Stadig flere idrettsarrangement med barn og unge strømmes og legges ut på nett. Dette gjøres både av arrangører av turneringer, idrettsklubber og privatpersoner.
– Dette er en svært bekymringsfull utvikling, sier Ada Sofie Austegard, generalsekretær i Stine Sofies Stiftelse.
Hun er først og fremst bekymret for barn som lever med en overhengende fare.
– Det er barn som lever på «kode» fordi en trusselutøver kan skade, eller i verste fall drepe dem. De har gjerne vært nødt til å flytte og skifte navn, og lever under et strengt sikkerhetsregime. I Norge er rundt 600 barn i en sånn situasjon, sier hun.
Problemet med strømming og deling av filmer, er at det kan avsløre hvor barna er. Dermed kan de bli nødt til å slutte.
– Da kan de miste muligheten til å delta i fritidsaktiviteter. Det er diskriminering og bryter med norsk lov, sier Austegard.
– Mye tilfeldig og ulovlig publisering
Norges idrettsforbund (NIF) representerer rundt 9000 idrettslag med over 2 millioner medlemmer.
Ifølge dem skjer det mye tilfeldig og ulovlig publisering av bilder og video i dag. Dette skjer i hovedsak ved at foreldre og publikum strømmer via sosiale medier.
Leder for modernisering og digitalisering i NIF, Pål Kristen Rønnevik, har selv sjekket litt. Han har søkt etter kamper datteren har vært med på.
Av de han har funnet, er det flere han ikke visste ble filmet.
– Vet de ikke om at de blir filmet, har de heller ikke mulighet til å utøve sine rettigheter, sier han.
Filming utløser nemlig en rekke krav til arrangørene. Blant annet kan deltakerne reservere seg mot å bli filmet.
Om dette etterleves er det ingen som har full kontroll på.
Nå vil idrettsforbundet at strømming av idrett skal skje i mer ordnede former. De har jobbet mye med problemstillingen.
– Vi tror mer på å gå inn og regulere dette enn å fortsette å slippe det løs. Vi ønsker å forsterke informasjon om tematikken, regelverket og våre tilrettelegginger for reservasjon i tiden fremover, sier Rønnevik.
Løsninger for personvern
Idrettsforbundet har inngått samarbeid med selskapet MyGame, som produserer og strømmer breddekamper i Norge.
Sammen har de jobbet med å få på plass løsninger for personvern.
– Vi har laget en løsning der personer eller lag enkelt kan reservere seg mot opptak. Vi har også en løsning som beskytter barn og unge med kode 6 og 7 i Folkeregisteret. Nattlig vask opp mot registeret, gjør at vi får data på disse. Hvis noen har reservert seg eller lever på «koder», vil ikke strømming starte, sier Rønnevik.
Ingen skal ha tilgang på data over hvem som har reservert seg.
Rønnevik mener deres løsning gjør at utøvernes rettigheter blir ivaretatt på en bedre måte. Han håper muligheten for å reservere seg blir obligatorisk for all strømming i norsk idrett.
Utfordringen er at det per i dag kun er et fåtall av landets idrettshaller som har løsningen Idrettsforbundet og MyGame samarbeider om.
Ifølge Rønnevik er det snakk om 26 haller.
NIF har også laget en veileder om strømming for idrettslag.
– Veldig aktuelt under pandemien
Randesund idrettslag i Kristiansand har et slik kamera.
Leder for barneidretten, Eirik Langaard, forteller at strømming av kamper har vært veldig aktuelt under koronapandemien.
– Siden det ikke har vært lov å ha tilskuere i hallen, har mange foreldre benyttet seg av dette, sier han.
Barne- og familieministeren inviterer til møte
Barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) sier strømming av idrett kan utfordre barns rett til personvern.
– Datatilsynet har retningslinjer for dette, men jeg tror det er god grunn til å stille spørsmål ved om det blir godt nok etterlevd, sier hun.
Nå vil ministeren invitere Datatilsynet, Idrettsforbundet og de som jobber med voldsutsatte barn til møte.
– Da kan vi diskutere hva vi kan gjøre for å få til bedre etterlevelse og at det blir likt over hele landet, sier Toppe.
– En stor oppgave
I Kristiansand vedtok nylig kulturutvalget å tillate strømming av breddeidrett fra kommunens haller. Da kun for utøvere fra 18 år og oppover.
På resten av Sørlandet, og i landet generelt, er det ulike eller manglende politiske føringer for strømming.
Toppe reagerer på variasjonen.
– Dette er dilemmaet med alle slike retningslinjer og veiledere. De praktiseres ulikt fordi kjennskapen til dem er ulik. Her har vi alle en stor oppgave å gjøre.
Hun synes det er bra at Austegard i Stine Sofies Stiftelse løfter fram utfordringen knyttet til barn på sikkerhetstiltak.
– Det er spesielt viktig at disse barna kan være med på fritidsaktiviteter, sånn at de får en mest mulig normal oppvekst, sier hun.