Helseminister Bent Høie holdt onsdag sin sykehustale, slik statsråden gjør årlig.
I forkant fortalte Høie til NRK at han åpner for å fjerne døgnkirurgien ved en rekke sykehus.
– Halvparten av sykehusene er for små, sa Høie.
Som begrunnelse peker han på for lavt pasientgrunnlag. Nå går debatten høyt om hvilke sykehus dette kan ramme.
Flekkefjord sykehus ble raskt utpekt til å stå i fare for å miste akuttkirurgien, men Sørlandet sykehus sier det er vanskelig å finne pasientgrunnlaget.
– Klarer ikke å opprettholde døgnkirurgi
Helseminister Bent Høie tror ikke at det er mulig å opprettholde døgnkirurgien på 52 sykehus i landet i dag.
– Det vil være vanskelig å opprettholde desentralisert døgnkirurgi på 52 sykehus i landet. Det er allerede vanskelig i dag. Og det vil gå ut over kvaliteten, sier helseministeren til NRK.
– Ikke mulig å tallfeste
Økonomidirektør Per Qvarnstrøm på Sørlandet Sykehus sier det ikke er mulig å tallfeste pasientgrunnlaget til hvert enkelt sykehus.
– Sørlandet sykehus har fordelt mange ulike funksjoner, dermed blir pasientene sendt til det sykehuset som utfører den behandling den enkelte trenger, uavhengig av bostedskommune. For eksempel om du bor i Kristiansand må du til Arendal for de fleste øyebehandlingene, sier han.
Tradisjonelt har sykehuset i Flekkefjord hatt lokalsykehusfunksjon for befolkningen i de fem Lister-kommunene samt Lund og Sokndal i Rogaland.
– Pasienter som trenger behandling som ikke utføres i Flekkefjord, får den i Kristiansand, Stavanger eller Arendal. Dette utgjør vel 40 prosent av behandlingene til Lister-befolkningen, sier Qvarnstrøm.
Sykehuset i Arendal har hatt lokalsykehusfunksjon for de fleste kommunene i Aust-Agder, men randkommunene Lillesand og Birkenes samt Setesdalskommunene benytter i stor grad Kristiansand.
– Sykehuset i Kristiansand dekker Knutepunkt Sør og Lindesnesregionen i tillegg til de fleste regionsykehusfunksjonene for Lister-regionen, sier økonomidirektøren.
Felles ventelister
Han opplyser også at Sørlandet Sykehus i økende grad har felles ventelister der behandlingen kan gis flere steder (fordeling av pasienter) for å utnytte kapasiteten enda bedre. Dermed kan pasienter få behandling i et annet sykehus enn sitt nærmeste.
– Funksjonsfordeling, fritt sykehusvalg og felles ventelister er altså hovedårsaker til at tallfesting av opptaksområde ikke er fornuftig.
For å illustrere utfordringene ytterligere legger han til at opptaksområdet til Sørlandet sykehus er Agder-fylkene (totalt cirka 290.000 innbyggere).
– Samtidig har vi regionale funksjoner, som for eksempel PCI-senteret, som gir hjertepasienter fra Telemark til SSHF. Vi har også ambulansefunksjon i Fyresdal og Nissedal i Telemark samt for Lund i Rogaland, sier Qvarnstrøm.
– Smittsomt
Leder av aksjonskomiteen «Bevar Flekkefjord sykehus», Sigmund Kroslid, sier de har en jobb å gjøre med å overbevise helseministeren. Kroslid tror ikke Stortinget nødvendigvis vil gå med på Høies tanker om å fjerne døgnkirurgien.
– Vi er enda mer tent for å bevare sykehuset med en akuttfunksjon i Flekkefjord. Vi er åpenbart inne i en fase der Helse-Norge er i ferd med å bli sentralisert til det ugjenkjennelige, sier Kroslid.
Mandag ble det kjent at en prosjektgruppe også foreslår å legge ned kirurgisk avdeling med døgnberedskap og fødeavdelingen ved sykehusene i Flekkefjord og Arendal.
– Sannsynligvis har noen i Sørlandet sykehus hørt helseministeren snakke om sentralisering og blitt smittet av det. Og de som er smittet må isoleres, sier Kroslid.
Gir ikke opp
Han forteller at aksjonskomiteen ikke har tenkt å gi opp.
– Nå mener helseministeren at det er vanskelig å opprettholde døgnkirurgi på 52 sykehus. Må ikke grensa gå ett sted?
– Helseministeren skal tenke på beredskap og på pasientens beste. Han må tenke på at pasienten må i fokus, ikke systemet som skal styre det. Systemet må tilpasses. Mener helseministeren at han gjør det med å sentralisere en del sykehus, da har han feil, spør Kroslid.
Kirurger mener at dersom døgnkirurgien blir fjernet, kan det bli vanskelig å rekruttere kirurger til sykehusene.