NRK Meny
Normal

Studenter bestemte om «Thomas» var en voldtektsmann

Studenter bestemte skjebnen til «Thomas» da UiA inviterte til en fiktiv rettssak. De skulle bestemme om han hadde hatt fyllesex, eller voldtatt «Kristine» i fadderuka.

Lars Aas

Lars Aas spilte rollen som «Thomas», han mente han bare hadde hatt fyllesex med ei jente som lå i hans seng, og at de hadde hatt en god tone før på kvelden.

Foto: Line Haus / NRK

Hendelsen som var oppe i den fiktive rettssaken var basert på virkelige voldtektssaker som går under sjangeren «sovevoldtekt».

Rettssaken ble et rollespill mellom ekte advokater og dommer, samt utdannede skuespillere. Juryen bestod av lokale politikere og fagkyndige.

– Vi har en del sovevoldtekter i tingretten. Både studenter og de som medvirket her fikk et innblikk i hva som forgår i en rettssak, sier dommer Knut Otterbech og understreker at dette var en realistisk tiltale.

Knut Otterbech

Otterbech syns det er fint at man arrangerer slike fiktive rettssaker, så folk kan lære mer om hvordan det jobbes i retten.

Foto: Line Haus / NRK

Fadderuka

Episoden som ble forklart i rettssaken handlet om at «Kristine» var på nachspiel hos «Thomas» i fadderuka. Begge var beruset.

Jenta følte seg dårlig, og la seg på rommet til «Thomas». Tiltalen beskriver deretter at han skal ha begynt å ta på henne, og at dette utviklet seg til samleie.

«Kristine» husker selv lite av hendelsen.

Sigrun Hasselgaard Bøe

Både Sigrun Hasselgaard Bø og Lars Aas gjorde flotte skuespillerprestasjoner i hovedrollene under den fiktive rettssaken.

Foto: Line Haus / NRK

Delt i to

Mens et knapt flertall i juryen mente at mannen burde bli dømt, mente et knapt flertall i salen at han ikke burde bli dømt.

– Jeg må innrømme at jeg ble overrasket over at salen delte seg mer eller mindre i to. Jeg hadde nok trodd det ville bli et klarere resultat, sier hovedarrangør Bjørge Usterud Tveito i Advokatforeningen.

Forsvarer Carl Henning Leknesund er ikke like overrasket.

– Det viser kanskje mer enn noe annet kompleksiteten i slike sakstyper, og hvorfor det er en del saker som blir henlagt.

Bjørge Usterud Tveito

Tveito er leder av advokatforeningen i Vest-Agder, som sammen med UiA og Kristiansand tingrett arrangerte den fiktive rettssaken.

Foto: Line Haus / NRK

Ofte tilfeldigheter

Målet med rettssaken er å vise utfordringene med å rettslig behandle voldtektssaker der begge parter har vært beruset.

– Slike saker er veldig vanskelige. Det er ofte tilfeldig, føler jeg, om det blir domfellelse eller frifinnelse, sier Leknesund.

Han mener kroppsspråket til tiltalte og fornærmede er noe av det som er avgjørende.

Carl Henning Leknesund

Leknesund var «Thomas» sin forsvarer. Han var nøye på å presisere at om det er noe tvil i voldtektssaker, så skal det gå tiltalte til gode.

Foto: Line Haus / NRK

– Ikke alltid svart/hvitt

To av dem som satt i salen og stemte over «Thomas» sitt skyldspørsmål, var Therese Birkeland og Lene Semb. De syns det var en tankevekker at det var så vanskelig å bestemme om de ønsket ham dømt eller ikke.

– Ting er ikke alltid svart/hvitt. Hadde han blitt dømt så hadde jo det endret livet hans totalt. Samtidig så kan man ikke bare la folk gå fri. Det er et veldig vanskelig spørsmål, fordi det vil ha store konsekvenser for begge parter.

Publikum, mock trial UiA

Therese Birkeland og Lene Semb studerer statsvitenskap og ledelse på mesternivå.

Foto: Line Haus / NRK

Sigrun Hasselgaard Bøe spilte «Kristine» i dagens rettssak. Hun syns det er veldig viktig at man snakker om slike hendelser, fordi det ifølge henne er mye sex og fyll i dagens studenthverdag.

– Ofte tror jeg man blir sånn: «Han har voldtatt henne!», og så er man ferdig med å snakke om det. Men det er mange faktorer som påvirker.

UiA

Rundt 300 studenter dukket opp. Det var mer enn salen egentlig hadde kapasitet til.

Foto: Line Haus / NRK