Vil fortelle samme historie om Baneheia på nytt

Jan Helge Andersen (40) avviser at han løy om barnedrapene i Baneheia for 20 år siden. Nå er han klar til å fortelle på nytt – og imøtegå beskyldninger mot seg.

02 rekonstruksjon Baneheia farger

Her er Jan Helge Andersen fotografert i Baneheia høsten 2000, under en tre timer lang rekonstruksjon. Politifolk var markører for Viggo Kristiansen og de to jentene som ble voldtatt og drept.

Foto: Politiet

– Jeg har ikke noe problem med å dukke opp i retten igjen, sa Jan Helge Andersen til NRK før helgen.

Han er opptatt av å få fram sin forklaring på det som skjedde:

– Jeg må få ting ut riktig igjen, sånn som saken var.

– Er du hevngjerrig etter alle påstandene som har kommet om at du står bak det alene?

– Nei, det er jeg ikke. Jeg vil bare at det skal være riktig, sier Andersen.

Avviser at han var alene

13. september år 2000 ble bestekameratene Jan Helge Andersen og Viggo Kristiansen pågrepet.

De ble siktet for voldtekt og drap på to små jenter i turområdet Baneheia i Kristiansand fire måneder tidligere.

Siden den første rettssaken har Andersen hatt påstander og mistanke mot seg om at han voldtok og drepte de to små jentene alene.

– Nei, jeg gjorde ikke dette alene. Jeg har fortalt sannheten, sa Andersen nylig til Fædrelandsvennen.

Han er i dag en fri mann etter å ha sonet en straff på fengsel i 19 år.

Viggo Kristiansen ble dømt til 21 års forvaring, og dommen er ferdig sonet i september i år.

Men Kriminalomsorgen mener at forvaringen bør forlenges på grunn av fare for gjentakelse.

Torsdag i forrige uke ble det imidlertid klart at saken hans blir gjenåpnet.

– Han vil føre bevis for at han ikke var med på barnedrapene, uttalte Kristiansens advokat Arvid Sjødin i en pressemelding etter at å ha vunnet fram i kommisjonen.

– Andersen fastholder at det han tidligere har sagt om Kristiansens rolle i saken er korrekt. Han vil korrigere uriktige påstander fra Kristiansens side i sin rettslige forklaring, sier advokat Svein Holden til NRK.

Det var VG som mandag meldte at han nå vil bistå Andersen.

Mobil Jan Helge Andersen

NRK snakket med Jan Helge Andersen på morens telefon. Han bor på hemmelig sted.

Foto: Per-Kåre Sandbakk / NRK

Begge ønsker rettssak

Veien videre er til avklaring hos påtalemyndigheten.

Statsadvokaten må enten legge ned påstand om frifinnelse og løslatelse for Kristiansen – eller gå til ny sak mot ham.

Både Andersen og Kristiansen ønsker at saken kommer opp i sin fulle bredde.

De to første rettssakene varte i fem-seks uker.

Andersen vedgår at det vil bli en påkjenning med ny rettssak:

– Det er mye jeg har fortrengt og må rote opp i igjen. Jeg har brukt de midlene jeg har til å skyve det vekk. Det blir en tung tid under rettssaken.

– Det er kanskje godt med en ny runde for alle parter. Sånn at vi kan bli ferdig med Baneheia-saken en gang for alle, sier mor Berit Andersen.

Berit Andersen

Jan Helge Andersens mor, Berit Andersen, håper også på en ny rettssak for sønnen, og at det til slutt skal gi ro rundt Baneheia-saken.

Foto: Per-Kåre Sandbakk / NRK

Ville tilstå tidligere

En ny rettssak vil ta alle parter i saken tilbake til år 2000.

Den sommeren bar Andersen på den grufulle hemmeligheten: Han visste hva som skjedde i mai, da to små jenter ble voldtatt og drept i turområdet Baneheia.

Politiet avhørte Andersen og Kristiansen som vitner flere ganger på forsommeren.

Det ble flere avhør fordi de forklarte ting som ikke passet med det andre vitner sa, og som ikke stemte med hva de tidligere hadde fortalt om sine bevegelser i og rundt Baneheia.

Andersen har fortalt at han i midten av juli 2000 var på nippet til å tilstå, men var redd for kameraten.

– Hadde jeg sittet en halv time til, hadde jeg tilstått, sa Andersen i lagmannsretten i 2002.

05 rekonstruksjon Baneheia farger

Under rekonstruksjonen beskrev Andersen sin versjon av ugjerningen i detalj. Dette bildet viser at han kappet greiner for å skjule jentene. Politiet, forsvarere og aktor var til stede.

Foto: Politiet

Tilsto etter spørsmål om offer

Tilståelsen kom i september 2000, utløst av følgende spørsmål fra politiet:

– Kan det være slik at du er et slags offer i saken?

– Der falt alt i grus. Da var det bare å legge det fram. Han traff et punkt med det spørsmålet, sier Andersen.

Dette spørsmålet er senere holdt mot politiet, for å ha gitt Andersen anledningen til å servere historien om at bestekameraten Viggo Kristiansen var hovedmannen.

Andersen avviser i dag bestemt at spørsmålet ledet han til å trekke Kristiansen inn i saken.

Men hans forklaring har vært under hardt press i arbeidet med gjenopptakelse.

Det hevdes at Andersens forklaringer er lite kritisk vurdert, at han snakket usant på flere punkter, at han tilpasset forklaringen og at politiet hadde konstruert seg fram til to gjerningsmenn.

Advokat Arvid Sjødin skrev i siste begjæring at Andersens forklaring «i realiteten er en fortelling om én gjerningsmann.»

Spørsmålet om offer ble stilt i en samtale mens de ventet på advokaten som skulle bistå Andersen.

Politiet var da sikre på at det var to gjerningsmenn bygget på at Andersen og Kristiansen var sammen rett før jentene forsvant og rett etterpå. Og at de var sett sammen i Baneheia, noe de nektet for i de første avhørene.

Avhørsteknikken blir kritisert i avgjørelsen fra Gjenopptakelseskommisjonen.

Kommisjonen mener den øker risikoen for uriktige forklaringer og at Andersens forklaring er svekket.

Flertallet mener at bevisverdien av Jan Helge Andersens forklaring isolert sett er svekket.

Tilståelsen hans ble stående som viktigste bevis i dommen.