Vikinger

Aldri tidligere har så mange vært medlem av et vikinglag som i dag.

Foto: Siv Kristin Sællmann / NRK

Den første viking

Flere vil leve som vikinger. De kler seg tidsriktig og holder vikingblot for å komme i rett stemning under en årsvis samling.

– Dette skal ofres til mor jord, deklamerer Helge Grønli, mens han øser blod oppi et sølvkar.

Det svake lyset fra bålet skaper en trolsk stemning.

Dyreblodet er tykt og klissete, med en dyp burgunder farge. Noe renner utenfor begeret, og lander på steinene rundt bålet. Det spraker i flammene.

Holder vikingblot

Dette har Helge Grønli gjort i over 20 år. Rigget til vikingblot. De første årene var han nesten alene. Nå står det mange hundre og venter på ham.

Varsomt løfter 72-åringen sølvkaret og går ut av ut huset, mot labyrinten.

Utenfor er det som å komme til en annen tid. Som å vandre inn i fortiden der alt virker autentisk. Ingenting er laget av plast eller moderne materialer. Lerret-teltene står på rekke og rad, og overalt lager folk mat på bål.

Helge Grønli

Mangeårig vikingentuaiast Helge Grønli etablerte i sin tid Bronseplassen i Høvåg.

Foto: Siv Kristin Sællmann / NRK

Masseproduserte klær finnes ikke. Folk går i sine fotside linklær, mens barna løper barbeint rundt i vide kjortler. De fleste mennene har latt både hår og skjegg gro fritt.

Her handler det om å se ut som man kommer fra før i tiden en gang. Eller mer presist; fra vikingtiden.

– Dette er en slags lek, sier Helge Grønli, på vei mot labyrinten med sølvkaret med blod i.

Like bortenfor står folk og venter med tente fakler. Det har begynt å mørkne, og lyden av trommer fyller det lille skogholten i Høvåg. Vikingblotet er høydepunktet under den årlige sommerleiren til Agder Vikinglag.

Fra tungindustri til vikingindustri

Det er over 30 år siden Helge Grønli bestemte seg for å finne på noe nytt i livet, etter 16 år som sveiser i tungindustrien.

Han og kona Eli slo seg ned i bygda Høvåg mellom Lillesand og Kristiansand. Skogen vokste tett på huset, og det var ingen naboer i mils omkrets.

Men dette var selve drømmen for ekteparet. De var ekte 68-ere, og hadde lenge ønsket seg hus på landet med katt og kanin. Nå skulle de livnære seg som keramikere.

Samtidig med at de jobbet med leire, slik våre forfedre hadde gjort det i generasjoner, vokste det frem en voldsom interesse for fortiden.

– Det hele begynte med at jeg hadde lyst til å gå gjennom menneskets historie. Jeg begynte med steinalderen og fortsatte med å forelske meg fullstendig i bronsealderen, sier Helge mens han forteller om langhuset de selv bygde.

Det ble Norges eldste rekonstruerte bronsealdergård. 10.000 små trær gikk med til byggingen. Og tonnevis med kumøkk.

I mange år drev ekteparet historie formidling fra langhuset, som ble bygget nedenfor boligen deres i Høvåg. Herfra var veien kort til fasinasjonen for vikingtiden.

Kamp

Agder Vikinglag, som er landets største, har i en årrekke arrangert vikingmarked for små og store vikingentusiaster.

Foto: Siv Kristin Sællmann / NRK

Jubileum for rollespill

Vikingene levde i en spesiell tid. En brytningstid mellom den gamle hedenskap og den nye kristendommen.

– Jeg synes det er spennende å forestille seg hvordan de levde i ett med naturen. Og her ute, langt fra byen, er det lettere å tenke seg til det., sier Helge Grønli.

Han og kona Eli gikk begge helt inn i rollene som vikinger. De sydde seg kjortler, bukser, belter og sko, etter viking oppskrifter. Etter hvert ønsket de å få med seg flere i rollespillet.

I juli 1996 arrangerte de det første vikingmarkedet. Det kom sju stykker.

Til sommeren er det 30 års jubileum. De regner med full leir og bortimot 500 mennesker, fra hele Europa.

– Eli og jeg var noen av de første her i landet som begynte å leve som vikinger. Det er utrolig gøy å se at vikinginteressen i dag er så stor, sier Helge Grønli.

En bølge av vikinger

– En vikingbølge er i ferd med å ta tak i landet vårt. Etter at nazistene misbrukte vikingarven og symbolikken derfra, er flere enn noen gang nå interessert i å ta vare på historien etter våre kjente forfedre, forteller leder av Agder Vikinglag, Marianne Becker.

Vikinghistorien er vår felles kulturarv som vi ønsker å bringe videre til nye generasjoner.

Helge og Eli

Helge Grønli og kona Eli.

Foto: Siv Kristin Sællmann / NRK

Aldri tidligere har så mange vært medlem av et vikinglag som i dag. For ti år siden var det noen hundre i hele landet som var med i vikinglag. I dag er tallet godt over 2000. Agder Vikinglag, som Eli og Helge stiftet, er landets største med rundt 300 medlemmer.

– De fleste som går inn i et vikinglag fordi de er interessert i historien rundt vikingene. Dermed blir laget en viktig del av historie formilder tradisjonen vår, sier Marianne Becker.

Vikinghelter med apell

Det finnes mange historier og myter rundt vikingene. Drap, plyndringer og voldtekter skal ha vært en del av vikingenes hverdag.

Professor i historie ved Universitetet i Agder, Knut Dørum, er ikke overrasket over den store appellen vikingene har til moderne mennesker.

– Vikingene var eliten, altså mennesker på sitt aller beste. De feiget aldri ut fra et slagsmål. De våget alt, og de reiste ut for å krige og slåss. De var med andre ord de aller tøffeste, sier professor Dørum og utdyper:

Helge Grønli

Det er over 30 år siden Helge Grønli bestemte seg for å finne på noe nytt i livet, etter 16 år som sveiser i tungindustrien.

Foto: Siv Kristin Sællmann / NRK

– Macho kulturer har alltid fasinert oss. Og kvinnene føler seg tiltrukket av det fordi mennene var sterke, og dermed kunne beskytte dem og barna. Du må huske at tapperhet og mot er den største dyd.

– En lek for å feire våre forfedre.

Trommingen har blitt mer intens nå. Det er snart midtnatt, og sommerhimmelen har blitt mørkeblå. Lyset fra hundrevis av fakler gjør det mulig å skimte kvinnen som sitter med et stort sølvbeger i fanget, midt inni en rekonstruksjon av en labyrint.

Et sted der våre forfedre mente at det ble produsert jordenergi.

Og når man ofret til kvinnen som satt i labyrinten, forkledd som Mor Jord, ble våren grøderik og dyr og mennesker fruktbare.

Ved siden av labyrinten er offerplassen. Et platå der utskårne hedenske guder står på rekke og rad. Thor, Odin Frøya. Nå skal de få skvettet dyreblod på seg, som en offergave fra vikingene.

– Jeg sa det var en lek, hvisker Helge Grønli, mens han tar et bjørkeris, stikker det i blodet og slår mot Odin.

Det er et brennende ønske om å levendegjøre historien som har drevet ham – i alle disse årene.

Viking

Et besøk hos Agder vikinglag er som å vandre inn i fortiden der alt virker autentisk.

Foto: Siv Kristin Sællmann / NRK