langt har 58 fått medhold.

Her er noen av dem som har fått sort på hvitt at de er feiloperert i Flekkefjord.

Bergen og Hammerfest

Omarchanov bruker også feriene til å operere.

Nå kan NRK avdekke at han har jobbet i flere norske byer.

I 2015 opererer han 43 pasienter ved Haukeland universitetssjukehus i Bergen.

Julen 2016 drar han til sykehuset i Hammerfest. Der trengs det spesialister.

Fridagene fra den fulle stillingen i Flekkefjord benytter han til å operere nordlendinger.

Mange nordlendinger.

Omarchanov, som ikke er ortoped, går i stillingen som overlege ved ortopedisk avdeling.

Han jobber også der i 2017. Det blir toppåret hans, med 700 operasjoner totalt. 47 av dem i Hammerfest.

– 700 operasjoner i året er djevelsk mye. Jeg opererer kanskje 50-60 selv, sier Arnt Johannessen.

Han er overlege og kirurg ved sykehuset i Hammerfest. Selv hadde han ikke noe med ansettelsen av legen å gjøre, men husker han godt.

– Jeg mener han opererte både skuldre, hofter og knær. Det er forkastelig. Det gjør du bare hvis du er ortoped.

Nå er det nye ledere ved sykehuset, som sier de ikke kan svare på hva som skjedde da Omarchanov ble ansatt.

Opplæring på YouTube

Tilbake i Flekkefjord begynner flere av Omarchanovs kolleger å uttrykke bekymring.

Lenge har de ikke våget å varsle, men nå kommer det flere avviksmeldinger. Ikke bare på håndskrevne lapper.

Men flere mener de ikke blir hørt av sykehusledelsen.

På NRKs spørsmål om hvorfor ingen grep inn, svarer ledelsen i dag at de har arbeidet med å bedre meldekultur og håndtering av uønskede hendelser.

Men det er ikke bare ansatte ved sykehuset som reagerer på Omarchanovs oppførsel. Også pasienter har ubehagelige opplevelser, ifølge en tilsynssak.

Han kan bli rasende under operasjoner. Kan kaste kniven i gulvet. Følger ikke sjekklisten for «trygg kirurgi», viser varslene fra noen av dem som jobbet med han.

– Jeg var flere ganger redd han skulle slå meg, forteller en anestesilege.

Omarchanov utfører avanserte operasjoner som skulle vært gjort av spesialister ved store sykehus.

Han gir sykepleiere beskjed om å lære ved å se YouTube-klipp hjemme, forteller tidligere kolleger.

NRK har spurt sykehuset om de bruker YouTube i opplæring. Dette vil de ikke svare på.

– NRK har ikke gitt oss tilstrekkelig informasjon om hvilken sammenheng bruk av YouTube i opplæring skal ha skjedd. Vi kan på denne bakgrunn vanskelig kommentere disse forholdene, sier klinikkdirektør Øystein Evjen Olsen.

Alarmen går

Høsten 2018. Ti år etter at Omarchanov for første gang satte sine bein i Flekkefjord, slår fylkeslegen alarm.

Det er uvanlig mange pasientskader og tilsynssaker.

Samtidig begynner NRK å skrive om pasienter som er feiloperert. Om én lege som skiller seg ut.

Ledelsen ved Sørlandet sykehus må gjøre noe.

Omarchanov får beskjed om at han kan fortsette som kirurg, men ortopediske inngrep må begrenses.

Han ber selv om overføring til Kristiansand.

Det godkjenner sykehusdirektør Nina Mevold, viser et møtereferat NRK har fått tilgang til.

Etter 11 år som overlege i ortopedi ved sykehuset i Flekkefjord begynner Omarchanov som LIS-lege i Kristiansand. En utdanning for å bli spesialist i ortopedi.

I tillegg til alle tilsynssakene og avviksmeldingene, har 30 pasienter klaget til Norsk pasientskadeerstatning på dette tidspunktet.

Likevel får Omarchanov stor frihet på sykehuset i Kristiansand, skal Helse Sør-Øst senere slå fast i en granskingsrapport.

Sørlandet sykehus svarer i dag at kvalitetssystemene ikke har vært gode nok. De har akseptert en bot på én million kroner for brudd på helsepersonelloven.

Les hele svaret fra Sørlandet sykehus nederst i saken.

Etter bare én måned begynner avviksmeldingene å komme også i Kristiansand.

Nesten alle blir klassifisert som alvorlige. «Betydelig skade på pasient».

Samtidig fortsetter fylkeslegen å opprette tilsynssaker fra Omarchanovs operasjoner i Flekkefjord.

I januar 2020 har Helsetilsynet sett nok.

De mener legen kan være farlig for pasientsikkerheten og oppretter individtilsyn.

Omarchanov risikerer nå å miste autorisasjonen som lege. Skadene fra Flekkefjord er mange og alvorlige.

Men til tross for at Omarchanov blir gransket, lar ledelsen ved Sørlandet sykehus han fortsette å operere i Kristiansand.

Administrerende direktør Nina Mevold mener det er trygt.

Men så smeller det.

NRK avslører at Omarchanov har feiloperert også i Kristiansand.

I dag beklager Mevold overfor pasientene det har fått konsekvenser for.

400 pasienter

Det er som om en demning brister. Etter NRKs avsløring krever over 400 pasienter ny vurdering.

Klagene velter inn hos Norsk pasientskadeerstatning.

Det er et menneske bak hvert saksnummer.

Nå blir Omarchanov tatt ut av arbeid.

I august 2020 sier han selv opp stillingen ved Sørlandet sykehus.

Saken er kjent i hele Norge. Han forlater landet.

Men så, i desember, dukker navnet hans opp i en tysk avis.

Jerlan Omarchanov skal ta over for en merittert ortoped.

Varslene fra Norge

Januar 2021.

På dagen ett år etter at Helsetilsynets gransking startet, blir Omarchanov fratatt den norske autorisasjonen.

Han stemples som uegnet til å jobbe som lege i Norge. Men det betyr ikke at han mister autorisasjonen i andre land.

Helsetilsynet vurderer saken som veldig alvorlig, og sender ut et varsel i det såkalte IMI-systemet.

IMI skal sørge for at europeiske land fanger opp leger som Omarchanov. De som har mistet autorisasjonen eller har alvorlige varsler på seg.

Men det lyser ingen røde lamper med mindre noen går aktivt inn og sjekker navn.

IMI sentralt svarer at de er avhengig av at landene bruker systemet for at det skal fungere.

– Hensikten med IMI-systemet er å varsle myndighetene i medlemsland om helsepersonell som ikke lenger er autorisert. Deretter er det opp til hvert medlemsland å følge opp og avgjøre hva de vil gjøre med disse varslene, sier talsperson Sonya Gospodinova i EU-kommisjonen.

Helsetilsynets fagfolk sier de sjekker alle varsler som blir sendt til Norge, men kan ikke være sikre på at andre land gjør det samme.

– Vi kan bare sende ut meldingene i dette systemet og håpe på det beste, sier fagsjef Toril Sagen.

Kripos

Men Helsetilsynet nøyer seg ikke med å sende ut varsler og frata Omarchanov autorisasjonen.

Ofrene i Norge er så mange, og saken så alvorlig, at de anmelder Sørlandet sykehus til politiet.

Kripos kobles inn. De avhører pasienter, direktører, kolleger og avdelingsledere.

Både sykehuset og legen blir siktet. Senere skal sykehuset bli idømt en millionbot.

I april 2021 blir Omarchanov etterlyst gjennom Interpol.

Vi vet han har reist til Tyskland, og at han fikk en jobb der.

Men så forsvant han fra alle registre og nettsider.

Nesten ett år etter at han ble etterlyst, drar vi for å forsøke å finne han.

Det eneste vi vet sikkert, er at han har jobbet ved klinikken vi har foran oss.

«Ortopädie» står det med store bokstaver på et høyt murbygg.

Her ble han en del av operasjons-teamet etter at han forlot Norge.

I morgen skal vi forsøke å komme inn på klinikken.

Ledelsen vil ikke la seg intervjue. Men vi har snakket med tidligere ansatte.

Omarchanov fikk gjøre kompliserte ortopediske operasjoner. Sette inn proteser i hofter og knær.

Det skal vise seg at han jobbet her i mer enn sju måneder uten å si noe om etterforskningen i Norge.

Men 17. mai 2021 ble det bråstopp. Da kontaktet tysk politi klinikken.

Jerlan Omarchanov fikk sparken samme morgen. Selv nektet han for alle anklager, ifølge ledelsen ved klinikken.

Da Helsetilsynet fikk vite at han fortsatt var i jobb, gikk de til det uvanlige skrittet å varsle den tyske ambassaden.

De ba dem advare tyske helsemyndigheter. Nok et varsel.

«Hausverbot»

I flere måneder har vi forsøkt å få et intervju med ledelsen på klinikken. Men de vil ikke snakke.

Ved inngangsdøra ser vi skiltet med navnene på alle legene.

Ett navn er teipet over.

Vi har fått beskjed om at vi ikke er velkomne, likevel går vi inn. For kanskje vet de hvor han er.

Sjefen på klinikken gir oss oppjaget beskjed om at vi har «hausverbot», eller husforbud. Ifølge tysk lov kan vi nå bli straffeforfulgt dersom vi setter våre bein her igjen.

Idet vi går ned trappa, legger han til:

«Vi er også ofre i denne saken».

Ble aldri varslet

Senere svarer klinikksjefen på e-post at Omarchanov hadde referanser fra veiledere og kolleger, blant annet fra Norge.

Men sjefen vil ikke oppgi navn.

Han sier det ikke var noe galt med papirene. Klinikken fikk heller ingen varsler fra myndighetene.

Omarchanov hadde tysk godkjenning som kirurg.

Klinikken hevder også at han hadde lov til å utføre de avanserte operasjonene han gjorde der.

Han satte blant annet inn proteser. Selv om han ikke kunne vise papirer på at han var ortoped.

Ifølge helsemyndighetene i den tyske delstaten, er det bare ortopeder som skal utføre dette. Men det er en gråsone. For det er ikke ulovlig å utføre slike operasjoner som kirurg, og det er heller ikke straffbart.

Klinikken sier de ikke vet om noen pasientskader.

Advokaten

I samme delstat ligger advokatkontoret der Omarchanovs forsvarer holder til.

Benjamin Schmitt har gitt klar beskjed på e-post. Han er ikke interessert i å snakke med oss.

Men vi går likevel inn.

Schmitt vil ikke si stort.

Vi spør hvorfor Omarchanov hele tiden har nektet å la seg avhøre av politiet.

Det er fordi han ikke har fått innsyn i dokumentene i saken, sier Schmitt.

Han sier at klienten er uskyldig inntil det motsatte er bevist.

Vi forlater kontoret uten å få svar på hvor han er, eller hva han driver med.

Men vi vet at han har fått minst én jobb til etter at han fikk sparken.

Ledelsen ved denne klinikken har ikke ønsket å uttale seg. Vi får opplyst at han kun jobbet der én dag.

Mer vet vi ikke på dette tidspunktet.

Men når vi kommer tilbake til hotellet, skal alt ta en ny vending.

Mandag til fredag

Etter å ha henvendt oss til flere helsemyndigheter og ulike delstater i Tyskland, får vi nyss om at Omarchanov kan ha fått enda en jobb på en kirurgiklinikk i nabostaten.

Men kan det stemme? Kan han virkelig ha reist bare noen mil herfra og fortsatt å operere?

Vi har den siste tiden samarbeidet med den tyske avisa Die Zeit og journalist Eva Sudholt.

Avisa mener saken er så oppsiktsvekkende at de har bestemt seg for å skrive en artikkel.

Idet klinikken åpner torsdag morgen, slår vi nummeret. Og spør etter Jerlan Omarchanov.

– Jobber doktor Omarchanov fortsatt hos dere?

– Ja.

– Når kan jeg bestille time hos han?

– Når som helst. Mandag til fredag.

Resepsjonisten bekrefter at han jobber der.

En tre timers biltur fra der han fikk sparken.

Skikkelse i grønt operasjonstøy

Vi setter kursen sørover. Kjører gjennom små, dovne landsbyer med åkre, traktorer og gjødsellukt.

Ved lunsjtider er vi fremme i den lille byen som er på størrelse med Flekkefjord i folketall.

Klinikken ligger i andre etasje i et gult bygg ved parken. Ifølge nettsiden deres er det en klinikk for kirurgi og ortopedi.

I vinduene beveger en skikkelse seg. Iført grønt operasjonstøy.

Det kan være Jerlan Omarchanov. Vi vet at han er på jobb i dag.

Av etiske hensyn, går vi ikke inn på klinikken for å oppsøke han blant pasienter.

Vi venter derfor utenfor i flere timer. Helt til det blir mørkt. Noen kommer ut, men vi ser ikke Omarchanov.

Klinikken har ikke svart på e-posten vi sendte. Vi får heller ikke svar på telefon.

Da vi forlater Tyskland, har vi fremdeles ikke sett Omarchanov eller fått tak i ledelsen ved klinikken.

Kanskje de fortsatt er uvitende om hva Omarchanov har gjort i Norge.

Tiltalt

Kort tid etter at vi kommer tilbake til Norge tar politiet ut tiltale.

Forsvareren Omarchanov har fått oppnevnt i Norge, Carl Henning Leknesund, henviser til den tyske advokaten.

Vi forsøker gjentatte ganger å komme i kontakt med Benjamin Schmitt. Han svarer oss ikke på verken e-post eller telefon.

Resepsjonisten på advokatkontoret forsikrer oss daglig om at han har fått beskjed om at han må kontakte oss.

Vi sender over alle spørsmål og påstander om Omarchanov, men hører ingenting.

I et siste forsøk på å få tak i Schmitt, prøver Eva, journalisten i Die Zeit, å slå nummeret hans.

Denne gangen tar han telefonen, men gir klar beskjed om at vi ikke får noen uttalelse.

Schmitt vil ikke si om Omarchanov har fått se spørsmålene vi har sendt gjentatte ganger. Vi får også beskjed om å ikke ringe klinikken der Omarchanov jobber.

Det har vi forsøkt flere ganger. I håp om at han vil komme til telefonen. Men også for å komme til bunns i hva arbeidet hans der går ut på.

Vi fortsetter. Og så skal vi få et gjennombrudd.

Det er en ny resepsjonist som svarer denne gangen. Hun er stødig i engelsk.

Vi spør etter Omarchanov.

Så får vi det altså bekreftet.

Han opererer.

Vi har forsøkt å kontakte lederen ved klinikken. Mange ganger. Men han har ikke svart på henvendelsene våre.

Han har i tillegg fått flere e-poster, telefonsvarmeldinger og tekstmeldinger fra oss. Vi har aldri fått svar.

Vi kan derfor heller ikke vite sikkert om klinikksjefen vet hvem han har ansatt.

Om han vet om fortiden i Norge. Om tiltalen. Eller om han tok den bakgrunnssjekken.

For varselet fra Norge ligger der. Varselet om en uegnet lege som er fratatt autorisasjonen.

Bare få dager før han må møte i norsk rett, tiltalt for å ha gitt uforsvarlig helsehjelp, står Jerlan Omarchanov fortsatt ved operasjonsbordet og tar imot nye pasienter.