– Det er en uting å bli bitt av flått. Så det hadde vært veldig praktisk å kunne ha mulighet til å sjekke på et flåttvarsel på samme måte som et pollenvarsel, sier Philip Neset.
Han er vitenskapelig assistent på institutt for naturvitenskapelige fag på Universitetet i Agder, og med på forskningsprosjektet som nå har pågått i flere år.
Følger med på flåtten hele året
For å følge med på flåtten, har de laget flere flåttparker i skogene rundt Kristiansand. I en av dem, ligger ti rammer spredt på skogbunnen. På hver av dem igjen, stikker det opp 48 tynne, hvite pinner som skal forestille strå.
Når Neset observerer pinnene, ser han flått stå klare på flere av dem.
– Her har vi en voksen hann-flått som strekker opp de fremste armene sine. Det viser at han søker en vert, sier han.
De sjekker flåttens aktivitetsnivå to ganger i uka – gjennom hele året. De ønsker å finne ut mest mulig om hvordan flåtten påvirkes av vær- og temperaturforhold.
– Vi ser på forskjeller fra sesong til sesong, og om det er noen forskjell på ulike tider på døgnet, sier han.
Ikke noe varsel med det første
Målet med forskningen er å utvikle et flåttvarsel.
Men selv om forskerne har fulgt med på flåtten siden 2014, ser det ikke ut at det blir mulig å lage et slikt varsel med det første.
– Vi ser at naturen er veldig variabel og at dette er ganske sammensatt, sier flåttforsker Lars Korslund, som også er med på prosjektet.
Han sier det er mulig at de har tatt seg vann over hodet, men at de i hvert fall må gjøre et forsøk på å finne nok data til å kunne utvikle et flåttvarsel. Han mener det vil være nyttig for folk.
– Det kan hjelpe folk til å ta forholdsregler, slik at man ikke blir bitt av flått. Det kan også si noe om når folk bør sjekke seg ekstra godt etter en tur.
I fjor ble over 400 personer i Norge rammet av nevrologisk borreliose etter flåttbitt.
– Kunne vært praktisk
Jan Petter Laugen bruker skogen ofte. Daglig er han der for å trene til orienteringsløp. Han synes det kunne vært praktisk med et flåttvarsel, men tror ikke det vil ha noen betydning for hans bruk av skogen.
– Jeg ville dratt ut i skogen uansett, og forsøkt å plukke av meg flåtten når jeg kom hjem igjen, sier han.
Forskningen er en del av et skandinavisk samarbeidsprosjekt.