– Jeg har snakket med kollegaer som fortsatt jobber der nede og de er nå fryktelig i tvil om de vil fortsette å jobbe der, sier Jarl Jåtog.
- Les: – Terroristene prøvde å sprenge anlegget i lufta
- Les: – Neppe siste aksjon fra terroristene
- Les: Gisselaksjonen avsluttet
Som Statoil-ansatt jobbet han fire år på gassfabrikken i In Aménas, og var med på å sette den i drift og få på plass system og rutiner.
Han sier de hele tida var forberedt på at de kunne utsettes for terror.
Hadde fluktsekk klar
– I Algerie har det vært stor mengde terror og overfall. Vi kjørte aldri bort fra leirområdet uten å ha med oss væpnede soldater, og det føltes trygt.
– På hver lugar hadde vi en fluktryggsekk med noe næringsrikt å spise, vannflasker, hodelykter og varmeteppe. Vi trente noen ganger på hvordan vi skulle varsle uten at hovedalarmen gikk. Vi var forberedt på å rømme ut i ørkenen på det verste, sier Jåtog.
I et intervju med Farsunds Avis sier han at han til tross for dette aldri følte seg utrygg.
– Vi bygde for militæret en moderne leir hvor de holdt til med 100–200 soldater som fotfulgte oss til enhver tid. Var vi ute og kjørte i ørkenen eller skulle til flyplassen var det alltid en eller to biler med skarpladde våpen foran og bak.
Hadde ikke fått lov å dra
Nå er han pensjonist og slipper å ta stilling til om han skal dra ut igjen, men han er sikker på at kona hans ville satt foten ned og nektet ham å dra ut igjen.
Det tror han også de fleste andre familier vil gjøre.
– Først vil de få beskjed hjemmefra, at de ikke får lov til å gå på jobb. Men det er ikke bare der det vil stoppe.
– Man kan ikke sende medarbeidere av sted på noe som er så farlig. Jeg tror bedrifter garantert vil få krav fra fagforeningssystemet om at dette må gjøres på andre måter.
Nordmenn bare på besøk
Jarl Jåtog er ikke i tvil om at Statoil og andre selskaper vil få problemer med å la nordmenn oppholde seg i lengre tid i konfliktområder. Han mener derfor det vil bli lokale arbeidere på slike anlegg om få år.
– Spørsmålet er om man kan sikre seg hundre prosent mot noen som er så determinerte og har så store ressurser?
– Jeg tror at i løpet av noen få år så er alle vesteuropeere byttet ut. Da har man lært opp lokale folk godt nok, og så er det bare snakk om å dra på besøk.
– Jeg tror ikke du får Statoil-folk til å jobbe der nede under slike forhold. Man kan ikke grave seg ned.
