Målet er å gjøre det lettere for alle som ønsker å skape grønne, blomstrende lunger, og sånn legge til rette for pollinerende insekter. De tradisjonelle, norske blomsterengene er truet, forteller forsker Ellen Svalheim.
– Mange steder har jordbruksarealer i kulturlandskapet grodd igjen, eller så er det blitt intensivert der hvor det går an å dyrke. Da får vi ikke de arealene som blomsterengene fantes på.
Svalheim forteller også om en økende interesse i forhold til å få opp arealer for bier og humler.
Starter produksjon
Tiriltunge, gullris, blåklokke og rød jonsokblom er bare noen av totalt 25 arter som forskere i Grimstad har sådd ut denne sommeren.
Foreløpig er det ikke så mange blomster å se i åkeren til NIBIO Landvik. Men neste år håper forskerne at jordene på Landvik er fulle av fargerike, norske engblomster.
Målet er å starte egen produksjon av flerårige blomsterengfrø, for etterspørselen er stor.
– Det er først og fremst offentlige etater og kommuner med fokus på biologisk mangfold og blomsterenger. Men også vanlig private hageeiere, forteller Trygve S. Aamlid, forsker ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO).
Ny næring på Agder
Forskerne skal også finne ut hvordan de best kan forvandle plen og gressmarker til blomstrende enger.
NIBIO Landvik har i dag et nasjonalt ansvar for frøavlsforskninga i Norge. Nå er målet å bli et nasjonalt kompetansesenter for blomstereng, og kanskje også skape en ny næring på Agder.
– Det kan også ha en næringsutviklingseffekt ved at bønder her omkring kan begynne med blomsterfrøavl, sier Aamlid.
Han mener høsting av blomsterfrø kan være en fin bigeskjeft for mange bønder.
– De kan levere til vårt frøsenter, hvor vi så renser de, og så sender vi frøene rundt om til brukere, eller selger til andre.