– På høy tid at foreldelsesfristen fjernes

– Jeg vet om mange kvinner og menn som har blitt utsatt for seksuelle overgrep i barndommen som ble lettet og glade når forslaget om å fjerne foreldelsesfristen kom. En foreldelsesfrist i saker som dette oppleves som svært urettferdig, sier Inger Lise Andersen.

Hun er utdannet sosionom og jobber til daglig ved RVTS Sør, Regionalt ressurssenter om Vold, Traumatisk stress og Selvmordsforebygging, et ledende fagmiljø innen psykiske traumer.

RVTS Sør dekker begge Agder-fylkene, Telemark, Vestfold og Buskerud.

Det er politisk enighet på Stortinget om å oppheve foreldelsesfristen. Torsdag behandlet stortingspolitikerne saken.

Justisdepartementet skal nå utarbeide et forslag til lovendring, som igjen skal vedtas i Stortinget. Lovendringen vil trolig tre i kraft fra 1. juli.

– Gir ofrene en mulighet til å reise seg

Målet er at det skal bli vanskeligere å slippe unna de mest alvorlige forbrytelsene.

Andersen tror en eventuell fjerning vil bety mye for ofrene.

– Det gir ofrene en mulighet til å reise seg. Vi har sett flere eksempler på at når denne fristen nærmer seg, er det mange som ønsker å anmelde saken, men som kanskje ikke har det som trengs psykisk for å klare det, sier hun.

• LES MER: Foreldelsesfristen fjernes: – Det er en seier
• LES MER: – Den lille stemmen kan bli hørt

Hun avviser at en lovendring gir ofrene mer makt.

– Jeg tror ikke ofre for overgrep er så opptatt av makt. De er nok mer opptatt av å reise seg og å få muligheten til å plassere ansvaret der det hører hjemme, nemlig hos overgriperen.

(Artikkelen fortsetter under videoen)

Ikke tilbakevirkende kraft

Dersom foreldelsesfristen blir fjernet, vil ikke den nye loven ha tilbakevirkende kraft.

– Det betyr at foreldelsesfristen kun vil forsvinne i de sakene som gjelder fra den dagen den nye loven trer i kraft. Det vil dermed ikke ha noen betydning i de sakene der foreldelsesfristen allerede er gått ut, sier Andersen.

Ett av argumentene for å beholde fristen har vært at behovet for å straffe overgriperen avtar med årene. Hva tenker du om det?

– Det er nok veldig individuelt. For noen er ikke selve straffen så viktig, men i stedet at ansvaret blir plassert hos den som har gjort det. Derfor er det så viktig at man får muligheten til å anmelde disse sakene selv etter at det har gått mange år, mener hun.

Fem prosent under 18 blir utsatt for overgrep

Andersen møter selv mange som har blitt utsatt for overgrep gjennom jobben sin. Nøyaktig hvor mange personer på Sørlandet en eventuell lovendring vil få betydning for, er vanskelig å si.

– For hver dag som går er det saker som blir foreldet og mennesker som mister sjansen til å anmelde saken sin.

Foreldelsesfristen varierer fra sak til sak. I noen saker er den satt til 15 år, i andre saker er fristen 25 år. Det kommer an på hvor alvorlige overgrepene har vært.

Politiet frykter et «rush» av anmeldelser

Andersen mener man ikke kan tidfeste hvor lang tid ofrene trenger for å klare å anmelde overgrep.

– Det er derfor det er så viktig at denne fristen blir tatt bort, nettopp fordi ofrene kan få muligheten til å anmelde saken når de er sterke nok.

I kjølvannet av denne debatten har politiet uttrykt bekymring rundt ressursene i politiet. De frykter at det skal komme et «rush» av anmeldelser dersom lovendringen trår i kraft. Anmeldelser de ikke har kapasitet til å etterforske.

Andersen forstår bekymringen, men tror ikke en lovendring vil medføre noen stor økning i antall saker.

– Hver gang man snakker om dette i den offentlige debatten vil det komme en økning i antall anmeldelser. Men så lenge denne loven ikke har noen tilbakevirkende kraft, tror jeg ikke man vil oppleve en stor økning, snarere tvert imot. Mange velger nok kanskje å vente med å anmelde til de er klare for det ettersom de ikke lenger har det samme tidspresset, sier hun.

– Politikerne må på banen

Wibekke Adele Grønlund fra Arendal ble selv utsatt for seksuelle overgrep som barn. Torsdag var hun på Stortinget der politikerne behandlet spørsmålet om fjerning av foreldelsesfristen.

– Jeg ble misbrukt første gang da jeg var fire år. Overgrepene varte helt frem til jeg var 16. Jeg prøvde å si ifra flere ganger, men det var ingen som hørte på meg.

Nå ønsker hun å hjelpe andre som har opplevd det samme, men frykter for ressursene i politiet.

Grønlund mener politikerne nå må komme på banen og bevilge mer penger til politiet.

– Det må bevilges midler til etterforskning. Det er et slag i ansiktet dersom et offer blir møtt av et politi som ikke har mulighet til å etterforske saken. Her må politikerne på banen. De må gjøre noe. De må handle.