SKOGBRANN BRANN
Foto: Tor Erik Schrøder / NTB scanpix

De trodde de hadde kontroll – så blusset brannen opp

Brannmann Ivar Jørgen Tønnesen sto på dag og natt for å redde folk og hjem under frolandsbrannen. Det som skjedde da det hele var over, var han overhodet ikke forberedt på.

Når Ivar Jørgen Tønnesen setter seg i bilen sammen med de andre i det lokale brannvesenet, kjenner han at han gjerne skulle sovet litt lenger. Det ble bare tid til en kort blund før han nå må dra ut i skogen igjen.

De var der i hele natt. De måtte slukke skogbrannen som startet dagen i forveien. Nå er planen å etterslukke.

På vei mot brannstedet, blir Tønnesen og følget møtt av et syn de slett ikke har forventet.

Det er ingen tvil om at brannen har blusset opp igjen. De ser tydelige flammer som har kommet helt ned til veien. Noen av dem fyker over asfalten og tar tak i vegetasjonen på den andre siden.

Nå er det ingen tid å miste.

null

Skogbrannen i Froland blusset opp tirsdag og spredte seg til riksvei 42 vest for Mykland.

Foto: Tor Erik Schrøder / NTB scanpix

Første dag: mandag 9. juni 2008

Det var dagen i forveien Tønnesen fikk vite at det brant i skogen i hjembygda Froland i Aust-Agder.

Han var på jobb i Arendal da personsøkeren begynte å pipe. 36-åringen som har vært med i det lokale brannvesenet i to år, skjønte godt hva det betydde. Derfor la han umiddelbart fra seg arbeidet og hev seg i bilen.

Da han 20 minutter senere kom til brannstasjonen, hadde brannbilen for lengst dratt av gårde. Han rasket med seg klærne sine før han hastet målrettet videre. Han skulle til grenda Mykland i Froland.

Få minutter senere var han framme på stedet hvor flammene stod opp fra skogen og lufta var farget gul av røyk.

Fra da av, gikk det i ett. Til å begynne med var det bare dem, bygdas egne brannfolk. Etter hvert kom mannskap fra brannstasjonene i Arendal, Åmli og Moland. Utover kvelden var de 25 i alt, samt noen frivillige som hadde kommet for å bidra.

De hadde bedt om å få et helikopter som kunne bidra i slukkingen, men helikopteret var opptatt på Østlandet.

Tønnesen og de andre ble i skogen hele kvelden og den påfølgende natten for å fortsette slukkingen. Da morgenen kom, hadde de klart å stoppe flammene som hadde kravlet seg fram i terrenget. Det ulmet litt i skogen fremdeles, men det så ut som om brannen var under kontroll.

Klokka sju på morgenkvisten, fikk de beskjed om at de kunne kjøre ned til bebyggelsen for å ta seg litt mat og en liten pust i bakken.

Ivar Jørgen Tønnesen

Ivar Jørgen Tønnesen hadde ikke så mye erfaring som brannmann da det begynte å brenne i skogen i Froland i 2008. Da hadde han vært med i det lokale brannvesenet i to år.

Foto: Erik Wiig Andersen / NRK

Andre dag: tirsdag 10. juni 2008

Når de nå sitter i bilen og ser flammene fyke over veien, har de vært borte fra brannstedet i tre timer.

Tønnesen kjenner at nattens arbeid har tatt på. Han ser ikke lyst på å fortsette, men skjønner at det ikke er annet å gjøre enn å brette opp ermene på nytt.

Det han ikke vet akkurat da, er at brannen skal komme til å kreve alt han har av krefter i mange dager framover.

Brannen som startet den 9. juni for ti år siden og som i ettertid ble kalt «frolandsbrannen», skal vise seg å bli den største brannen i Norge siden 2. verdenskrig.

Dagen da brannen blusset opp, startet på verst tenkelige måte. Og verre skulle det bli.

Da Tønnesen og de andre hadde begynt å slukke for andre gang, tok vinden seg gradvis opp. Etter hvert kom det heftige vindkast rett som det var.

Det lovet ikke godt. Skogen i Froland var knusktørr etter flere uker med tørt og varmt vær.

Da vinden ble enda verre utover formiddagen, skjedde det som ikke bør skje. Brannen begynte å spre seg i flere retninger, blant annet mot bebyggelsen i Mykland sentrum.

I timene som følger, blir Mykland sentrum forvandlet til noe som likner en krigssone. Hvit røyk siger inn og legger seg tungt rundt bebyggelse og folk. Mens samtlige beboere i grenda blir evakuert, blir det jobbet på spreng for å redde bygninger.

Tønnesen blir satt til å dynke rundt den 150 år gamle kirka. Den er en av de mest truede bygningene akkurat nå. Mens han står der fullstendig innhyllet i røyk, får han se at det begynner å brenne i en hytte like ved. Instinktet sier at han må gjøre noe, men det kan han ikke. Hytta må bare få brenne ned. Han må bli der han er. Nå er det kirke og bolighus som må prioriteres.

Frolandsbrannen

Den andre dagen, ble noe av det viktigste å redde den 150 år gamle kirka i Mykland. Det lyktes så vidt.

Foto: Odd Rømteland / NRK

Mens kampen for å redde kirka fortsatt pågikk, kom etterlengtet hjelp. Rundt klokken 17 meldte det første helikopteret sin ankomst. Tre timer senere var nok et helikopter på plass. Begge skulle bidra i slukkingen, men det var ikke så lett. Røyken var så tett at pilotene slet med å se kirka.

Tross krevende forhold, lyktes det etter hvert å lede brannen vekk fra kirka og sentrum. Flammene ga tapt knappe 50 meter fra kirkeveggen. I et hyttefelt gikk imidlertid flere hytter tapt, i tillegg til to i nærheten av kirka. En ubebodd gård brant også ned.

Den kvelden ble det anslått at 800 mål hadde brent så langt.

Samme natt blir Tønnesen igjen sendt ut i skogen. Det er han og andre som ikke har så lang erfaring, sammen med mer de mer erfarne. Planen er å ta seg opp til et sted der de kan komme brannen i møte. Vel framme, begynner de umiddelbart å dynke bakken. De håper det skal hindre brannen i å spre seg.

I det de står der med røykmasker og brannslanger trukket gjennom buskaset i terrenget, ser de flammene komme mot seg.

Når så flamme etter flamme virvles opp med vinden og begynner å hoppe over den godt dynkede marka, skjønner Tønnesen at det er på tide å handle, og det raskt. De må komme seg vekk så fort som mulig, men det er enklere sagt enn gjort. De ser knapt en meter foran seg.

Løsningen blir å krabbe langs skogbunnen og følge brannslangene tilbake til stedet de kom fra.

Mens Tønnesen krabber på alle fire og føler seg fram med hånda på brannslangen, er det eneste som opptar tankene hans å komme seg vekk. Frykt har han ikke tid til å kjenne på.

Brann Froland

Sterk vind, med vindkast som stadig skiftet retning, gjorde at brannen spredte seg i flere retninger samtidig.

Foto: Tor Erik Schrøder / SCANPIX

Tredje dag: onsdag 11. juni 2008

Da brannen i Froland raste på tredje dagen, var været like utfordrende som dagen i før. Det gjorde at brannen fortsatte å spre seg i forskjellige retninger, og nok en gang kom mot Mykland sentrum.

At brannen hadde utartet til å bli en storbrann, så nå ut til å begynne å gå opp for folk.

Et stort presseoppbud var allerede til stede. I tillegg kom stadig flere for å hjelpe til. Det var brannmannskap fra åtte forskjellige brannstasjoner. Det var mannskap fra Sivilforsvaret og Heimevernet. Røde Kors var også på plass.

Denne dagen kom det også to helikoptre til som skulle bidra.

Tross flere ressurser, var det ingen ting som tydet på at brannen ville bli slukket med det første.

Da dagen startet var 49 personer evakuert, 18 fra Mykland sentrum, 31 fra Valle like i nærheten. Om kvelden måtte enda flere evakueres, denne gangen fra grenda Ytre Lauvrak noen kilometer unna sentrum.

I Kveldsnytt samme kveld, var frolandsbrannen hovedsaken. Se videoen under.

Frolandsbrannen i Kveldsnytt

Fjerde dag: torsdag 12. juni 2008

Den fjerde dagen øynet omsider brannmannskapet håp. Vinden hadde løyet, og i morgentimene var det nesten vindstille. Det gjorde at brannen ikke spredte seg like raskt som tidligere.

Gleden over det ble imidlertid kortvarig. Utover dagen økte vinden igjen og etter hvert brant det som aldri før.

Røyken la seg som et teppe over bygdene i nærheten og kunne merkes helt til Kristiansand, flere mil unna. Den stramme lukta dro enda lenger av gårde og utløste flere brannmeldinger i Danmark.

Denne kvelden måtte nok ei grend flere kilometer unna sentrum evakueres.

Brann Froland

Heimevernssoldater bidro i slukningsarbeidet. En del av jobben gikk ut på å legge ut brannslanger.

Foto: Tore Meek/Scanpix

Femte dag: fredag 13. juni 2008

Da det den femte dagen fortsatt ikke var noe som tydet på at mannskap og helikoptre på stedet skulle klare å slukke brannen, tok ordfører i Froland, Sigmund Pedersen, affære.

Ordføreren kom med krav til regjeringen om at det måtte settes inn flere ressurser. Han ba om at det ble sendt hjelp øyeblikkelig.

Justisminister Knut Storberget svarer med å samle regjeringens kriseråd.

Først da begynner det å skje ting som skal vise seg å monne.

Samme ettermiddag kommer justisministeren selv til Froland. Under en pressekonferanse, lover han mer bakkemannskap og flere helikoptre.

Timer etter er 11 ekstra helikoptre satt inn. Fra da av er det 15 helikoptre i lufta over Mykland.

Da Tønnesen kort tid etter får se det første helikopteret komme over området han har fått hovedansvar for, skjønner han at dette kan være det som skal til for å stoppe brannen. Han ser at vannbombingen fra helikopteret har en helt annen effekt enn å stå og spyle med en brannslange.

Der og da senkes skuldrene litt og det er først på dette tidspunktet han kjenner hvor forferdelig sliten han er. Tre netter med 20-timers skift, etterfulgt av 12-timersvakter, har tatt på. I tillegg til lite søvn, har jobben vært tung. Å gå kledd i kjeledress og tunge brannstøvler som til tider har vært fylt med vann, har tæret på kreftene. Å bære tunge brannslanger gjennom ulendt terreng, har heller ikke vært noen spøk.

Nå håper han det hele snart er over.

Skogbrann i Froland

Fredag kveld var det 15 helikopter som gikk i skytteltrafikk over Mykland.

Foto: Tor Erik Schrøder / SCANPIX

Sjette dag: lørdag 14. juni 2008

15 helikoptre i arbeid, viser seg å ha god effekt.

På brannens sjette dag kan brannledelsen omsider melde at brannen er under kontroll. Vinden har for så vidt gjort at brannen har blusset opp noen steder, men nå vokser den ikke i areal lenger.

I løpet av dagen rydder skogsmaskiner branngater. Torv på skogbunnen blir snudd for at vannet som slippes fra helikoptrene skal trekke godt ned i bakken.

De 15 helikoptrene som flyr i skytteltrafikk over Mykland, er den største innsatsen i lufta under en brann noensinne i Norge.

Søndag kan brannlederen komme med nok en gladmelding. Nå brenner det ikke mer på overflaten, men det jobbes med å slukke flammer i jorda. Så følger flere dager med etterslukking.

Først fredag 20. juni 2008, 11 dager etter at brannen startet, blir det aller siste helikopteret trukket ut.

Tønnesen er med til det hele er over. Da er det en sliten 36-åring som går av vakt. Han sitter igjen med et inntrykk av at alle involverte har gjort sitt ytterste. Han er stolt over jobben de har gjort.

Så får han høre kritikken.

Vond kritikk

At det tok seks dager før brannen var under kontroll, gikk ikke upåaktet hen. Allerede mens brannen herjet som verst, begynte kritikken å komme.

Den 15 juni ble det meldt at Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap ville gå nøye gjennom alle sider ved brannen. Det ble også satt ned et statlig utvalg som skulle evaluere jobben som ble gjort. Evalueringen resulterte i en rapport som kom med sterk kritikk av brannvesenet.

Konklusjonen var at brannen kunne vært begrenset ved å sette inn mer mannskap og utstyr tidligere, og at det var en feil vurdering å dimittere mannskap da brannen syntes å være under kontroll etter den første natten.

Ti år senere husker Tønnesen godt hvordan kritikken opplevdes.

– Vi som var med på slukkingen, opplevde at det var urettferdig kritikk. Vi følte kritikken gikk direkte på oss, selv om vi visste at vi hadde gjort så godt vi kunne, sier han.

Selv tror han ting kunne blitt helt annerledes om de hadde fått hjelp fra helikopter tidligere.

Frolandsbrannen

Bakkemannskap hviler mellom øktene. Mange av dem var med i flere dager og netter.

Foto: NRK

– Endret synet på brannvern

Basert på erfaringer fra særlig frolandsbrannen, kom arbeidsgruppen som stod bak rapporten med flere forslag til forbedring av skogbrannberedskapen i Norge.

Utgangspunktet for forslagene var at små branner skulle slukkes før de ble store.

Brannsjef i Østre Agder Brannvesen, Dag Svindseth, sier at frolandsbrannen ble en milepæl i Norge når det gjelder brannberedskap.

Han sier den har hatt mye å si for helikopterberedskapen, samt hvilke ressurser som blir satt inn og når.

– For ti år siden måtte man i større grad dokumentere hvorfor man hadde behov for et helikopter i sitt området. I dag går man heller inn med helikopter én gang for mye enn én gang for lite, sier han.

Han var selv ikke med under frolandsbrannen, men med kunnskapen han har om den i dag, ser han at det må ha vært komplisert å ha stålkontroll.

– Når jeg ser på hvor stort område som ble svidd av, tar jeg av meg hatten for jobben som ble gjort, sier han.

Tross alt gikk det ingen hjem eller liv tapt. Det tror Svindseth skyldes brannmannskapets innsats.

Ivar Jørgen Tønnesen

Brannsjef i Østre Agder Brannvesen, Dag Svindseth, mener Norge har lært mye om brannberedskap etter storbrannen i Froland.

Foto: Erik Wiig Andersen / NRK

Brannmannen ble brannmester

Mannen som ikke visste hva som ventet ham da personsøkeren pep på kontoret for ti år siden, har steget i gradene.

I dag er Ivar Jørgen Tønnesen brannmester i Froland kommune.

Han beskriver brannen for ti år siden som uvirkelig. Før den brøt ut hadde han ikke trodd at noe slikt kunne skje i Froland. Nå vet han bedre.

Den 9. juni i år, på dagen nøyaktig ti år etter at frolandsbrannen startet, er det nesten like tørt i skogen i Froland som det var under storbrannen. Da var skogbrannindeksen på 225. Nå nærmer den seg 200. Alt over 70 betyr at det er meget stor skogbrannfare.

Med sine erfaringer, vet Tønnesen hvilken risiko det innebærer.

Nå går han med radioen på seg hele tiden, i tilfelle noe skal skje.

– Kommer det en melding om brann, er det bare å hoppe i buksa og dra av gårde sier han.

Allerede på brannens andre dag, ble det mistenkt at gnister fra en skogsmaskin var skyld i brannen. Den forklaringen har blitt holdt på siden.

Spog Mykland

Ti år etter frolandsbrannen, er det ennå synlige tegn etter brannen som raste over 27 000 mål.

Foto: Erik Wiig Andersen / NRK

Kilder:

Østre Agder Brannvesen

Wikipedia: Skogbrannen i Froland

Mykland.org