Hopp til innhold

Tråd skal redusere tap av dyreliv: Åtte av ti fisket uten

Åtte av ti spøkelsesteiner langs Sørlandskysten har vært hermetisk lukket slik at fangsten ikke kommer seg ut. Løsningen ligger i en tre millimeter tykk bomullstråd.

Når fisketeiner mistes kan de bli stående og «fiske» på havets bunn i mange år. Ofte omtales dette som spøkelsesfiske.

Hummer, krabber og fisk drukner.

– Det er et massivt problem langs kysten, forteller daglig leder i Green-Bay, Tord Aslaksen.

Han jakter spøkelsesteiner året rundt ved hjelp av en undervannsdrone.

For å unngå spøkelsesfiske har fiskere blitt pålagt et krav om at teinene skal være lukket ved hjelp av en «råtnetråd».

Bruk av råtnetråd ble først påbudt for hummerfisket i 2018. Siden har påbudet blitt utvidet til flere teinetyper.

Men foreløpig har mesteparten av spøkelsesteinene som blir tatt opp fra havets bunn langt fra råtnet.

Det er hovedsakelig fordi mye av utstyret som fanges opp har lagt på havets bunn i lengre tid. Det har akkumulert seg over en 25 til 30 års periode, sier Aslaksen.

Denne krabbeteinen er mistet på havbunnen, og fangsten har ingen mulighet for å komme seg ut.

Denne krabbeteinen er mistet på havbunnen, og fangsten har ingen mulighet for å komme seg ut.

Foto: Pål Tegnander / NRK

– Det verste problemet

Råtnetråden er en 3 millimeter tykk, ubehandlet bomullstråd som går i oppløsning etter få måneder.

Når tråden råtner åpnes teinen og fangsten slipper ut.

– Da unngår du spøkelsesfiske, som er det verste problemet med tapte fiskeredskaper, sier Aslaksen.

Susanna Huneide Thorbjørnsen jobber for Havforskningsinstituttet i Flødevigen og forsker på spøkelsestegner. Hun har analysert 3500 redskaper som er hentet opp fra havet.

Forsker Susanna Huneide Thorbjørnsen mener det er problematisk at det mistes flere teiner enn det som plukkes opp på havbunnen.

Havforskningsinstituttet jobber med en rapport til prosjektet «Tiltak mot spøkelsesfiske i nasjonalparkene». Prosjektet omfatter forskning, innovasjon og rydding av tapte fiskeredskaper. 

Foto: Espen Bierud / NRK

Det vi ser er at 80 prosent av redskapene vi har tatt opp fra 2020 til 2022 ikke har hatt råtnetråd.

Hun ser på tråden som en enkel løsning.

– Det kan redusere tapet av dyreliv betraktelig fra spøkelsesfiske, sier Huneide Thorbjørnsen.

Må skjerme ressursene

Aslaksen fra Green-Bay mener de som ikke fisker med råtnetråden i dag, er uansvarlige.

– Jeg vet at mange yrkesfiskere synes det er plagsomt å bytte tråd, men at det er nødvendig for å skjerme ressurser og drive forsvarlig fiske, sier Aslaksen.

Blant fiskebransjen er kravet et omdiskutert tema.

– Vi ser relativt ofte at råtnetråd-åpningen er stripset igjen med plaststrips eller tautråd. Det skyldes nok også mangel på rutiner.

Han tror likevel noen gjør dette med vilje selv om disse er i mindretall.

– Noen har kanskje ikke med seg bomullstråden som kan byttes ut, eller tar sjansen på at den holder en sesong til, sier han.

Hummerteiner råtnetråd

Tord Aslaksen, daglig leder i Green-Bay, sjekker video av teiner på havbunnen.

Foto: Jon Gelius / NRK