Gjennom et pilotprosjekt skal kommunen sammen med havforskere finne kystområder som kan egne seg til vern. Det vil si små fredete reservater - forbudt for fiske i perioder.
– Hensikten er å ta vare på verdiene i sjøen som er truet og kanskje overbeskattet, sier miljøvernrådgiver i Tvedestrand kommune, Asbjørn Aanonsen.
Det er satt av nærmere 20 millioner kroner over fem år til prosjektet.
Potensielle konflikter
I sommer har kommunen kartlagt viktige fiskeplasser for både yrkes- og fritidsfiskere, i tillegg til lokalbefolkningens bade- og dykkeplasser. Opprettelse av vernesoner må gjøres i tett samarbeid med fiskere og lokalbefolkningen, sier Aanonsen.
– Vi skal forsøke å gjøre dette uten å få de store konfrontasjonene - og heller få befolkningen og brukere av sjøen med på laget, sier han.Vi ønsker ikke å legge beslag på de områder som er mest brukt, sier han.
Gode hummer-erfaringer
Tvedestrand var også først i landet med en systematisk kartlegging av undervannsområdene langs kysten, både viktige art- og naturtyper og gytefelt. Sammen med den nye kunnskapen, kan forskerne plukke ut de områdene som er optimale med tanke på vern.
Forskeren bak dette pionerprosjektet er Jan Atle Knutsen. Han har nylig påvist at de fire hummerreservatene i Norge virker bedre og raskere enn forventet. Hummeren kommer mangfoldig tilbake etter kun tre års vern.
– For en del arter ligger bestanden veldig lavt. Hvis det er slik at det å beskytte noen områder gjør at bestanden av fisk og krepsedyr tar deg opp - så kommer det kystbefolkningen til gode. Det er vår visjon at vi kan få tilbake et helt annet liv i kystsonen. Vi synes hummerreservatene er gode eksempler på at dette kan virke, sier Knutsen.
Hummerreservat har gitt økt bestand (video fra arkiv)