Ulik praksis for askespredning

Helt fra hun var liten jentunge har Gro Brinck-Løvstad blitt tatt med ut i skogen. Der har hun samlet kvister og greiner, plukket bær og sopp.

Når hun dør, er det nettopp på et slikt sted hun vil være.

– Jeg har ikke lyst til å være på en kirkegård. Det er i skogen jeg finner roen, sier Brinck-Løvstad.

Stor økning

Siden askespredning ble lovlig i 1997, har det bare økt. Stadig flere nordmenn velger bort tradisjonell gravferd til fordel for kremasjon. Mange ønsker at asken skal spres i naturen.

I fjor ble 438 urner utlevert til dette formålet.

Om den avdøde får sitt siste ønske oppfylt, er imidlertid opp til hvert enkelt fylke å avgjøre. Nå arbeides det for å finne en felles praksis for hele landet.

Ulik praksis

Per Arne Andreassen ved Fylkesmannen i Vestfold, jobber i fylket som anses å være det mest liberale når det gjelder askespredning.

– Etter mitt syn er det enkelte fylkesmannsembeter som forholder seg til loven på en for streng måte, sier han.

Ifølge regelverket kan asken spres på steder med et «øde preg». Det kan imidlertid tolkes ulikt. Enkelte steder i landet må asken spres når det i dagslys på en virkedag, samt at flere vitner må være til stede. Andre steder er slike vilkår helt fraværende.

– Her må det være likhet for loven. Dette er et veldig følsomt tema og da er det ikke bra om det er bostedet som avgjør om man får innvilget søknaden eller ikke, sier Erling Lae ved Fylkesmannen i Vestfold.

Skal bli mer samkjørte

Saksbehandlere fra ulike fylker er samlet til sitt første møte. Målet er å bli mer samkjørte.

De er på båttur i skjærgården i Vestfold. En urne med sand er tatt med for anledningen. Saksbehandlerne skal få se hvordan askespredning kan gjøres.

– Askespredning er fremmed for mange, også for en del saksbehandlere. Derfor er det greit å vise hvordan det fungerer, sier daglig leder for Vestfold krematorium, Ola Asp.

Urna er pyntet med friske blomster. Den fires ned i vannet med et tau. Etter hvert vil den løse seg opp.

Nå skal saksbehandlerne dele erfaringer og stake ut kursen framover.

– Det kommer et nytt rundskriv som vil øke muligheten til askespredning. Det gjelder både hvor man kan spre asken, når man kan gjøre det og hvem som skal være til stede ved spredningen, sier Andreassen ved Fylkesmannen i Vestfold.

Gro Brinck-Løvstad sitter med brevet fra Fylkesmannen i Vestfold. Hun har fått innvilget sin søknad om askespredning. Hun smiler.

– Nå ble jeg glad, sier hun.

• Les også: Dette skjer når du blir kremert
• Les også: Tar siste farvel i krematoriet

Påvirket av andre kulturer

Forsker Ida Marie Høeg tror det er flere grunner til at flere nordmenn velger askespredning, blant annet at vi blir påvirket av andre.

– Vi lever i en tid hvor vi mottar impulser fra flere land og kulturer. Det påvirker også gravferdsskikkene våre, sier hun.

Høeg tror også tanken om å spre asken appellerer til mange nordmenn.

– Nordmenn har et nært forhold til naturen. Mange opplever at det er meningsfylt å bli forenet med naturen på et sted de har hatt et spesielt forhold til, sier hun.

Gro Brinck-Løvstad får ønsket sitt oppfylt. Hennes aske skal spres i en skog, men ikke akkurat der hun hadde sett for seg. Hun og saksbehandleren har blitt enige om en litt mer usjenert skog.