Frykter nedskjæringer får konsekvenser for demokratiet

Mandag ble det kjent at mellom 35 og 45 av de 120 ansatte i Fædrelandsvennen ikke får fortsette i jobbene sine. Regionavisen, med base i Kristiansand, er langt fra de eneste som må kutte i staben.

Svikt i annonsemarkedet er en stor årsak til at flere avisredaksjoner må se seg nødt til å redusere kostnadene, og dermed også antall ansatte.

– Tragisk for hele demokratiet

Også i Agderposten i Arendal skal det spares penger, men langt ifra så mye som hos Fædrelandsvennen.

Leder for redaksjonsklubben i Agderposten, Arne Ingmar Eggen, sier situasjonen i naboavisen i vest gjør inntrykk. Han er redd nedskjæringene vil gå utover demokratiet.

– Dette er veldig tragisk, først og fremst for kollegene, men også for hele demokratiet. Det er klart at man mister den slagkraften man trenger i et demokratisk samfunn, sier han til NRK.

• LES MER: Mange må gå fra Fædrelandsvennen
• LES MER: – Vi har mistet kontrollen over Dina-senteret

Fylkesmann i Vest-Agder, Ann-Kristin Olsen, frykter at Fædrelandsvennen vil bli mindre regional og mer lokal når mediehuset skal kutte en av tre stillinger.

– Jeg synes det er veldig viktig å ha en regionavis som dekker helhetlig. På det området er Fædrelandsvennen enestående. Det er den eneste regionavisen vi har som dekker hele Sørlandet.

Og det er nettopp dette hun håper Fædrelandsvennen vil fortsette med. Frykten er at det regionale erstatter med lokalt stoff.

– Jeg håper ikke den blir mer lokal og Kristiansands-fokusert etter nedskjæringene, sier hun.

En av tre må gå

Styret i Fædrelandsvennen har vedtatt at de må spare 60 millioner kroner. Det betyr at de ikke kan unngå nedbemanninger. Litt over halvparten av innsparingene skal gjennomføres ved å redusere antall ansatte.

Annonseinntektene fra papirutgaven har hittil i år vært 20 prosent lavere enn i fjor på samme tid. Til høsten blir det klart hvordan kuttene vil ramme.

Nedskjæringene skjer bare to år etter forrige kuttrunde i avisen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

– Veldig alvorlig

Også Svein Harberg (H), leder av familie – og kulturkomiteen på Stortinget, er bekymret for den tiden mange aviser nå går inn i.

– Synkende tall og varsel om oppsigelser er brutalt. Spesielt i en avis som Fædrelandsvennen, som tross alt ganske nylig hadde en tilsvarende runde. Jeg synes det er veldig alvorlig.

Likevel mener han det er svært viktig at avisene innser at de må gjøre noen grep og endre struktur for å møte den digitale hverdagen.

– Vi må ta innover oss den svikten vi ser i annonsemarkedet i papiravisene. Samtidig vil jeg berømme Fædrelandsvennen for at de nok en gang griper inn for å skape en ny fremtid for avisen.

• LES OGSÅ: Kutter i papir for å satse på nett
• LES OGSÅ: Kraftige kutt i fire lokalaviser

– Mange sier de er redd for demokratiet når man nå står overfor så dramatiske kutt. Er det en tanke som også slår deg?

– Det er helt klart en utfordring redaksjonene må ta på alvor når de skal nedbemanne og endre struktur. Vi må ikke glemme at journalistikken tross alt har en sentral plass, sier Høyre-politikeren.

Vil endre momsregler

De digitale mediene, som jo er den plattformen flest benytter seg av, betaler moms. Det gjør ikke papirutgaven til avisene. Er det noe dere politikere kommer til å endre på?

– Ja, dette ser vi på som en alvorlig utfordring. Vi vil ha satsing på det digitale og vi kan ikke ha den skjevfordelingen vi har mellom plattformene i dag. Jeg jobber med dette mot departementet i forhold til budsjettet og for å se på om vi allerede på budsjettet i høst kan gripe fatt i dette, svarer han.

Mens Fædrelandsvennen er på sin andre runde med store kutt, har Agderposten blitt spart for nedskjæringer. Men også her må det spares, selv om tiltakene er i langt mindre skala enn i Fædrelandsvennen.

– Det merkes at vi har hatt en inntektssvikt de første fire månedene i forhold til i fjor, sier administrerende direktør i Agderposten, Øyvind Klausen til NRK.

Må gjøre mer med mindre ressurser

Det fører til at kostnadene nå skal reduseres med fem prosent. Det merkes på redaksjonen, sier klubblederen.

– Folk ser at de må gjøre mer med mindre ressurser, men alle er innstilt på å klare dette, sier Eggen.

Administrerende direktør i Agderposten utelukker ikke at de kan bli tvunget til å gjøre nye grep dersom situasjonen blir verre.

– Vi jobber etter en trygg og god plan, men hvis ting forverrer seg må vi ta ytterligere grep på kostnadssiden, sier Klausen.

– Vil alltid ha lokal – og regional journalistikk

Journalist Lars Hollerud er også blant dem som er bekymret for utviklingen. Han har vært ansatt i Fædrelandsvennen i 33 år og har sett store endringer.

– Den utviklingen vi har sett mot nett fører jo til et helt annet mediekonsum. I det store bildet er jeg redd for hva dette gjør med den nye generasjonen og demokratiet, sier den erfarne journalisten.

– I dag handler den journalistiske hverdagen mer enn noensinne om tempo og om å være først. Klarer vi de to tingene er det svært bra, legger han til.

Sjefredaktør i Fædrelandsvennen, Eivind Ljøstad, lover at kvaliteten på det de leverer skal ivaretas tross nye, store kutt.

– Vi må innse at vi ikke kan klare å levere like bra på alt, men vi må levere bra kvalitet på det vi velger å prioritere. Det vil alltid være den lokale – og regionale nyhetsjournalistikken.