Transpersoner i Norge raser – nå lover helseministeren bedring

– Rikshospitalets tilbud for transpersoner er katastrofalt, mener lederen av Venstres LHBT-nettverk. Helseministeren er enig i at tilbudet er mangelfullt, og lover å ta grep.

Bent Høie

Bent Høie forstår kritikken.

Foto: Pedersen, Terje / NRK

Nylig endret NBTS og Rikshospitalet behandlingsmulighetene for transpersoner uten å varsle om det.

Nå raser Venstre-politikeren Petter Toldnæs.

– Det er ikke alle som har vært på Rikshospitalet som lever i dag. Dette er fordi man ikke blir forstått på en god måte. Det er et fryktelig tilbud.

Toldnæs leder Venstres LHBT-nettverk og Agder Venstre. Mange har kommet til ham og sagt at de har blitt dårlig behandlet av ansatte på Rikshospitalet.

NRK har vært i kontakt med Rikshospitalet, men de ønsker ikke å kommentere saken.

Petter N. Toldnæs

Petter Toldnæs er med i sentralstyret til Venstre, og sier han opplever det som uproblematisk å være åpent homofil.

Foto: Svein Sundsdal / NRK

– Kjempeutfordring

Toldnæs deltok nylig på «Skeiv minihøring» på Stortinget, der homofile og skeives rettigheter og levevilkår ble adressert. Etter høringen satt han igjen med et spørsmål:

– I to år har alle skeive organisasjoner i Norge sagt det samme: Den største utfordringen vi har, er at det er et monopoltilbud for transpersoner på Rikshospitalet. Det er en kjempeutfordring! Hvorfor blir ikke det gjort noe med dette?

Nå har han skrevet et brev til helseminister Bent Høie, der han ber regjeringen ta skeives rettigheter på alvor.

Thomas Gjestland

Alle transpersoner har behov for et tilbud, ikke bare de som ønsker kjønnskorrigerende kirurgi. Det sier Thomas-Thea Kathrine Gjestland som har engasjert seg i Forbundet for transpersoner i Norge.

Foto: Malin Lassemo / NRK

Høie vil følge prosessen nøye

– Vi vet at mange fortvilte unge mennesker i dag venter altfor lenge på behandling. Derfor vil vi styrke behandlingstilbudet. Helse Sør-Øst ser nå på hvordan vi kan bygge opp et tilbud i regionene og hvordan overgangen mellom kommune og sykehus kan bli bedre, sier Høie.

Han lover også å følge prosessen nøye, for å sikre rask fremdrift.

– Jeg har bedt Helsedirektoratet utarbeide nasjonale faglige rammer for å sikre at behandlingen på alle nivåer blir faglig forsvarlig og best mulig for hele pasientgruppen.

Selv om Høie ønsker å desentraliserte tilbudet, mener han at det bør finnes et sykehus der de som har behov for den mest spesialiserte og omfattende hjelpen kommer.

Representerer ikke flertallet

Transpersonen Thomas-Thea Gjestland fra Kristiansand, er enig i at det må komme et bedre tilbud for transpersoner. Han er opptatt av at de som ikke ønsker kirurgiske tiltak også må få hjelp.

– De fleste transpersoner ønsker ikke operasjoner, og det er kun de som ønsker kjønnskorrigerende tiltak som har et tilbud nå. Vi trenger flere steder hvor folk kan ta kontakt, og ha noen å snakke med. Vi trenger et tilbud som hjelper alle, i alle i situasjoner.

Gjestland reagerer også sterkt på at Rikshospitalet fortsatt behandler transpersoner som noen med en psykisk sykdom.

NRK har tidligere omtalt at transseksualisme fortsatt er oppført som en psykiatrisk diagnose i Norge.

– At det ikke er fjernet som en psykiatrisk diagnose er veldig uheldig, mener likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm.

Likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Inger Bjurstrøm

Hanne Bjurstrøm mener at det største stigmatiserende problemet for transpersoner er at transseksualisme regnes som en psykiatrisk diagnose.

Foto: Likestillings- og diskrimineringsombudet