På Universitetet i Agder jobber 25 forskere med å utvikle et nytt dataverktøy for å samle inn informasjon når krisen rammer.
Ved hjelp av kunstig intelligens kan de analysere store mengder informasjon.
– Teknologien vil kunne hjelpe til med å skaffe oversikt i en tidlig fase, få presist klarhet i hva som foregår og hva slags innsats som må settes inn på et tidligst mulig tidspunkt, forklarer professor Ole–Christoffer Granmo.
Planen er å samle all tilgjengelig informasjon. Folks plassering ut fra mobilbruk, GPS og satellitt, og ikke minst bilder og oppdateringer i sosiale medier. Dette er hverken hacking eller ulovlig overvåking, men innhenting og systematisering av åpen og tilgjengelig informasjon.
– Ved å sette informasjonen sammen kan folks bevegelser kartlegges, og man kan for eksempel oppdage en brann eller en annen farlig situasjon, sier Granmo.
– Viktig for samfunnssikkerheten
Under en terrorøvelse i Mandal ble teknologien ble prøvd ut. Deltakere ble utstyrt med smarttelefoner for innsamling av informasjon til politifolk som satt inne og styrte innsatsen.
Direktør i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Cecilie Daae har stor tro på forskningsprosjektet.
Foto: Eldgrim Fossheim / NRKDatatilsynets direktør Bjørn Erik Thon mener overvåkningen ikke må gå for langt.
Foto: Sigurdsøn, Bjørn / SCANPIXSeniorrådgiver i PST Martin Berntsen.
Foto: Åserud, Lise / SCANPIX– I sanntid samlet vi inn informasjon. Vi fikk oversiktsbilder ved å koble sammen bevegelse, posisjoner, fart og temperaturer. Det viste at man kunne oppdage skadde, kartlegge omfanget og utviklingen av situasjonen raskt.
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap hilser forskningen velkommen. De mener den nye teknologien er viktig for samfunnssikkerheten.
– Vi tror dette kan bidra til å hjelpe nødetatene til å få et endra bedre og raskere sammenstilt situasjonsbilde, sier direktør Cecilie Daae.
- Les mer: Lanserer terror-app foran mesterskap
– Overvåkningen må ikke gå for langt
Universitetet i Agder skal nå lage en egen krisehåndteringslab for å vise nødetatene hvordan det nye analyseverktøyet kan brukes.
Datatilsynets direktør Bjørn Erik Thon er opptatt av at overvåkingen ikke må gå for langt.
– Det er selvfølgelig viktig at politiet har gode virkemidler for å skape et trygt samfunn. Samtidig må det være en grense for hvor langt politiet kan gå i overvåke befolkningen, sier Thon.
Teknologien kan også brukes til å avdekke terrorplaner. Politiets sikkerhetstjeneste (PST) trenger slike hjelpemidler, og det er vanskelig å bli god nok, sier seniorrådgiver Martin Berntsen.
– Å henge med i utviklingen er veldig krevende. Programmene vi bruker blir egentlig aldri gode nok, fordi utviklingen går så raskt. Vi har stadig behov for ny utvikling, sier Berntsen.
Universitetet i Agder skal nå lage en egen krisehåndteringslab for å vise nødetatene hvordan det nye analyseverktøyet kan brukes.
Foto: Universitetet i Agder