Wara om nødnett som ble slått ut: – Man kan aldri gardere seg mot alt hele tida

Nødnettet kostet nesten seks milliarder. Likevel faller det ut ved uvær og strømbrudd. – Uholdbart, mener ordfører.

Tor Mikkel Wara

Justisministeren vil ikke være med på at det er noen skandale at nødnettet faller ut i uvær.

Foto: Kari Jeppestøl Arntzen / NRK

– Nødnettet er bygd i henhold til kravene Stortinget har satt. Dette har vært et kostnadsspørsmål, sier justisminister Tor Mikkel Wara, som er øverste sjef for beredskapen i Norge.

50.000 husstander i Agder var fredag kveld uten strøm som følge av uværet «Knud». Med strømbruddene forsvant også nødnettet - det digitale kommunikasjonssystemet for politi, brann- og helsevesen - i deler av Sørlandet.

På det meste var 22 av totalt 160 nødnett-basestasjoner i Agder nede, ifølge Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

– Uholdbart

Leiv Rygg Langerak er ordfører i Bygland i Aust-Agder. Under et snøfall i januar forsvant nødnettet i kommunen.

Ordføreren er oppgitt over at beboere andre steder i landsdelen har måttet oppleve det samme.

– Dette er velkjent. Først går strømmen, og etter noen timer forsvinner all kommunikasjon. Da skulle man tro at nødnettet i alle fall var oppe, sier Langerak.

Flertallet av landets drøyt to tusen basestasjoner har en batterikapasitet på åtte timer etter strømbrudd. Det var noen av disse som falt ut fredag. 15 prosent av basestasjonane har 48 timer og åtte prosent har 20 timar nødstrøm.

Ordføreren mener åtte timers levetid på nødnettet etter strømbrudd er uholdbart.

Leiv Rygg Langerak

Ordfører i Bygland, Leiv Rygg Langerak, krever bedre kapasitet på nødnettet i kommunen. Han mener det er uakseptabelt at det kun overlever åtte timer etter et strømbrudd.

Foto: Kai Stokkeland / NRK

– Et kostnadsspørsmål

– De viktigste stasjonene har vi 48 timers batterikapasitet på. Det var noen av de på åtte som falt ut, sier Wara.

Ifølge justisministeren er det et kostnadsspørsmål som gjør at ikke alle basestasjoner har 48 timers kapasitet.

Nødnettet kostet nesten seks milliarder kroner da det kom i 2015.

– Hva er hensikten med et nødnett hvis det svikter når strømmen går?

– I en krise er nødnettet mest robust av alle nettene. Dette er det sterke, gode nettet, men vi kan aldri gardere oss helt mot været. Uventede hendelser kan alltid skje, sier Wara.

– Men ekstremvær er jo ikke uventede hendelser?

– Men vi har et nødnett som er bygd i henhold til Stortingets forutsetninger.

Strømbrudd

Montører jobbet på spreng for å gi strømmen tilbake til kunder i Agder etter snøfall i januar.

Foto: Jon Anders Skau / Agder Energi

DSB vurderer å ruste opp

Avdelingsdirektør Sigurd Heier i DSB sier direktoratet må vurdere om kapasiteten på de enkelte basestasjonene bør økes.

– Men vi må også bli flinkere til å se på om vi samhandler godt nok når nødnettet svikter, sier Heier.

Justisministeren fastholder at beredskapen er mye bedre enn den var før nødnettet kom, men lover en evaluering for å se om noe kan gjøres på kort sikt.

Dette har byglandsordfører Langerak hørt før. Da det samme skjedde i vinter, ble det skrevet rapporter og holdt flere møter mellom kommunen og ansvarlige myndigheter for å sikre at det ikke skulle skje igjen.

– Jeg kan vel ikke si det har blitt gjort noe. Det er ingen konkrete resultater, sier Langerak.

DRAMA: Overvåkingskamera fanget øyeblikket i Grimstad.

DRAMA: Overvåkingskamera fanget øyeblikket i Grimstad.

Video: Tore Heggelund

Video: Tore Heggelund