NRK Meny
Normal

Tror saueblod renser bort borrelia

Forskere vil bevise at sau kan gjøre flåtten mindre farlig for mennesker. Trolig klarer sauen nærmest å fjerne borreliabakterien fra det lille krypet.

Video d1b69090-75b4-4e15-8da9-30052da930f3.jpg

SE VIDEO: I tre år skal forskere undersøke sau og lam – og ikke minst flåtten på dem – for å finne ut mer om borreliasmitte.

I dag starter et stort flåttprosjekt på Tromøy i Arendal. I tre år skal forskere undersøke sau og lam – og ikke minst flåtten på dem – for å finne ut mer om borreliasmitte.

Forskerne tror de vil finne ut at i områder med sau og andre drøvtyggere, vil færre flått værer bærere av den fryktede borreliabakterien.

Solveig Knagenhjelm

Forsker Solveig Knagenhjelm ved Agder Dyreklinikk skal undersøke mange lam og blodet deres de kommende årene.

Foto: Thomas Grønvold / NRK

– Dette er et av stedene i landet som har mest problemer med antall flått og med sykdommene flåtten har med seg. Vi skal se om sauen og beitingen kan få ned antall flått i distriktet, sier forsker Solveig Knagenhjelm.

Folk er redde

Langs hele kysten er det stadig færre som har husdyr som sau og geit, og dette fører til gjengroing. Med tett busk og kratt trives flåtten ekstra godt, og det blir ifølge forskeren tettere og tettere mellom de små krypene.

Hun håper forskningen skal føre til flere beitende sau på øyene langs kysten.

– Dette er viktig, for folk er redde for å gå langs kysten og ute på øyene. Fra Sørlandet og helt opp mot Bodø begynner det å bli mer og mer flått. Folk synes det er stressende å dra på hytteturer og båtturer, fordi de er redde for å bli syke.

Lam

Nå tas det blodprøver av lammene. Til høsten, når de har blitt utsatt for borreliasmitte fra flått, skal det tas nye prøver.

Foto: Thomas Grønvold / NRK

Flått på sau.

Flåtten klorer seg fast på det meste som beveger seg langs sørlandskysten. Sauene er blant dem som angripes av den agressive krabaten.

Foto: Arne Stubhaug / NRK
Flått

Det blir stadig flere flått i Norge, og den kryper stadig lengre nordover.

Foto: NRK

– Disse sykdommene er også vanskelige å diagnostisere, og selv om du tror at du har for eksempel borrelia, er det ikke sikkert at du får dette bekreftet, for vi har for dårlige tester.

– Så har flåtten mange steder også med seg sykdommer som er livsfarlige, som TBE. Dette distriktet har hatt tilfeller av TBE, og et barn herfra døde av det for ikke lenge siden, sier Knagenhjelm.

Blodet har rensende effekt

En tidligere undersøkelse Knagenhjelm har gjort i samme område, viste at flått som ble samlet inn fra rådyr som ble skutt i jaktsesongen, hadde mye mindre borrelia enn flått ellers i terrenget.

23,7 prosent av flåttene som ble samlet inn i gresset var positive for borrelia, mens av dem som sugde blod fra rådyr var kun 3,6 prosent positive for borrelia. Nå tror forskerne at de vil få samme effekt på andre drøvtyggere, slik som sau.

– Dette er ganske utrolig! Blodet i rådyrene er med på å rense blodet i flåtten for borrelia. Jeg tror sauen har samme effekt på å rense flåtten. Drøvtyggere har et litt annerledes immunsystem enn andre pattedyr, så jeg mistenker at det kan ligge noe der som forklarer dette, sier Knagenhjelm.

Færre flått med flere sau

Nå skal forskerne bruke tre år på å undersøke hvilke effekter beiting av sau vil ha på vegetasjon og flåttbestanden på Tromøy.

Mens man tidligere har tenkt at rådyr, sau og andre dyr kan føre til flere flått, fordi flåtten får god tilgang på blod, tror forskerne nå at beiting kan føre til færre flått.

– Det tror vi, men nå må dette bevises. Flått ikke trives så godt der det beites, fordi der blir det mindre gress og busker, sier Knagenhjelm.

Forskerne vil altså også kartlegge hvilke flåttbårne sykdommer sau påvirkes av på Sørlandet, og se på om sau, som vert, kan bidra til å tynne ut forekomsten av borreliabakterier i flåttbestanden.

Det skal også tas flere prøver fra sauene nå, slik at de har muligheten til å undersøke også for andre sykdommer siden.

– Det kan vise seg å være flere sammenhenger her som vi ikke har kartlagt enda.