Vil kartlegge om hjernekreft behandles likt

Kreftregisteret har et kvalitetsregister over de fleste store kreftformene i landet, men ikke for hjernekreft. Det vil de gjøre noe med.

Åge Egeland får undersøkt hjernen

Åge Egeland får undersøkt hjernen.

Foto: Lars Eie / NRK

Åge Egeland fra Flekkefjord får behandling for sin andre hjernesvulst. Han mottar behandling på Sørlandet sykehus i Kristiansand, og er en av pasientene som Kreftregisteret vil kartlegge i framtiden. De vil se om sykehusene i landet gir likt tilbud til de med kreft i hjernen.

Lik behandling

Kreftregisteret driver med forskning og samler inn data om kreftforekomster. Det finnes registre over flere kreftformer, men ikke for hjernekreft. De ber nå Helse Sør-Øst om å få laget et slikt register som kan være klart i 2020.

– Det er viktig å kartlegge om pasientene får lik behandling uavhengig av hvor de bor, sier Liv Marit Dørum, koordinator ved Kreftregisteret.

Lever med hjernesvulst

Åge Egeland ble operert i 2005 for en svulst på hjernen. Den gang ble han kvitt svulsten, men han fikk en ny, hissig svulst etter noen år. 48-åringen har gått på cellegiftkur. Det er usikkert om legene kan operere bort svulsten han har.

– De frykter at jeg kan forandre personligheten min, dersom de opererer bort denne svulsten, sier Egeland.

Åge Egeland

Åge Egeland har igjen fått svulst i hodet. I dag får han cellegift mot svulsten og håper den kan bli redusert.

Foto: Lars Eie / NRK

Nå får han cellegiftkur på sykehuset i Kristiansand. Der går han også til kontroll.

Kuren ser ut til å ha virket litt, for svulsten er redusert noe siden forrige undersøkelse. Hadde svulsten vokst, ville det ha betydd at behandlingen ikke hadde hjulpet, og livet til Egeland hadde blitt kortere.

Ulik behandling

Det er noen få sykehus i regionene som gir behandling mot kreft. Derfor er det viktig å kartlegge om det er ulikheter.

– For pasientene er det viktig å vite at de får riktig behandling. Det er en sammensatt pasientgruppe. Noen skal leve med senvirkninger etter behandling og da er det viktig å kartlegge dette, sier Dørum i Kreftregisteret.

Liv Marit Dørum

Liv Marit Dørum i Kreftregisteret vil gjerne kartlegge pasienter med hjernesvulst.

Foto: NRK

Livet er ikke lengre en selvfølge. Jeg setter mer pris på de små ting nå enn før jeg ble syk.

Åge Egeland
Åge Egeand besøker grava til sin bror

Åge Egelands bror, Odd Arne, døde av kreft i hjernen. Åge tror broren hadde levd ennå om han hadde fått kreften nå og ikke for 25 år siden.

Foto: Lars Eie / NRK

– Levd i dag

For kreftbehandlingen har bedret seg. Overlevelsesmuligheten for hjernesvulst har doblet seg de siste 40 årene, viser tall fra Kreftregisteret. Overlevelsen gått fra 18,1 prosent i 1980, til 22 prosent på begynnelsen av 90-tallet, og til 27,2 prosent i dag. Men med ondartet hjernesvulst er faren stor for å dø tidligere.

Åges bror, Odd Arne, døde etter svulst på hjernen i 1993.

– Hadde han fått hjernesvulst i dag, så hadde han sikkert levd ennå, mener Åge Egeland.

For behandlingen er bedret seg. Overlevelsesmuligheten har doblet seg de siste 40 årene, viser tall fra Kreftregisteret. Men med ondartet hjernesvulst er faren stor for å dø tidligere. Derfor er det viktig for Kreftregisteret å få kunnskap om hjernesvulst.

48-åringen har vært gift og har tre barn. Og han håper å oppleve at alle barna vokser opp.