Tonnevis av våpen, ammunisjon og annet utstyr ble ødelagt da det traff bakken eller forsvant i dypet av Store Hallvorsvatnet mellom Bygland og Åseral mot slutten av andre verdenskrig.
En leteaksjonen ble søndag avsluttet etter tre dagers skattejakt og kartlegging både over og under vann med avansert utstyr.
– Oppdraget var å kartlegge vannet og området for krigshistoriske gjenstander for å finne ut om vannet fortsatt kunne romme hele kontainere eller gjenliggende utstyr på bunnen som kunne stilles ut i museer, sier prosjektleder Ole Asbjørn Bergstøl for det som blir kalt «operasjon Varg».
To metallsøkere, fire dykkere og to prosjektledere var med på letingen. De hadde fått penger til helikopter og utstyr, ellers jobbet åtte entusiaster frivillig.
Løste seg ikke ut
Et viktig funn som ble gjort oppe i en steinrøys er en gjenstand som så uviktig ut, men kan være nøkkelen til å forstå hvorfor fallskjermene ikke løste seg ut på 80 av 96 kontainere natten mellom 11. og 12. april 1945.
– Gjenstanden er en fallskjermutløser som ble montert bak på kontainerne. Den er opprinnelig laget av det amerikanske forsvaret bruk av magnesiumbomber for å lyse opp mål under nattoperasjoner, sier han.
På slutten av krigen ble disse også brukt slipp operasjoner i Norge for å slippe å fly så lavt over droppstedet. Kontainerne ble sluppet fra stor høyde, og mekanismen ble forhåndsinnstilt på den høyden over bakken man ønsket at skjermene skulle åpnes.
– Disse mekanismene fungerte dårlig og flere av kontainerne gikk i bakken uten at skjermen åpnet seg, med den følge at lasten ble knust. Ved vårt slipp på Store Hallvorsvannet gikk altså 80 kontainere i bakken, og utløseren var innstilt på 17 sekunder, forklarer Bergstøl.
– Flyet slapp ut konteinerne fra cirka 950 meters høyde, og kilder sier at fallskjermene skulle åpnes på 120-150 meter. Men mekanismene ble altså ikke løst ut, fortsetter han.
– Forsvinnende lite ble funnet
Tilsammen ble ti tonn utstyr sluppet ned av britiske fly ved Store Hallvorsvannet. Man regner med at seks tonn ble berget av militært mannskap på steden. Og mye forsvant på 1960- og 70-tallet.
– Vi har hele tiden visst av mye ble berget av den militærstyrken som lå der oppe. Vi vil avklare om det var noe igjen som burde berges for ettertiden. Nå begynner klokka å tikke på overtid. Venter vi lenger vil mye bli helt ødelagt, sier Bergstøl.
Leteaksjonen de siste dagene anses som vellykket gjennomført til tross for få funn. Alt operasjonen hadde som mål ble nådd bortsett fra ønsket om å finne hele kontainere med innhold.
– Forsvinnende lite ligger igjen der oppe. Vannet er nå så godt som tomt, så nå lurer vi på hvor resten av slippet er. Store mengder må ligge i hjemmene i bygdene i nærheten, sier Bergstøl.
Han legger til at det det bra, for dersom det hadde blitt liggende på land eller under vann ville det meste vært ødelagt.
Gjørma konserverer
– Det vi finner på land og under vann er ofte sprøtt som chips. Når man tar på det så knekker det. Surhetgraden i vannet og det at dykkere har vært nede og ristet i det, har ødelagt gjenstandene, sier Bergstøl.
– Mens det som ligger dypt i gjørma kan være like fint som om det ble kastet der for ett år siden. Gjørma konserverer vanvittig bra. Vi har funnet hermetikkbokser som er hundre prosent i orden med skrift og alt, legger han til.
I tillegg har de funnet deler av kontainere og ammunisjon som er meget godt bevart.
– Det var antagelig mye mat i slippet, om dette ble funnet av folk etter krigen og spist er det veldig bra. Det var trange tider, så det er fint at noen kunne kose seg litt ekstra med hermetikkmat fra Storbritannia.
– Noen av våpnene i droppet kunne brukes som jaktrifler, men stenguns, brenguns, pistoler og annet utstyr hadde ingen annen verdi enn salgsverdien. Mye ble solgt, byttet eller gitt bort. Andre objekter vet man kanskje kanskje ikke en gang hva er. Mange er kanskje i tvil hva det er de har arvet fra bestefar, sier han.
Mye kan ligge på loft og låver, og de som nå eier det aner ikke vet hva det har av historisk verdi.
Ikke kast funnene
Oppfordringen til folk som har slikt er å ta vare på gjenstandene og finn ut hva det er.
– Pass på at dere ikke kaster disse tingene. Ta heller kontakt med museer og snakk med dem om det dere har. Eller snakk med folk i nærheten som har greie på dette, sier prosjektlederen.
Ole Asbjørn Bergstøl er til daglig historielærer, og han håper ekspedisjoner som denne kan være med på å gjøre historie mer interessant og mer tilgjengelig for folk flest.
– Vi ønsker at dette kan være med på å skape oppmerksomhet rundt disse tingene. Håpet er at flere skal bli historieinteresserte og synes at historie er spennende. Tenk så gøy om flere legger turene sine til steder der noe som dette har hendt, og spiser nista like ved noen gamle kontainere og fallskjermer, sier Bergstøl ivrig.
Dokumentarfilm
Flere museer, kommuner på Sørlandet, Forsvaret og ulike kulturaktører er med å støtte operasjon Varg. De håper gjenstander som blir funnet skal vises frem til allmenheten og sikres for ettertiden. Minne kulturmuseum i Åseral og Vest-Agder-museet er samarbeidspartnere i forbindelse med konservering og behandling av funnene som er gjort.
Et TV-team holder på å lage dokumentarfilm om hjemmefrontbasene under krigen og leteaksjonen som nå er gjennomført blir en del av denne filmen.