– Dette er min kommentar til hvordan Norge behandler strømmen av flyktninger

Fra marmor til papir

Vanligvis arbeider hun i stein. I verkstedet ligger tunge, store sommerfugl-egg hugget i marmor. Men gulvet er også fullt av sprø, pressede planter. Nå skal hun stille ut i Kina, og da må materialet være lett.

Vekster har også dominert tidligere arbeider. Frøobjekter. Installasjoner med gress. Da hun laget glassmalerier til Birkenes kirke, mammograferte hun en lilje og preget bildet inn i glasset.

– I dette prosjektet ville jeg tegne pressede, svartelistede planter. Det ble krevende, for noen kan bli fire-fem meter høye. Jeg måtte velge ark som går ned i den største kofferten min, så utstillingen blir et puslespill hvor hver plante må fordeles på flere ark.

– Fredløs

På veggene i atelieret henger tegninger av bl.a. syriner, rynkerose (nyperose), kjempeslirekne, lupiner, kanadagullris og spansk kjørvel. Og en gulblomstrende staude med det treffende navnet fagerfredløs. Alle stemplet NOT WANTED.

Plantene er uønsket i Norge fordi de oppfattes som invaderende. De sprer seg raskt og kan true artsmangfoldet. Myndighetene bruker store ressurser for å begrense eller utrydde dem.

– På bølgene til våre strender

Rynkerosen kom til oss over havet, opprinnelig fra Asia.

– Frøene flyter på bølgene og slår rot langs norske strender. Jeg ble slått av parallellen til hvordan vi behandler folk som kommer til Europa i stor nød. De blir også stemplet som uønsket. Men hvordan kan man svarteliste så vakre planter? Og hvordan behandle mennesker på den måten?

– Det er en vanskelig problematikk her. Man må tenke klokt om disse tingene, sier Raen Thomassen.

– Å dyrke – en del av arbeidet

Hun har alltid hatt et nært forhold til planter. Hun vokste opp på landbruksskolen i Søgne hvor faren var lektor i hagebruk. Som studenter i Bergen dyrket hun og ektemannen, Tore, mye av det de spiste.

Hjemme i Birkenes har de anlagt en bugnende kjøkkenhage.

– Noen sier: «så hyggelig hobby du har». Men det er på ingen måte en hobby å dyrke grønnsaker, like så lite som det er en hobby å spise. Å dyrke maten er en del av arbeidet mitt. Jeg veksler mellom arbeid ute i kjøkkenhagen og inne i verkstedet.

Nå er Barbro Raen Thomassen spent på hvordan prosjektet «NOT WANTED» blir tatt imot i Kina. I midten av oktober drar hun til TCG Nordica i Kunming hvor hun også skal arbeide i én måned i et gjesteatelier.