En rapport om nynorskbruken ved Universitetet i Agder (UiA) viser at universitetet bryter målloven på fem av seks punkter. Loven krever at 25 prosent av tekstene på nett og papir skal være på nynorsk. Det er dette universitetet ikke klarer å følge opp.
Særlig dårlig på sosiale medier
Målloven sier at nynorsk og bokmål er likestilte skriftspråk, og skal brukes av alle statsorganer, derav også universiteter. Statsorgan som vender seg til hele landet er pålagt å veksle mellom nynorsk og bokmål i kunngjøringer og informasjon.
Særlig på sosiale medier er Språkrådet skuffet over universitetets innsats.
At universitetet i løpet av hele 2013 ikke har skrevet et eneste innlegg på nynorsk i sosiale medier mener Språkrådet er altfor dårlig.
Også på universitetets nettside er bokmål nærmest enerådende. Gjennom fjoråret var kun 5,9 prosent av innholdet skrevet på nynorsk.
- Les også:
I et brev sendt til universitetet forrige uke, retter de kraftig kritikk mot UiAs håndtering av målloven. I samme brev skriver Språkrådet at de er overrasket over manglende fremgang fra universitetets side.
Kristin Solbjør, seksjonssjef i Språkrådet, sier de ikke merker noen fremgang eller vilje til å ta tak fra universitetets side.
Ser liten vilje til forbedring
– I UiAs tilfelle ser vi liten vilje til forbedring. Vi har derfor orientert UiA om at vi vil trekke kunnskapsdepartementet inn i saken dersom vi ikke i løpet av kort tid ser at de gjør en større innsats for å etterleve lovkravet, sier Solbjør.
Språkrådet skriver i rapporten at de på flere år ikke har merket noe engasjement eller fremgang fra UiA. For at saken ikke skal opp til Kunnskapsdepartementet, må universitetet styrke nynorskbruken. Ifølge universitetsledelsen er dette noe de er igang med.
Foreløpig er det kun universitetets forskningsmagasin TEFT som tilfredsstiller kravene med en nynorskandel på 29 prosent.
– Vi har helt klart ikke gjort nok
Paal Pedersen, kommunikasjonsdirektør ved UiA, erkjenner at universitetet ikke har gjort nok i arbeidet med å fremme nynorsk.
– Det er en tilbakemelding vi ikke er fornøyd med, og som vi må arbeide videre med. Vi har helt klart ikke gjort nok. Universitetet vil fremover jobbe med å øke kompetansen og bevisstheten rundt nynorsk blant våre ansatte, og det er en oppgave vi tar på alvor, forteller han.
Pedersen sier arbeidet med å oppfylle språkrådets krav er en krevende prosess.
– Det er flere andre statsinstitusjoner som har mottatt tilsvarende pålegg fra Språkrådet. At mange bryter loven er selvsagt ingen unnskyldning, men det illustrerer at nynorskkravene er krevende å oppfylle i praksis.
Kommuniksjonsdirektøren lover i tillegg at det i fremtiden vil komme facebook- og twitteroppdateringer - også på nynorsk.