– Her gikk det fryktelig galt
Ole Kenneth Thomassen smalt rett i fronten på en lastebil under en treningstur på sykkel. Nå har han sluttet med landeveissykling.
Vi er på vei til stedet der ulykken skjedde for litt over ett år siden.
– Nå kjenner jeg at det begynner å dunke skikkelig. Hjertet slår mye raskere, sier Ole Kenneth Thomassen i det vi begynner å nærme oss.
Slik har det vært de siste gangene 40-åringen har tatt turen opp til den bratte, svingete kleiva i innlandsbygda Iveland i Aust-Agder.
Det var her det det gikk så fryktelig galt.
Søndag 19 april 2015 er tobarnsfaren og lederen av Flekkerøy Cykleklubb tidlig oppe. Han og 15 andre syklister skal på en lengre treningstur.
Det er fint vær og vår i lufta. Allerede før sola står opp, er de på veien. Ferden går gjennom små tettsteder og grisgrendte bygder. Når syklistene sykler ned kleiva i Iveland, sykler de i to rader. De har god fart.
I sykkelfeltet skjer det noe som gjør at Thomassen og en annen syklist mister kontrollen og kommer over i feil kjørebane.
Samtidig er en lastebil på vei opp kleiva. Føreren ser hva som er i ferd med å skje, og bremser opp. I samme sekund skjer sammenstøtet.
Syklistene smeller rett i fronten på lastebilen.
Husker ingen ting
Været er som det var på ulykkesdagen. Sola skinner. En bekk gir fra seg noen surklelyder. Av og til blir lyden overdøvet av motordur fra biler som kjører forbi.
Thomassen går oppover bakken til han kommer til riktig sted, like ovenfor skiltet i svart og gult, et slikt som advarer om at her er det skarpe svinger.
Han klatrer over autovernet. I skråningen på utsiden har han tidligere funnet rester etter ulykken. Det gjør han også denne dagen.
Han tar opp en plastdel som en gang var en del av lastebilen, men som ble flerret av i det kraftige sammenstøtet.
Thomassen husker absolutt ingen ting av det som skjedde.
I ettertid har han fått det fortalt. Han har sett bilder fra ulykkesdagen, bilder med folk, ambulanse og helikopter.
Usikkert utfall
De nærmeste naboene til ulykkesstedet hører smellet av syklistene som treffer lastebilen. Begge er hardt skadet.
Kameratene i sykkelgruppa gir Thomassen førstehjelp på stedet. Ambulanse og helikopter kommer, og syklistene blir fraktet til sykehuset i Kristiansand. Thomassen sendes videre til Oslo universitetssykehus, Ullevål. Det er han som har fått de alvorligste skadene.
I to timer svever han mellom liv og død på operasjonsbordet. I dagene som følger er det usikkert hvordan det vil gå.
Mens Thomassen ligger på sykehuset, får kameratene i sykkelklubben hjelp til å bearbeide hendelsen. Allerede samme dag som ulykken har de et møte med kriseteamet på Sørlandet sykehus Kristiansand.
I tiden etterpå er det flere som sover dårlig og har mareritt.
Ulykken har satt i gang mange tanker i sykkelmiljøet. Noen velger å slutte med landeveissykling for godt.
Store smerter
Tre dager etter ulykken blir Thomassen tatt ut av koma på Ullevål sykehus. Da har han så store smerter at det blir bestemt å legge ham i narkose.
Ett døgn senere, våkner han opp på nytt.
Han skjønner at noe alvorlig har skjedd, men vet ikke hva. Ledninger er koblet til den nakne kroppen. I munnen har han et en slange som hindrer ham i å snakke.
Den blir fjernet dagen etter.
Thomassen har et sterkt behov for å få vite hva som har skjedd. Kona Siw forteller det viktigste, men skåner ham for de verste detaljene.
Den første tiden etter ulykken er han lam i høyre side av kroppen på grunn av mange små blodpropper i hjernen. I venstre side har han mange kompliserte brudd. Det var den siden som traff lastebilen.
Får «flashbacks»
Sykkelkameratene har fortalt at det virket som om han bevisst la den ene siden til da han skjønte at det kom til å gå galt.
Mange har ulykken godt i minnet.
– Hvis jeg sykler i liknende områder eller terreng, kan jeg få «flashbacks», sier Arne Bjørseth Nilsen.
Han var med på å gi Thomassen førstehjelp på ulykkesstedet. Selv om ulykken har gjort sterkt inntrykk, har han valgt å fortsette med landeveissykling. Opplevelsen har imidlertid gjort ham mer forsiktig.
Det gjelder også de andre syklistene i klubben. Ulykken har skjerpet rutinene.
– Vi planlegger i større grad hvor og hvordan vi skal sykle. Vi er tydelige på hvem som er kaptein og når vi sykler i gruppe, er det strengt forbudt å sykle forbi i nedoverbakker, sier Pål Solhaug.
Han var også vitne til ulykken.
Syklistene i klubben er enige om at de skal ta hensyn til bilister og andre trafikanter. Med det ønsker de å unngå farlige situasjoner.
Ferdig med landeveissykling
Thomassen selv har sluttet med landeveissykling.
– I fjor skulle jeg sykle rittet Kristiansand – Hovden for tiende gang. Jeg har syklet mine mil på landeveien. Jeg får ikke lov av kona heller. Hun er redd, sier han.
Men sykkelinteressen har han ikke mistet. Nå går det i terrengsykling. Det er det som ligger hans hjerte nærmest.
Thomassen har også valgt å fortsette som leder i sykkelklubben, noe medlemmene hadde et klart ønske om.
Han respekterer de ulike valgene medlemmene har tatt etter ulykken.
– Har kostet mange tårer
Det siste året har vært tøft for Thomassen og familien.
Fra å sveve mellom liv og død, har han gradvis kjempet seg på bena igjen. Det har vært tungt og krevd mye energi. Mange tårer har blitt felt underveis.
– Før ulykken var jeg i god fysisk form. Ulykken gjorde at jeg havnet helt på bunn, men jeg var fast bestemt på at jeg skulle tilbake til familien og mitt gamle liv, sier han.
Thomassen måtte lære seg å gå på nytt. At han skulle klare det, var slett ingen selvfølge.
Ennå er det langt igjen til han når formen han hadde før ulykken.
Bruddene holdes fortsatt sammen av skruer. De må gå seg til. Han har mindre følelse i det ene benet og i baken. Styrken og finmotorikken er heller ikke på plass.
Likevel er han takknemlig. Han kan gjøre akkurat det han gjorde før ulykken. Han kan gå, løpe og sykle, men mer forsiktig enn før ulykken.
Flere syklister
I løpet av Thomassens ti år som landeveissyklist, har det vært mange nestenulykker. Det tror han mange andre syklister også har opplevd.
Han oppfordrer syklister til å gå på kurs for å lære hvordan de kan sykle sikrest mulig.
Prosjektleder for Statens vegvesens kampanje «Del veien», Signe Gunn Myre, sier at det blir stadig flere som hiver seg på denne treningstrenden. Hun mener det er viktig at syklister og bilister tar hensyn til hverandre.
– Syklistene må passe på å bli sett. De må ikke ligge mer enn to i bredden og de bør slippe forbi bilister ved første anledning. Bilister må ta høyde for at det er syklister på veiene og de må kjøre forbi med god margin, sier hun.
Målet med kampanjen «Del veien» er å minske konfliktnivået mellom syklister og bilister, og å forebygge ulykker.
Vet at det var nære på
I kleiva i Iveland gikk det imidlertid fryktelig galt.
Thomassen er klar over at han kunne ha mistet livet. Han vet at han har vært heldig.
Sittende på autovernet i svingen, prøver han å fremkalle noen minner. Ingen ting dukker opp. Minnene er fortsatt som visket bort.
I ettertid ser han at det sannsynligvis har hjulpet ham.
– Jeg tror kroppen har slettet hukommelsen fra en viss tid før ulykken og en stund etterpå, fordi det var helt nødvendig. Kroppen min trengte hvile for å overleve, sier han.