Da bølgen slo inn over «MF Skagerak»

Berit Rostoft klatrer nedover taustigen som henger fra slagsiden på ferga. Da hun kommer til det femte trinnet, får hun beskjed om å hoppe. Hun ser ned på de store bølgene flere meter under seg. Alt i henne stritter imot, men hun vet at hun ikke har noe annet valg.

– Jeg husker at jeg tviholdt i taustigen og tenkte at dette tør jeg ikke. Samtidig var jeg fullstendig klar over at jeg måtte hoppe hvis jeg ville overleve, sier Berit.

50 år har gått siden den dramatiske hendelsen om bord på passasjerferga «MF Skagerak», som gikk i rute mellom Kristiansand og Hirtshals i Danmark.

Den gang var Berit var 24 år gammel. Nå er hun 75. Fergeturen som har preget henne i mange år, står ennå klart og tydelig for henne.

Uvær på sjøen

Natt til onsdag 7. september 1966 er Berit på plass på Kristiansand Dampskipsselskaps nyeste ferge, «MF Skagerak». Ferga ligger til kai i Kristiansand og skal etter planen dra ut klokken 01.30. denne natten. Det blåser opp til sterk kuling, og avgangen blir utsatt.

Samtidig ligger motorferga «MF Skagen» til kai i Hirtshals i Danmark. Den kan heller ikke gå ut.

MF Skagerak blir liggende i Kristiansand å vente. Det har uansett liten hensikt å starte seilingen før MF Skagen har forlatt kai i Hirtshals.

Klokken 05.30 onsdag morgen, får mannskapet om bord på MF Skagerak beskjed om at MF Skagen er på sjøen. Ferga i Kristiansand legger fra kai en halv time senere.

Til sammen er det 144 mennesker om bord, et mannskap på 47 og 97 passasjerer. På bildekket er det 15 biler, to campingvogner og sju jernbanevogner.

Ved avreise fra Kristiansand ligger de fleste passasjerene og sover, men mange våkner da ferga passerer Oksøy fyr i Kristiansandsfjorden. Sjøen er urolig og båten kaster noe veldig på seg.

Berit sitter i resepsjonen der hennes oppgave er å formidle instrukser og beskjeder på forskjellige språk. Selv om uværet herjer, føler hun seg trygg. Hun har stor tiltro til MF Skagerak, som hun anser å være en stødig og trygg båt.

Klokka nærmer seg elleve. Det går sent i den grove sjøen. Etter fem timers seiling, er det ennå langt igjen til Hirtshals.

En kjempebølge slår inn

Det er bølger på mellom sju og ti meter.

En av besetningen og to passasjerer går ut på dekk for å se. På vei inn igjen, får de se en bølge som bygger seg opp og stadig blir større. Den kommer mot akterenden på ferga. Akkurat i det de tre smetter inn døra, treffer bølgen ferga med et drønn.

Berit ser at det kommer vann inn gjennom døra.

Til å begynne med tar hun det helt med ro, men så begynner ting å skje. Skipsoffiserer løper forbi. Mannskap som egentlig har frivakt og har lagt seg for å sove, kommer løpende opp i bare skoene. De forteller om vann i lugarene.

– Det var hektisk aktivitet og tydelig at noe var på gang. Det var veldig skummelt, sier Berit.

Passasjerene har nok med å holde seg fast. Mange er veldig sjøsyke.

Det blir ganske snart klart for mannskapet at skipet er i en nødssituasjon. Bølgen har slått inn akterporten på ferga og vannet står tre og en halv meter inn på bildekket. Det lekker vann ned i maskinrommet. Etter hvert streiker motoren og det blir full stopp. Nødaggregatet som skal slå inn, gjør ikke det.

I det ferga dreies opp mot vinden, tar vannet på bildekket med seg campingvognene, hvorav den ene blir knust til pinneved der og da. Den andre blir liggende og flyte i vannet, og seiler av sted på bølgene. Så får båten slagside. Den krenger sterkt over mot den ene siden.

Sender SOS

Telegrafist Torstein Buer får beskjed om å sende ut nødsignal. Han har fått med seg at det har skjedd noe med akterporten, men tar situasjonen med stor ro.

– Jeg var ikke bekymret for min egen del. Da dette hendte hadde jeg seilt i mange år. Jeg hadde vært ute for dårlig vær før, sier mannen som 50 år senere har blitt 80 år gammel.

Buer gjør som han blir bedt om og sender ut nødsignal. Det fanges opp av Skagen radio i Danmark, der fire menn er på vakt. Til å begynne med tror de det er telegrafisten på MF Skagerak som tester senderne. Når meldingen gjentas flere ganger, skjønner de at det er alvor.

Staben på Skagen radio tar kontakt med «Søværnets operative kommando» i Århus og orienterer dem om hva som skjer. Så tar de kontakt med MF Skagerak igjen. De trenger informasjon om vær, vindretning og bølgehøyde. De spør om antall passasjerer og besetningsmedlemmer om bord.

Kort tid etter får Skagen radio beskjed fra telegrafist Buer om at mannskapet på MF Skagerak har begynt å sette passasjerer i redningsbåter.

Storstilt redningsaksjon

Søværnets operative kommando i Århus setter i gang det som skal vise seg å bli en storstilt redningsaksjon fra dansk side. De sorterer opplysninger om hvilke skip som er i nærheten og kan delta i redningsarbeidet. I tillegg legger flere sivile båter straks om kursen mot Skagerak. Fiskebåter som på grunn av det dårlige været ligger til kai Hirtshals, bemannes og drar ut i stormen.

I motsetning til Norge, har Danmark langtrekkende helikoptre som kan brukes i redningsarbeidet. Operasjonssentralen for «Rescue coorditation centre», som har base på Karup på Jylland, har nettopp avsluttet en omfattende øvelse med sine nye redningshelikoptre. Nå blir det alvor under ekstreme forhold.

Først sendes ett helikopter. Da det kommer fram til området, får basen på land vite hvordan det ser ut på havaristedet. Det rapporteres om at MF Skagerak krenger sterkt og at det ligger redningsbåter og flåter og flyter i vannet omkring ferga.

Det blir raskt besluttet å sende flere helikoptre.

Mange av mannskapet er fortsatt om bord, også 24 år gamle Berit. Da det blir hennes tur til å forlate båten, er det ifølge henne ikke mulig å få ut flere livbåter.

Berit kommer ut på dekk kledd i uniform bestående av nylonstrømper, et kort skjørt og en tynn, kort kelnerjakke. Hun tar på seg en livvest og får etter hvert beskjed om å begynne å klatre ned taustigen som henger ned langs båten. Etter få trinn får hun beskjed om å hoppe, men klarer det ikke. Så ropes det «hopp» en gang til.

– Det blåste og ulte rundt meg. Vinden gjorde at båtsiden svaiet opp og ned. Jeg ble med i bevegelsen. Så klarte jeg omsider å slippe taket, sier hun.

Berit treffer vannet og går under. Hun er sikker på at hun kommer til å drukne. Det føles som hun aldri skal komme opp til overflaten igjen.

– En ussel måte å dø på

Berit kommer seg omsider opp til overflaten. Hun har slukt mye vann og ligger og kaver i vannet. Da hun kommer opp på en bølgetopp, får hun se en flåte i nærheten, og begynner å bakse seg framover mot den.

Hun får hjelp til å komme seg om bord. Flere dras opp, og til slutt er det 20 personer i flåten. De sitter i en blanding av vann og oppkast. Mange er sjøsyke og kaster opp i ett sett.

Så skjer det som ikke skal skje. Flåta går rundt og Berit og de andre passasjerene blir kastet rundt.

Berit blir liggende med hodet under vann inne i flåten. Benet til en av de andre passasjerene trykker mot ansiktet hennes og hun klarer ikke å komme seg opp.

Ennå i dag kan Berit huske den våte fløyelsbuksa mot ansiktet.

I det hun ligger slik, hører hun noen rope navnet hennes. Det gir henne ny vilje til å kjempe. Hun gjør en siste kraftanstrengelse og klarer omsider å komme seg fri og får hodet over vann igjen.

Skip kommer til unnsetning

Helikoptrene fra Danmark er de første som kommer til havaristedet. Først plukker de opp passasjerer som er i ferd med å flyte bort fra ferga. Så tar de opp folk i livbåter og flåter.

Helikoptrene har holdt på en god stund før det første skipet ankommer. Det er den russiske tråleren «Joseph Greifenberger», som var 26 kilometer fra MF Skagerak da skipstelegrafisten hørte nødsignalet. Berit blir omsider tatt opp i dette skipet.

Så kommer danske «MS Korea» og den norske fangstskuta «MS Polarhav», som umiddelbart tar fatt på redningsarbeidet. Sammen med den russiske tråleren, redder de 75 av de 144 som var om bord i MF Skagerak.

Beskjeden om at MF Skagerak er i vanskeligheter, har nådd rederiet i Kristiansand. I dagsnytt om ettermiddagen, forteller NRKs Julius Hougen det han så langt vet om dramaet som utspiller seg på sjøen:

«Detaljopplysninger om det som skjedde er det sparsomt med her i byen foreløpig, men vi vet at midt ute i Skagerrak et sted, har sjøen slått inn i en eller flere svære sideporter på skipet, at sjøen fosset inn over bildekket og ned i maskinen slik at denne stoppet ...»

Skagerak går rundt

Når det begynner å mørkne, er kapteinen og ti andre av mannskapet fortsatt om bord i MF Skagerrak. En av dem er telegrafist Buer.

Ferga ligger fortsatt og krenger 45 grader. Mannskapet får beskjed om at hvis de vil hentes opp, må det skje nå. Det blir besluttet at de skal forlate båten.

Buer og de andre blir fløyet til sykehuset i Hjørring. De er gjennomvåte og får tilbud om å bli med til en manufakturforretning i byen der de skal få nye klær. Mens de er der inne, får de beskjed om at MF Skagerak har gått rundt.

– Vi tenkte ikke så mye på det der og da. Vi var så fulle av inntrykk, sier Buer.

Alle 144 ombord ble reddet, men en av passasjerene døde av blodpropp like etterpå.

Sjøforklaringen startet få dager etter forliset. Det var flere teorier om hvorfor det gikk så galt med MF Skagerak. I sjøforklaringen den 13. september, kom det blant annet fram at tre festeanordninger på hver side av akterporten ikke var festet, og at man aldri hadde brukt å feste dem. Det rettslige etterspillet ble avsluttet i oktober 1967. Kapteinen fikk en bot på 2000 kroner for å ha seilt under ugunstige værforhold. Vakthavende styrmann fikk 1000 kroner i bot for å ikke ha kontrollert låseanordningene på akterporten.

Hendelsen fikk konsekvenser

Den vellykkede redningsaksjonen ble lagt merke til. Dansk redningstjeneste mobiliserte umiddelbart og sammenhengende i 18 timer.

Frem til 8. september klokken 05.00, var 9 fly, 18 skip, 13 fiskekuttere, 18 ambulanser, 2 service- og tankbiler og 2 sykehus involvert. Til sammen 3800 mennesker ble avbrutt i sitt daglige arbeid for å bistå i redningsarbeidet på en eller annen måte.

Helikoptrenes betydning ble spesielt lagt merke til. I etterkant av hendelsen stilte Justisdepartementet spørsmål om Norge kunne etablere en redningshelikoptertjeneste for bruk på sjøen.

I første omgang ble det inngått en leiekontrakt med et privat helikopterselskap. Senere ble det bestilt ti helikoptre som etter hvert ble satt inn under 330 skvadronen som hadde beredskapsbaser på Sola, Ørland, i Bodø og Banak.

Berit har fortalt om hva hun opplevde på MF Skagerak mange ganger, blant annet i et radioprogram laget av NRKs medarbeider Sigurd Rimstad for 30 år siden.

Det har hjulpet henne, men hun forteller om et todelt liv, ett før og ett etter 7. september 1966. Hun har hatt mange mareritt, og ennå i dag er det lite som skal til for å trigge minnene.

– Det er som å trykke på en knapp, så er jeg der igjen. Minnene står som lysende skrift i hukommelsen min, sier hun.

Berit priser seg lykkelig for at MF Skagerak var en avholdsferge. Det var ikke lov å nyte alkohol om bord. Hun tør ikke tenke tanken på hvilket utfall en slik hendelse kunne fått om den hadde skjedd i dag.

MF Skagerak sank til havets bunn, med Berits latinbøker og skinnkåpe om bord. Ifølge vragguiden.dk, ligger den med bunnen opp, 10,5 kilometer utenfor kysten av Danmark.