Tross året med tilbakeslag: Sju oppturer under korona

De siste tolv månedene har brakt mange dårlige nyheter.

Men ikke alt er helmørkt.

Det finnes lys.

Vi har vasket hender, hostet i armhuler, holdt oss hjemme ved feber.

Det har ikke fjernet korona.

Men veldig mye annet.

Barnesenteret ved Oslo universitetssykehus Ullevål (OUS) har denne høsten og vinteren bare hatt ett tilfelle av småbarn med det fryktede RS-viruset.

– Det er helt eksepsjonelt. Norske barneavdelinger er normalt fylt opp av barn med RS-virus om vinteren, sier overlege Per Kristian Knudsen.

Sykehuset kan ellers gi korona-årets fineste kuttliste:

• To tredels (67 prosent) nedgang i barn innlagt med infeksjon i nedre luftveier.
• Minst en halvering av barn innlagt for infeksjon i mage-tarm, feberkramper eller akutt astma.

Bildet bekreftes fra Sørlandet sykehus.

– Vi har trolig de friskeste barna vi noensinne har sett når det gjelder akutte infeksjoner, sier overlege Ole Bjørn Kittang, som noterer totalt 25-30 prosent færre innleggelser på barneposten.

Han håper på varig effekt - etter at vi har begynt å klemme og reise igjen.

– Vi skal vaske hendene litt oftere enn før. Og holde oss hjemme når vi er syke, og med det mener jeg mer enn «snufsete» i nesa. Da kan vi holde oss friskere enn før korona.

Kittang legger til at nedstengte samfunn kan ha skapt helseutfordringer av psykisk karakter.

Teams. Meet. Zoom. Skype. Whereby.

Ja, vi har knotet med filtre og mute-knapper.

Men, vi har gjort en digital salto inn i fremtiden.

– Den overgangen har gått overraskende bra. Vi har gjort et tiårssprang på ett år, sier direktør i Teknologirådet Tore Tennøe.

64 prosent av oss har deltatt på digitale møter.

Over 60 prosent sier møtene er mer effektive, eller like effektive, ifølge Opinion.

Legebesøkene tok i bruk nye metoder.

Ifølge nye tall har andelen e-konsultasjoner med fastlege økt fra 3 prosent i januar i fjor til 28 prosent på nyåret i år.

– Vi får noen utfordringer utover i 2020-årene. Eldrebølgen, for eksempel. Nå har vi skaffet oss viktige erfaringer, sier Tennøe.

Pandemien har ført til at 75 prosent av europeiske virksomheter har satt fart i digitale prosjekter, ifølge Digital Transformation Index.

Viruset har ødelagt mye.

Men ikke rokket ved tilliten mellom staten og innbyggerne.

Rundt 70 prosent av oss har tillit til informasjonen som gis, ifølge tall fra Opinion og Norsk koronamonitor.

Samme undersøkelse viser at fire av fem sier ja til vaksine.

– Tilliten er stabilt høy. Det er ikke store utslag fra måned til måned, selv i perioder hvor tiltakene og smitten øker, sier Nora Clausen i Opinion.

Tilliten er rett nok noe lavere i enkelte innvandrergrupper.

– Høy tillit er noe av bakteppet for at Norge har lyktes såpass bra. Og det handler ikke bare om dagens myndigheter. Høy tillit er noe vi tar med oss inn i krisetider, sier Clausen.

Tilliten oss mennesker imellom er mer variert.

Opinion har spurt nordmenn «Har du tillit til at folk flest i Norge følger råd og retningslinjer for å unngå smitte?». Toppmålingen med ja-prosent på 52 i mai 2020 falt markant ved inngangen til høsten (22 prosent).

Da stod vi foran en ny smitterunde.

Men i februar var den tilbake på mai-nivå, ifølge Opinion/Norsk koronamonitor.

Professor ved NTNU Asbjørn Dyrendal er ekspert på konspirasjonsteorier:

– Vi har sett lite sosial uro. Og det har vært lite aksept for konspirasjonsteorier. Det henger nok delvis sammen med høy grad av tillit i det norske samfunnet, sier Dyrendal.

Antallet søk i Turistforeningens tur-app UT.no har økt med 70 prosent.

I høst oppga et stort flertall av unge mellom 18 og 25 at de har vært mer utendørs enn de pleier, ifølge analyseselskapet CINT.

Friluftsrådet Sør teller turgåere i naturen rundt Arendal. I korona-året har 64 prosent flere tråkket på stier i nærområdet.

– Vi har ikke gjort noen spesielle utbedringer. Dette er tall vi ikke kunne drømme om, sier leder Geir Henning Vaagsnes i Friluftsrådet Sør.

Sportsbutikkene startet fjoråret med elendige tall. Koronaen sendte oss til butikkhyllene og nettbutikkene.

Hengekøyer, soveposer, trampoliner, treningstøy.

Fjoråret endte med en samlet økning på 10 prosent for sportsbransjen.

Verden har aldri sett en større nedgang.

I EU var de totale CO₂-utslippene i fjor på nivå med 1964.

USA var tilbake på 1987-nivå, ifølge Global Carbon Project.

Spørsmålet er om korona-knekken gir en varig effekt. Utpå høsten i fjor var utslippene krøpet nesten tilbake til vanlig nivå.

– Vi har fått en unik mulighet til å ta grep om klimasaken, sier tidligere FN-direktør Svein Tveitdal.

Klima-influenseren følges av 300.000 på Twitter.

– Jeg håper vi får fart på det grønne skiftet. Alle krisepakkene og milliardene må rettes mot fornybar energi. Vi kan ikke bruke alle pengene på å gå tilbake til «business as usual», mener Tveitdal.

I Norge selges det nå 70 prosent mindre flybensin enn for et år siden, ifølge SSB.

Mange butikker i detaljhandelen kan se tilbake på sitt beste år.

Andre sitt verste.

Men jevnt over er veksten større enn noe annet år.

Vanlig butikkhandel økte med 12 prosent, ifølge Virke.

– Vi har handlet som gale. Vi må tilbake til 80-tallet for å finne tilsvarende vekst, sier bransjedirektør Bror Wiliam Stende i Virke.

Fra enorme lagerhaller i Grimstad er det pakket og sendt leketøy for over en halv milliard kroner.

– For oss har 2020 vært et ufattelig eventyr. Vi øker omsetningen med nesten det doble av 2019, sier Torbjørn Skalleberg, grunnlegger og eier av leketøysbedriften.

Tall fra Virke viser at vinmonopol, blomster og byggevarer ser oppgang på 20-30 prosent. For klær og sko har det stått mer stille.

Færre sammenkomster betyr mindre behov for ny garderobe.

Men salget av kosebukser skal ha gått meget bra.

Allerede i desember i fjor - ni måneder etter at WHO erklærte pandemien - startet Storbritannia massevaksinering.

– Vi så et historisk samarbeid mellom forskere, næringsliv, politikere og vaksinemyndigheter. Og en enorm vilje til å betale, sier seniorforsker Gunnveig Grødeland ved Universitetet i Oslo.

Resultatet: Effektive vaksiner i løpet av ti måneder.

I stedet for ti år.

Virusvaksiner har hittil stort sett bestått av døde virus. Teknologi som hittil ikke var godkjent for mennesker ble ferdig og godkjent i rekordfart.

Felles for de nye vaksinene er at de leverer «oppskriften» på en del av koronaviruset til cellene våre. Cellene produserer et protein.

Kroppen lærer å bekjempe viruset selv.

– Hvorfor har ikke dette skjedd før?

– Det har ikke vært nødvendig. Etter at vitenskapen forstod virus og laget vaksiner, så har vi ikke støtt på helt nye virus som kan smitte så mange. Ikke før nå, sier Grødeland.

– Har vi skaffet oss et forsprang på nye virus i fremtiden?

– Vi har nå vist at det kan lages vaksiner svært raskt som fungerer ufattelig bra. Og det har skjedd i tråd med regler og retningslinjer. Det er veldig lovende for vårt møte med det neste viruset, sier vaksineeksperten.

– Det er mulig. Bare man vil nok.