Enetiltak i barnevernet, som er et barn alene med døgnbemanning, kan koste opp mot åtte millioner kroner i året.
Det er på tide med en kritisk gjennomgang av hvordan pengene blir brukt, sier Ropstad.
– Når vi vet at kostnadene per enetiltak er så høy så er jeg redd for at ressursene ikke kommer barna best til gode. Her trengs det virkelig en gjennomgang for å sikre at barns beste er i fokus.
Bufetat sier de ikke har kontroll over den økte bruken av enetiltak.
Kritisk til privat profitt
NRK har fortalt at bruken av kostbare enetiltak fører til at private eiere sitter igjen med store overskudd.
Ropstad mener det er på høy tid å legge begrensninger for privat utbytte.
– Da Stortinget i vår behandlet barnevernsloven, var vi opptatt av disse momentene og krevde en gjennomgang. Det er viktig å sikre at pengene kommer frem til de som trenger dem, og ikke ender opp i privat utbytte.
Også Arbeiderpartiets Kari Henriksen har etterlyst bedre kontroll av profittuttak og mindre privat involvering.
Høyres Henrik Asheim derimot, er oppgitt over kritikken mot private aktører.
– Det er viktig at de som bidrar med velferd, også de private aktørene, har forutsigbare rammer. Så lenge vi sier overskudd er lov, må det være greit å ta utbytte. Måten dette finansieres på gjør at det er strenge rutiner. For eksempel må kvaliteten være av en viss art, og det må være et tilbud som staten etterspør, men ikke er i stand til å tilby selv. Det er ikke slik at man kan slå seg opp og bli veldig rik, sier Asheim.
Etterlyser strengere kontroll
Også Ropstad mener det offentlige er avhengig av de private aktørene, men etterlyser strengere kontroll med kvalitet og inntjening.
Ifølge ham har KrF gjentatte ganger fremmet forslag om et utvalg som skal følge pengestrømmen fra staten til alle private aktører i velferd.
– Nå må det være en kritisk gjennomgang av de private aktørene og bruken av tiltakene. Men også at det er mulig å kunne ta så store utbytte. Vi må være sikre på at ressursene blir brukt til å sikre ungene et best mulig tilbud, sier han.