– Det er kjempegøy å få en slik respons, sier Tori Wrånes, nettopp tilbake fra Paris hvor hun har vært siden utstillingen «Hot Pocket» åpnet i Museet for samtidskunst i Oslo.
Hele første etasje i museet er forvandlet. Gulv og tak er dekket med brune tepper og gir assosiasjoner til å være inni en hule eller i magen på et vrengt dyr. Lyset skifter farge. På gulvet finnes halvmennesker, gjerne uten overkropp.
Avkuttede vesener.
Foto: NRKMerkelige saker og ting tyter ut av ornamentene på museet.
Foto: Frode Larsen / NasjonalmuseetAnmelderne jubler
– Et mirakel i Samtidsmuseet, skriver Lars Elton i Dagsavisen, og spør:
– Kan en bevegelig performancekunstner skape dynamikk i en statisk utstilling? Kan trollet i deg slippes løs? Kan det skje mirakler i Museet for samtidskunst? Svaret på alt dette er et rungende JA!
Kjetil Røed i Aftenposten kaller utstillingen et frirom for vårt indre troll.
– Det er en sjenerøs og lekende tone her som er unik. Om dette er toneangivende for hva som skjer på Museet for samtidskunst fremover, er det bare å glede seg, skriver avisen.
Øivind Storm Bjerke i Klassekampen skriver at museets siste utstilling på Bankplassen skaper forventninger om at presentasjonen av samtidskunsten skal bli et sjenerøst, vitalt og ungdommelig innslag i det nye museet på Vestbanetomta.
Her henger Tori Wrånes i en heisekran med grunnsteinen til det nye Nasjonalmuseet.
– Overveldende
Wrånes hadde aldri tenkt at mottakelsen skulle bli så overstrømmende.
– Det viktigste var at jeg fikk jobbe til siste sekund. At skulpturene skulle bli ferdig. Fordi jeg dro direkte til Paris etter åpningen, fikk jeg ikke lese mange anmeldelser. Men det er kjempehyggelig med så god respons.
- Se video: Troll på Samtidskunstmuseet
Fra Tori Wrånes' utstilling Hot Pocket.
Foto: NRK– Ærlighet og undring
Wrånes tror mottakelsen har med ærlighet å gjøre:
– Oppriktig undring. Et ønske om at man kan utvide standarden litt. Det er lov å være på forskjellige måter. For å fortelle det må man bruke dristige virkemidler. Jeg bruker troll og eventyrverdener. Jeg leker og drømmer og tar det litt langt. Jeg ønsker mer frihet og toleranse. Alle ser verden forskjellig.
Signert Tori Wrånes.
Foto: Frode Larsen / NasjonalmuseetMange kritikere skriver at utstillingen gir noe til folk i alle aldre.
– Alder er bare én del av personligheten, sier Wrånes.
– Alle er bare seg selv, uansett alder.
– Synger og bærer gråstein
Nå arbeider hun for å få alt klart til performenceverket Sirkling som skal presenteres 19. og 20. mai. Det blir det mest omfangsrike verket Wrånes har vist i Norge med førti utøvere. I handlingens sentrum står en gjeng lodne dyr som bærer gråstein og synger mens de vandrer rundt i sirkler.
– Publikum skal sitte på en kake som snurrer rundt. Det er begrenset med billetter, og de ble revet bort, sier Tori Wrånes.
Møt Tori Wrånes i serien "Thomas og den vanskelige kunsten".