Veterinær mener flere katter bør avlives

Bjormyr har jobbet som veterinær i Arendal i over 30 år, og har mange ganger tatt den tunge jobben med å avlive katter fra ulike «kattehjem».

– Gamle og ville katter vil som regel ikke klare å tilpasse seg i et nytt hjem. Kanskje blir de innesperret i hus sammen med 30 andre katter, og det er ikke noe godt liv. Da er det bedre å la de få slippe.

Aldri før har så mange dyr vært på avveie i Norge.

I den nasjonale databasen Dyrebar er 2700 kjæledyr registrert savnet per i dag.

1300 kjæledyr er registrert som funnet, og bor hos en midlertidig eier.

De fleste av dem er katter.

Opp igjennom årene har Bjormyr sett mange frivillige med gode intensjoner, men som likevel ikke klarer å tilby kattene et verdig liv.

– Ville katter er som andre ville dyr. Man kan ikke putte dem inn i et hus og gi dem mat, vann og det de trenger for å opprettholde livet. Det blir som å bli satt i fengsel på livstid.

Han understreker at de først forsøker å omplassere, og at det ikke er noen lett avgjørelse å skulle avlive et dyr. Men av og til så er det den rette.

– Det finnes nok av andre dyr som lider, som man kunne brukt disse ressursene på.

Vil heller ha omplassering

Dyrebeskyttelsen Norge har 27 lokalavdelinger fra nord til sør, som tar imot tilsynelatende eierløse dyr. I fjor omplasserte de nesten 4000 dyr.

Alle dyrene blir grundig undersøkt og evaluert.

– Vi følger Mattilsynets regler, som sier at vi kan gi forvillede katter et vindu på tre måneder, der man jobber med å sosialisere dem. Etter det bør de være klare til å gå over i et nytt hjem, sier daglig leder Åshild Roaldset.

Hun mener det viktigste er å rehabilitere dyr som har blitt forvillet.

– Vi mener ikke at flere dyr skal avlives, men vi aksepterer at enkelte dyr som vi ikke greier å rehabilitere blir avlivet, sier Roaldset.

– Man kan ikke skaffe seg et hus og stappe det fullt av forvillede katter og tenke at det er en god gjerning. Katter som blir behandlet slik, vil gjerne få et angstfullt liv med dårlig livskvalitet. Det er ikke god dyrevelferd.

Hun kjenner ikke til organisasjoner som driver på den måten i dag, men har hørt historier.

– Hvis noen kommer over en slik situasjon er det viktig at de melder ifra til Mattilsynet. Sånn skal det ikke være.

Obligatorisk id-merking

Dumping av dyr er et stort problem ifølge Dyrebeskyttelsen Norge.

Nylig ble fire kattunger funnet dumpet i kristiansandsområdet.

Eieren meldte seg etterhvert, og forklarte handlingene med en fortvilet livssituasjon.

– Bak enhver dyretragedie, er det en menneskelig tragedie, sier Bjormyr.

Det finnes støtteordninger slik at veterinærer får dekket kostnadene knyttet til avlivning av syke, eierløse dyr.

I saker hvor eier ikke kan ta hånd om dyret sitt, kan de ikke gjøre annet enn å forsøke å hjelpe til med omplassering.

– Vi kan i prinsippet sende regning til kommunen hvis det er spesielle grunner til at eier ikke kan betale for behandling eller avlivning. Men jeg har prøvd tre ganger i løpet av tretti år, og fått avslag hver gang, forteller Bjormyr.

I 2019 hadde Dyrebeskyttelsen Norge veterinærkostnader på 14 millioner kroner. Det øker for hvert år som går.

Roaldset og Bjormyr mener obligatorisk id-merking av alle kjæledyr er eneste måten å få slutt på dumping av dyr. Mattilsynet arbeider med en redegjørelse om obligatorisk ID-merking på oppdrag for landbruks- og matdepartementet.

– Politikerne må forstå at dyr som ikke er id-merket har ikke juridisk beskyttelse i lovverket vårt. Det ikke noe poeng i å ha en dyrevelferdslov hvis den ikke beskytter dyrene.