John Erik Loland fra Mandal har latt seg inspirere av sin mer kjente trubadur-kollega fra Lindesnes, og tatt et artistnavn svært nær originalens. Og hva mener så den etablerte visesangeren Jan Engervik selv om kopien?
– Han synes det er veldig stas. Vi har til og med opptrådd sammen på konsert, forteller John Erik Loland om sitt sceneliv som «Jahn Lengervik».
Selv har han nå bosatt seg i Lindesnes, men røttene og oppveksten tilhører fortsatt Mandal.
Liker ironi
– Jeg ønsket et «visete» navn, forklarer plateaktuelle «Lengervik» om valget av artistnavn.
Hans repertoar er humoristisk visepop og egne dikt. Slagferdige tekster med en streng av ironi under. Han har også utgitt en bok med egne dikt og beskriver tekstene i «Trist som tusan» sånn:
– Det er dikt om lokale ting, om sjøen og båt. Jeg er veldig glad i skjærgården og sommeren. Vinteren er bare noe vi har så vi kan glede oss til sommeren igjen, forklarer vise-poeten.
Han understreker at som i annen humor og tøys, så er det også hos ham litt alvor. Han prøver å snike inn at vi må huske på det gamle. Og det er lettest å snike inn et budskap når du har litt humor med, så en kan le og kjenne seg igjen.
Dikter lett
Musikken og tekstene kommer, ifølge opphavsmannen, veldig lett.
– Jeg får en idé, og så kan jeg lage en låt på ti til femten minutter. Du vet på forhånd om det skal være fort eller seint. Skal du synge om at du sitter og nyter en krabbe nede i skjærgården, så går melodien ofte sakte. Skal du ta en skål for Skjernøy eller de gode «gudane», så må du opp i tempo.
– Det sier seg sjølv, forklarer «Jahn Lengervik» som henter inspirasjon fra mye.
Han har blant annet skrevet en hyllest til den gamle lokale industrien som forsvinner – alt på klingende mandalsdialekt.
