Vil ha ny måling av fare for jordskjelv

Et kraftig jordskjelv ristet fra seg i seks fylker i april i år.

Folk i begge Agder-fylkene, Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland og Telemark kunne fortelle om risting i huset og en kraftig buldrelyd.

Episenteret lå ved Blåsjø på grensa mellom Ryfylke i Rogaland og Setesdal i Aust-Agder.

Etter dette fikk NRK tips om at det for 25 til 30 år siden ble gjort en årelang undersøkelse for å se om de enorme vannmassene kunne utløse et jordskjelv.

Hovedkonklusjonen var nei, men det ble påvist endringer både i demninger og terreng.

Vann kan flytte fjell

– I en jordskorpe som er i en kritisk spenning, så kan forholdsvis små mengder vann føre til at det trigger jordskjelv. Det er ikke alltid at mengdens størrelse er avgjørende.

Det sier en av landets fremste eksperter på jordskjelv, Conrad Lindholm ved instituttet NORSAR.

Dette var også bakgrunnen for at det på 80-tallet ble gjort undersøkelser for å se om det kunne bli jordskjelv på grunn av tyngden av tre milliarder tonn vann i landets største vannmagasin, Blåsjø.

Det ble boret ned følere, som avdekket at vannet presset grunnen tre centimeter ned. I en radius på nesten fire kilometer steg terrenget tilsvarende.

– Det kan sammenlignes med å presse knyttneven mot en ball, sier Bjørn Geirr Harsson som skrev rapporten sammen med Hilmar Bungum.

Vil ha ny måling

Det var 15 personer involvert i arbeidet med den 70 sider lange rapporten, der vannmengdens påvirkning på naturen ble grundig drøftet.

– For store dammer som Blåsjø er det ikke uvanlig at ytterligere vann påvirker stabiliteten av bakken på en slik måte at jordskjelv blir utløst, heter det innledningsvis.

I rapporten vises det til en klar sammenheng mellom vannfylling og deformasjon. Undersøkelsene ble påbegynt i 1980.

Etter lange perioder med måling av seismisk aktivitet, klarte de imidlertid ikke å påvise tegn til jordskjelv som kan knyttes til damanlegget. Det ble målt både før og etter fylling av vann.

De samarbeidet med to tyske universiteter, som blant annet hjalp med måleinstrumenter for å registre horisontale og vertikale endringer i bakken og terrenget.

Rapporten ble avsluttet med en anbefaling om å gjøre nye målinger ved en senere anledning.

– Jo, det hadde vært interessant. Vi synes det var spennende, og skulle gjerne ha fulgt opp for å se hvordan det har gått og om de samme kreftene virker fortsatt, sier Harsson som nå er pensjonist, og tidligere sjefingeniør i Statens kartverk.

Han sier de fikk nei på å gå videre med prosjektet, fordi det ble for dyrt å tømme og fylle opp igjen reservoaret.

– Dermed har det bare blitt liggende uten å gjøre noe mer enn vi gjorde på slutten av 80-tallet, sier han.

Nesten glemt rapport

NRK fant den gamle rapporten i Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana, og fikk originalen til utlån. Hverken Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) eller Statkraft kunne finne rapporten i sine arkiver.

Ordfører i Bykle Jon Rolf Næss har aldri hørt om rapporten før.

– Dette er en spesiell sak. Hvis rapporten er klar på at det bør gjøres mer undersøkelser, så synes jeg kanskje vi skal det. Jordskjelv er jo ikke noe man spøker med, sier ordføreren.

Han vil nå studere rapporten for å vurdere om dette er noe kommunen bør ta initiativ til å følge opp:

– Jeg vil lese den og undersøke med geologer og fagfolk, sier Næss.

Han fikk selv kjenne ristingen på kroppen natt til 30. april. Det ble ikke meldt om store skader på bygninger i etterkant, men kommunen ble nødt til å rydde noen områder for utrast jord og stein.

Blåsjø ligger også i Suldal kommune på vestsiden av heia. Heller ikke ordføreren der har hørt om rapporten før.

– Jeg støtter ordføreren i Bykle, og synes det er verdt å se på dette. Samtidig må jeg nevne at vi ikke har følt på noen spesiell uro rundt dette. Det har heller ikke vært hendelser som gir grunn til det, sier ordfører Torkel Myklebust.

Tidligere ordfører gjennom 26 år i Bykle, Kay Jeiskelid, kan vagt huske snakk om undersøkelsene.

​ – Det var ikke noe stort tema, og ikke noe som ble løftet til politisk behandling. Men jeg husker at det var snakk om at tyngden kunne føre til setninger i grunnen, sier Jeiskelid.

Ingen grunn til bekymring

Conrad Lindholm har 30 års erfaring med jordskjelv. Han sier skjelvet i Bykle var uvanlig kraftig til å være i Sør-Norge.

Jordskjelvet ble målte til 3,7 på Richters skala. Han forklarer at folk normalt kan kjenne et jordskjelv som er sterkere enn 2,5, men at det må over 4,5 for å påføre varige skader.

– Kraftige signaler ble registrert på alle seismiske stasjoner i Sør-Norge, skrev NORSAR på sin nettside jordskjelv.no.

Lindholm synes rapporten, som ble ferdigstilt i 1992 er faglig svært interessant. Han understreker at det ikke er noen grunn til bekymring:

– Nei, jeg tror ikke vi skal blåse opp frykten for større jordskjelv i dette området. Det er generelt sett et av de stilleste områdene i Norge. Det er det all grunn til å tro at det vil fortsette å være også.

– Vet dere nå hva som forårsaket jordskjelvet ved Blåsjø?

– Nei, det vet vi ikke. Jeg tror vi skal holde oss til en antagelse om at dette var tektoniske krefter, altså at det er generert langsomme spenningsoppbygninger i jordskorpen. Det er all grunn til å anta at det er årsaken til skjelvet, sier Lindholm.

Kan «smøre »systemet

For at tyngden av oppdemmet vann skal utløse et jordskjelv, må vannet trenge inn i sprekker i grunnen.

– Vannet kan bli presset ned i sprekker, porer og lommer i undergrunnen, og «smøre» forkastninger som kanskje er spent på forhånd.

– Hvor relevant kan dette være for jordskjelvet i april?

– Det er veldig vanskelig å si noe konkret om det. Men Blåsjø-magasinet er både fylt opp og tappet ned svært mange ganger, påpeker Lindholm.

Han forklarer videre at det er flere eksempler på at store damanlegg andre steder i verden har forårsaket jordskjelv, men at det ofte har skjedd raskt etter oppfylling. Det vil vanligvis begynne med flere små skjelv. Slike tegn er ikke oppdaget ved Blåsjø-magasinet.

Ingen etterskjelv

Norges vassdrags- og energidirektorat ba kraftselskapene undersøke flere demninger for skader, men det ble ikke funnet tegn til sprekker eller skader.

– Vi har også online lekkasjemålinger med alarm, påpeker kraftverksjef Bjørn Sandvik i kraftverksgruppe Ulla-Førre.

– Det har ikke vært noen indikasjon på at jordskjelv har hatt noen konsekvens for damanleggene rundt Blåsjø, sier kraftverksjef Bjørn Sandvik i kraftverksgruppe Ulla-Førre.

– Det var ingen sprekker i den nye Sarvsdammen. Heller ingenting å melde fra Vatnedalsdammen, verken demningen i sør eller den i nord, sa damteknisk ansvarlig Ole Morten Egeland til Fædrelandsvennen etter inspeksjonen av anleggene som tilhører Otteraaens Brugseierforening og Agder Energi i Setesdal.

• Les også: Åpnet gigantisk damanlegg i Setesdal

– Jeg tror ikke man skal frykte en voldsom påvirkning etter at vi i så mange år har sett at det ikke er noen klar sammenheng mellom vannstand og jordskjelvaktivitet.

– Så det er ikke noe med hyppighet og at sjansene øker for at det skal skje igjen når det har skjedd en gang?

– Jeg kan ikke se at det ser slik ut nå. Det har gått mange uker siden jordskjelvet, og vi har ikke registrert nye jordskjelv i området etter det. Det vi ser i slike jordskjelvfattige områder, er at det plutselig kommer et relativt sterkt skjelv, så blir det stille igjen, sier Conrad Lindholm ved NORSAR.

Passer på dammene

Statkraft har instruks fra NVE om å gjennomføre tilsyn ved ekstraordinære hendelser som jordskjelv. Dette kan være å undersøke om det er lekkasjer ved ekstra inspeksjon.

– Vi har også online lekkasjemålinger med alarm, påpeker kraftverksjef Sandvik.

De siste flomberegningen er fra 2010 og godkjent av NVE. Beregningene viser at kapasiteten er god, ifølge Sandvik:

– Det vil si at det ikke er fare for å overbelaste damanleggene.

Sikkerhetsmarginer og stabilitet må revurderes hvert 15. år. For Blåsjø sin del skal dette gjøres i år, med forventet godkjenning neste år.

Gamle demninger må rustes opp

Helt uavhengig av jordskjelv varslet NVE tidligere i sommer behov for store investeringer i gamle damanlegg.

– Dette gjelder ikke Blåsjø, som er av relativt ny dato og i god teknisk stand, sier Sandvik.

Klimaendringene og økte nedbørsmengder øker presset på de mange eldre demningene i Norge.

– Vi ser en eldrebølge blant damkonstruksjonene, og vi står foran kjempestore investeringer i årene som kommer, sa vassdrags- og energidirektør Per Sanderud til NTB.

En undersøkelse fra Energi Norge viser at kraftprodusentene regner med å investere nærmere 10 milliarder kroner i sikring av betong- og steinfyllingsdemninger de neste ti årene. Over 80 prosent av kostnadene er påvirket av nye krav i damsikringsforskriften.