Strandkrabber er en delikatesse

Hopp til innhold

Hver tirsdag i sommer tar havforskeren NRK ut på jakt etter ting folk kan spise i fjæra, men som vanligvis ikke brukes. Bodvin er til daglig ansatt ved Forskningsstasjonen på Flødevigen, og er levende opptatt av alle de spennende artene som kan bli til delikatesser.

– Barna er ekspertene

Denne dagen har han funnet en sandstrand på Hove i Arendal som formelig syder av barn og liv. Ungene er allerede i gang med fangsten, og har mange små og større eksemplarer i ulike farger i bøttene, fanget med blåskjell i hov eller på snøre.

– De voksne er helt ubrukelige til den fangsten, så overlat det heller til ungene. De under ti år er de beste, sier den matglade havforskeren med et smil i skjegget.

Småkrabbene er noe av de første ungene stifter bekjentskap med i sjøen, men de færreste fortsetter å jakte på de klypende småtrolla i voksen alder.

Noa og Elias er på tur med klassen og er svært stolte sin fangst i fjæra.

– Vi har brukt blåskjell og fanget disse med et fiskesnøre, forteller Noa ivrig.

Elias viser frem en av krabbene de har samlet, og syns den er fin, med oransje farge på skallet.

– Biter fra seg

Til tross for at han er voksen vil havforskeren selv prøve seg på krabbefangst og bruker enkle midler, en hov til 29,90 fra bensinstasjonen er det beste, bedyrer han.

Og når småkrypa dukker opp og Bodvin tar de i hånda blir han bitt av de små hissige krabatene.

– Det er dette som gjør den så spennende å fange for ungene.

Men den er også særdeles spennende for de voksne, mener Bodvin som ønsker at flere arter i skjærgården skal brukes til mat.

Fakta om strandkrabber

Strandkrabben (Carcinus maenas) tilhører krepsdyrene, og er et dyr de fleste av oss som bor langs kysten har et forhold til. Du finner den helt fra fjæresonen og ned til 4-5 m dyp. Ved fjære sjø kan du finne den ved å lette opp steiner som ligger i vannkanten. Ofte graver den seg ned i sanden og venter på at et passende bytte skal komme forbi. Det kan være en flyndre eller en reke eller nesten hva som helst av en passende størrelse. Blir den skremt søker den gjerne skjul under en tangtust eller en stein, men er den ute på en sandflate, graver den seg ned med en forbausende fart. Et siste alternativ er kamp og mange er vi som har fått føle strandkrabbens faste klype i en finger eller en tå. Skallet, som beskytter den mot fiender, vokser ikke, men det gjør krabben. Når ”drakten” strammer for hardt (som en badebukse etter en lang vinter), går den faktisk ut av sitt gode skinn og i løpet av kort tid får den et nytt antrekk i riktig størrelse.

– Perfekt i suppa

Strandkrabber er nemlig en delikatesse i mange land, og kiloprisen er svært høy.

Som kraft i fiskesuppe finnes ikke noe bedre ifølge Bodvin, som selv elsker å lage mat på ting fra fjæra.

– En bouillabaisse uten strandkrabbekraft, er ikke mulig. Smaken er eksklusiv og kraftfull. Han har bedt om eksperthjelp fra havforskerkollega og hobbykokk Anders Hjelmert, for å gi den beste oppskrifta på suppa.

Oppskrift: Havforskerens strandkrabbesuppe