Hopp til innhold

Vil kvotere inn menn på sykepleierutdanningen

Flere menn søker sykepleierutdanning enn før, men ombestemmer seg før, eller under studiet. Kjønnsbalansen virker vanskelig å rokke ved, og nå vil Universitetet i Agder ta i bruk kjønnskvotering.

Sykepleiestudenter UiA

En av få: På sykepleierutdanningen ved UiA er de fleste studentene kvinner. Fra venstre: Jeanine Beau Vand Der Schuur, Ida Mari Jørgensen Urdal, Mats Cromann og Cecilie Eliassen.

Foto: Kristin Olsen

– Mange menn er fremdeles av den oppfatningen at menn ikke kan gi omsorg, sier Mats Cromann.

Han er én av få mannlige sykepleierstudenter ved Universitetet i Agder (UiA). Nær 85 prosent av studentene ved studiet er kvinner, i et yrke der etterspørselen etter menn er enorm.

Tilfellet ved UiA er ikke særegent. I 2016 utgjorde kvinner 79,1 prosent av studentmassen ved helse-, sosial- og idrettsfag i høyere utdanning i Norge, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå.

Mats Cromann

Mats Cromann er ikke i tvil om at en jevnere kjønnsbalanse i sykepleien vil gi gevinst for yrket.

Foto: Kristin Olsen / NRK

Åpnet for kjønnskvotering

Regjeringen har nå åpnet for å gi tilleggspoeng for søkere på flere studier med skjev kjønnsfordeling. Før jul søkte styret ved fakultetet for helse- og idrettsvitenskap kunnskapsdepartementet om å få innvilget kjønnskvotering og kjønnspoeng ved sykepleierutdanningen på UiA.

– NTNU har prøvd det samme med teknologi- og realfag – med veldig stor vellykkethet, sier likestillingsrådgiver ved UiA, Randi Øverland. Hun mener styrets initiativ er spennende.

Cromann satt selv i styret da de vedtok søknaden. Han er ikke i tvil om at en jevnere kjønnsbalanse i sykepleien vil gi gevinst.

– Forskning viser at arbeidsmiljø der menn og kvinner er like godt representert, har en god påvirkning på både miljø, arbeidsoppgaver og pasienter.

Sykepleierstudenter

Rebekka Bø og Mats Cromann er i full gang med bachelorforberedelser. De studerer begge sykepleie ved Universitetet i Agder.

Foto: Kristin Olsen / NRK

Flere søker seg til utradisjonelle yrker

– Det er merkelig i Norge. Vi regner oss som likestilte, men når det gjelder yrkesvalg, velger vi fremdeles mye mer tradisjonelt enn en del andre land, sier Øverland.

I et forsøk på å jevne ut kjønnsbalansen blant studenter, ble det i høst opprettet en gruppe ved UiA som skal se nærmere på målet om at begge kjønn skal utgjøre minst 30 prosent av studieprogrammene innen 2020.

Gruppen har funnet at søkertilfanget blant underrepresenterte menn og kvinner er større nå enn tidligere, men at flere faller fra underveis i studiet, eller møter ikke opp.

– Det betyr at de har hatt en unik interesse for studiet. De har hatt det på førsteplass, men likevel kommer de ikke, sier Øverland.

Randi Øverland

Likestillingsrådgiver ved Universitetet i Agder, Randi Øverland.

Foto: Kristin Olsen / NRK

Hun mener et viktig tiltak for å beholde disse studentene vil være å følge dem opp før de starter.

Cromann tror de mange deltidsstillingene i sykepleien, gjør yrket mindre attraktivt.

– Jeg vil påstå at god lønn, trygge arbeidsrammer og
hele prosentstillinger vil bidra til å få inn flere menn, sier han.

– Et samfunnsansvar

Øverland er usikker på om målet om 30 prosent dekningsgrad for begge kjønn vil oppnås innen 2020. Hun har likevel tro på at likestillingen stadig blir mer implementert.

– Vi ser at det er mange gutter, særlig dem som har drevet omskolering, som kommer inn i barnehager og omsorgsyrker og er helt fantastiske. Og de trives med det, legger hun til.

Cromann mener det er et felles ansvar å snu den tradisjonelle yrkestankegangen.

– Det er et samfunnsansvar å vise at det ikke har noe å si hvilket kjønn du er, bare du har omsorg og empati i deg, og er en flink sykepleier, avslutter han.

Sykepleierstudenter

Medstudenter. Fra venstre: Jeanine Beau Vand Der Schuur, Ida Mari Jørgensen Urdal, Cecilie Eliassen, Rebekka Bø og Mats Cromann.

Foto: Kristin Olsen / NRK

Siste nytt fra NRK Sørlandet

null
Spiller nå
Lett å få flyskrekk av dette - men det finnes råd 00:41
Neste

Økonomistatus

Strømpris i dag

Inkludert avgifter

Billigst kl. 14 1,6 kr
Dyrest kl. 18 1,95 kr

Strømkostnader nå

  • Steke pizza 0,6 kr 25 min.
  • Dusje 6,3 kr 10 min. / 100 liter vann
  • Vaske klær 0,8 kr En vask
  • Varmeovn 1,6 kr 1000w, en time

Styringsrenta i prosent

Høyere styringsrente betyr økte utgifter dersom en har boliglån

Økte matpriser

Hvor mye matprisene har økt det siste året, sammenlighet med lønnsutvikling

  • Matvarer Mars 2023 – mars 2024
    + 6,1 %
  • Lønnsutvikling Anslag for 2024
    + 4,9 %