Denne uken var nesten alle 365 ansatte i barnevernstjenestene i Agder samlet for å markere oppstarten av en felles satsing på økt kompetanse.
Målet er å bli best i landet på barnevern.
– Den handler om planmessig samarbeid og om å dra i samme retning slik at vi kan hjelpe barn med gode og treffsikre tiltak, sier leder for prosjektet KUBA, Mette Madsen.
Alvorlig svikt
Bakgrunnen for satsingen er tidligere barnevernssaker. Senest i januar kom en rapport som avdekket alvorlig svikt i barnevernet.
Blant ansatte i Agder, er det spesielt én sak som har satt spor. Det er saken om jenta som stakk to kvinner, en av dem til døde, på Sørlandssenteret i Kristiansand. Statens helsetilsyn konkluderte med at barnevernstjenesten ikke ga jenta forsvarlige tjenester.
Madsen sier dette ligger som et bakteppe for prosjektet.
– Saken gikk hardt innpå mange. Jeg tror alle barnevernslederne har tenkt at dette like godt kunne skjedd i deres barnevernstjeneste.
Barnevernslederne har sett på hva som bør forbedres og valgt tema det skal jobbes med framover. Stikkord er samarbeid, vurderinger og dokumentasjon.
I tillegg skal de dykke ned i egen praksis for å se om de driver forsvarlig.
Mange tiltak
Det jobbes med å forbedre kommunalt barnevern over hele landet.
Høsten 2017 lanserte regjeringen en kompetansestrategi som skal vare til 2024.
– Dette innebærer mange kortsiktige og langsiktige tiltak som skal bidra til økt kompetanse og kvalitet, sier divisjonsdirektør tjenester i Bufdir, Kjetil Ostling. (Les om tiltakene i faktaboks).
– Økt kompetanse er ikke nok
Samtidig med satsingen, pågår det et opprør på grasrota i barnevernet. Ansatte sier de har for dårlig tid og for få ansatte til å gjøre en god nok jobb.
Det er Sherin Elisabeth Andreassen enig i.
Hun har jobbet i barnevernet i Agder i åtte år og synes den største utfordringen i dag, er mangel på kapasitet. Hun er positiv til satsingen på økt kompetanse, men mener det alene ikke er nok.
Prosjektleder Madsen tror dessuten økt kompetanse vil utløse behov for enda flere ansatte.
– Ansatte vil bli bedre til å identifisere barn som trenger hjelp. Det vil generere enda mer arbeid.
Liker at det tenkes på tvers
På samlingen i Kristiansand var også to ungdommer med erfaringer fra barnevernet.
– Det viktigste er å legge til rette for at barn og unge ærlig kan fortelle hva som er vanskelig. Da kan de få riktig hjelp, sier Camilla som er en av Forandringsfabrikkens «barnevernsproffer».
Leder for Forandringsfabrikken Marit Sanner, har ikke hørt om andre steder der hele fylket samles. Hun liker at det tenkes på tvers og håper barnas stemme blir hørt i dette arbeidet.