Vil forsterke mobilnett:– Kommer til å koste milliarder, mener dekningsdirektør

De siste årene har ekstremvær slått ut basestasjoner flere steder over lengre perioder. Løsningen for å opprettholde beredskapen ved katastrofer vil koste flere milliarder kroner.

Vassenden ras

EKSTREMVÆR: Store krefter var i sving da et jordras veltet nedover byggefeltet Årsetbakkane på Vassenden.

Foto: Hallstein Dvergsdal

– Uværet var eksplosivt. Jeg tror aldri jeg har sett et så kraftig uvær på et sted noen gang, sier Bjørn Amundsen, dekningsdirektør i Telenor.

I flere år har batteritiden til slike basestasjoner ved nødssituasjoner blitt diskutert, spesielt etter ekstremværet Dagmar i 2011, men også etter stormen «Knud» på Sørlandet i fjor.

Amundsen mener de siste dagenes hendelser i Jølster viser at man ikke er like sårbare som for sju år siden da romjulsorkanen Dagmar herjet.

– Vi har lært enormt mye etter Dagmar. Da hadde vi et tresifret antall basestasjoner ute. Akkurat nå har vi to stykker, noe som viser at de titalls millionene vi har brukt til infrastruktur har hjulpet, mener dekningsdirektøren.

– Når er de to siste basestasjonene tilbake i drift?

– Det er vanskelig å si, men forhåpentligvis i løpet av dagen.

Bjørn Amundsen

Bjørn Amundsen, dekningsdirektør i Telenor, håper de to basestasjonene som fortsatt er slått ut, er tilbake i drift i løpet av dagen.

Foto: Gunnar Sandvik / NRK

Forsterket mobilnett vil koste flere milliarder

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) har i dag satt et minstekrav om at nødnettets batterikapasitet skal holde i to til fire timer.

– Sammen med fylkesmennene samarbeider vi nå om å forsterke sårbare områder med batterier som har en kapasitet som holder i tre døgn. 22 kommuner er forsterket med dette og 13 er under arbeid, sier Elise Knutssøn Lindeberg, avdelingsdirektør i Nkom.

Å forsterke mobilnettets kapasitet til å holde i dagevis og opptil flere uker, vil ikke være økonomisk gjennomførbart – i hvert fall ikke hvis det skal gjelde hele landet, ifølge dekningsdirektøren.

– Å tro at vi klarer å ha et nett som kan virke i ukevis uten fastkraft tror jeg vil bli en regning ingen er villig til å betale. Det kommer til å være snakk om mange milliarder, sier Amundsen.

– Er ikke det verdt det?

– Jo, men spørsmålet er hvem skal ta regningen. Det er mange andre årsaker til at dette blir vanskelig. Skal man få til dette må man bygge dieseltanker på flere tonn på hver eneste fjelltopp i Norge, og det tror jeg miljømessig ikke er veien å gå, mener Amundsen.

Ras på E39 ved Vassenden

RAS: Jordmassene har skapt store skader flere steder i Jølster.

Foto: Silje Drevdal / Statens Vegvesen

– Investerer 180 millioner i telesikkerhet

Norge har ett av verdens beste mobilnett i verden og det jobbes kontinuerlig med telesikkerhet, ifølge digitaliseringsminister Nikolai Astrup (H).

– Etter den store stormen Dagmar er det blitt innført krav om at alle basestasjoner må ha reservestrøm, i tillegg til enkeltområder som er forsterket med reservestrøm i tre døgn. Dette følger vi med på at selskapene etterlever, forteller Astrup (H).

– Flere hendelser har ført til at mange har vært uten strøm i langt over tre timer. Er det ikke et enda større behov for en mer langvarig kapasitet?

– I fjor og i år har vi investert 180 millioner kroner i telesikkerhet. Dette kommer vi til å fortsette med. Akkurat hvor mye det skal investeres i hver enkelt kommune er en løpende vurdering, men det viktigste er at de særlig utsatte områdene blir forsterket, sier digitaliseringsministeren.

Nikolai Astrup

VIKTIG: – Å forsterke de mest utsatte stedene er spesielt viktig, sier digitaliseringsminister Nikolai Astrup (H).

Foto: Hans Erik Weiby / NRK

– Kan ikke ta høyde for ekstremvær

Av over 310 basestasjoner var det kun fem som ble slått ut i Sogn og Fjordane tidligere denne uken. Torsdag er fremdeles to basestasjoner ute av drift.

I tillegg er en mann i 50-årene savnet og antatt omkommet.

Under ekstremværet Dagmar i 2011 var over 382 av Telenors basestasjoner ute av drift på et tidspunkt i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal.

– Vi gjør store endringer for å få bedre kapasitet ved å bygge mer robust og tettere enn vi gjorde før. Men når vi ser slikt uvær som i Sogn og Fjordane nå og Sørlandet i fjor, så er det helt ekstreme ting vi ikke kan ta høyde for – i hvert fall ikke i hele landet, sier Amundsen.