Nedbørsmålingene stilner etter 120 år

Meteorologisk institutt legger ned rundt 50 manuelle nedbørstasjoner i Norge. En av dem ligger på Haugen gård i Gjerstad i Aust-Agder. Der har de målt nedbøren i 120 år.

Meteorologisk institutt legger ned omtrent 50 manuelle nedbørstasjoner i Norge. En av dem ligger på Haugen gård i Gjerstad. Der har de målt nedbøren i 120 år.

Til tross for tidenes sommervær så skulker ikke Jacob Haugen unna dagens viktigste plikt, selv om det nærmer seg slutten på et langt engasjement. Han rusler over den litt brunsvidde plenen, ned til målestasjonen i kanten av jordet. Slik folk på Haugen gård i Gjerstad har gått hver eneste dag i mer enn 120 år.

Kraftutbygging

Det var rundt 1895 at Meteorologisk institutt opprettet en rekke målestasjoner for nedbør rundt om i hele Norge. Bakgrunnen var et ønske fra Ingeniørforeningen. Kraftutbyggingen i landet gjorde det nødvendig med eksakt kunnskap om nedbørsforholdene.

Meteorologisk brev

Oppsigelsesbrevet fra Meteorologisk institutt kom for noen uker siden.

Foto: Hilde Skarvøy Gjestland / NRK

Nå legges omtrent 50 av disse målestasjonene ned. Instituttet skal spare penger. Der hvor det finnes automatiserte værmålestasjoner i nærheten, forsvinner de manuelle målingene. Som på Haugen gård i Gjerstad. Der kom brevet for noen uker siden, og både Jacob og Ingeborg Haugen var helt uforberedt på at de skulle miste jobben som nedbørsobservatører.

Ingeborg og Jacob Haugen ved nedbørsmåleren.
Foto: Hilde Skarvøy Gjestland / NRK

Nedbørsrekorder

I september kommer det noen og henter måleutstyret. Nedbørsmåleren i kanten av jordet og målepinnen. Den har holdt rede på snødybden siden slutten av 1800-tallet. Haugen gård ligger på Løyte i Gjerstad, noen hundre meter høyere enn Gjerstadvannet. Målepinnen har mer enn én gang registrert rekorder.

Jacob Haugen med målepinnen for snødybde.

Målepinnen måtte forlenges, da det var 2.56 meter snø i april 1951.

Foto: Hilde Skarvøy Gjestland

– Dette er et spesielt snørikt sted, sier Jacob Haugen.

Han viser fram målepinnen. Den er normalt to meter lang, men måtte forlenges kraftig det året rekorden ble satt.

I april 1951 ble det målt en snødybde på 2,56 på Haugens jorde. Familien har alltid vært nøye med at området rundt målepinnen ikke skulle bli tråkket ned. Barna hadde streng beskjed om ikke å gå for nærme på ski.

Daglig rutine

I mer enn 120 år har folket på Haugen gård i Gjerstad trofast utført oppdraget de fikk fra Meteorologisk institutt om daglige nedbørsmålinger.

Jacob og Ingeborg viser fram bunker med bøker hvor de daglige observasjonene er ført sirlig inn. Ulike symboler forteller i hvilken form nedbøren kom. Som regn, snø eller sludd.

Arbeidet har vært en del av familiens daglige rutiner gjennom flere generasjoner.

– Det er like naturlig som dusj, brødskive og kaffe om morgenen, sier Ingeborg Haugen.

Hun og ektemannen Jacob overtok arbeidet med nedbørsmålingene etter Jacobs mor, på 80-tallet.

Nedtegnelser av nedbørsobservasjoner.

Familien Haugen har utallige notatbøker hvor nedbørsmengden er sirlig ført inn, hver dag siden 1895.

Foto: Hilde Skarvøy Gjestland / NRK

Tradisjoner tar slutt. De mottok meldingen om at det snart er over med litt blandede følelser. Jacob medgir at det er kanskje litt trist. Ingeborg ser for seg at det kanskje blir godt å kunne nyte kaffekoppen og brødskiva i ro og mak, når været står på som verst.

Det er et stykke værhistorie som tar slutt. I september er en epoke over for folket på Haugen gård.