Støtte til NRK i "korssaken"

Hopp til innhold

Alle – bortsett fra Kringkastingsrådets leder – støttet et forslag fra rådets medlem, Mette Gundersen, Sylfest Lomheim og Stein Gauslaa.

I uttalelsen heter det at Kringkastingsrådet har merket seg det store engasjementet i den såkalte korssaken. Men samtidig understreker rådet at NRKs nyhetsopplesere skal være politisk og religiøst nøytrale.

Etter debatten som har vært om programleder Siv Kristin Sællmanns bruk av kors, ber rådet NRK vurdere om reglene for programledere er konkret nok.

Korsnekten ble tankekors

Det var lederen av Kringkastingsrådet, May-Helen Molvær Grimstad, som tok opp spørsmålet om bruk av kors i nyhetssendinger.

Utgangspunktet var alle reaksjonene som er kommet etter at det ble kjent at NRK Sørlandets Siv Kristin Sællmann ble bedt om å unngå å bruke et gullkors etter blant annet reaksjoner fra seere. NRK har fått inn nesten 200 klager i saken.

– NRK har kommunisert dårlig i den såkalte korssaken, sa Molvær Grimstad ved starten av rådets møte.

– Det er et tankekors at NRK ikke klarer å kommunisere med folk flest i korssaken. Kanskje er det tid for NRK å lytte til alle klagene, sa Molvær Grimstad.

Men resten av Kringkastingsrådet ga altså massiv støtte til NRK-ledelsen og reglene om nøytralitet i presentasjonen av TV-nyhetene.

Intervjuet biskopen med kors

Kringkastingsrådet fikk avspilt deler av en nyhetssending fra NRK Sørlandet hvor nyhetsanker Siv Kristin Sællmann hadde på seg et kors. I ett av innslagene intervjuet hun biskop Stein Reinertsen på direkten.

Frank Rossavik sa at det spesielt i innslaget med biskopen, ble tydelig at forbudet mot religiøse symboler er fornuftig.

– Her er jeg helt enig med NRK-ledelsen. Religion er maktstrukturer. For meg er religiøse symboler kontroversielle. De tar bort oppmerksomheten og reiser spørsmål om studioverten er uavhengig. I intervjuet med biskopen ble dette spesielt tydelig. Her var det to kristne som snakker med hverandre, sa Rossavik.

En stor eller liten sak?

Nestlederen i rådet, Sylfest Lomheim, viste til at at dette er en liten sak. Sællmanns kors var jo bare 1,4 cm stort.

– Men dette er også en stor sak. For nyhetsankere skal fremstå nøytralt. Det gjelder både klær, stemmeleie og språk. Derfor synes jeg svaret fra NRK er bra. Samtidig bør NRK presisere hvordan reglene skal tolkes. For ikke alle har evne til å se hva de betyr. Utfyllende kommentarer er på sin plass.

Mette Gundersen sa at klagebunken til NRK trolig hadde vært like stor dersom en nyhetsoppleser hadde brukt et annet religiøst symbol. Men da ville ikke klagerne ha vært de samme.

– Et oppslag i Fædrelandsvennen tyder også på at han som sendte en skriftlig klage til NRK, har fått noe ulike svar fra forskjellige ledere i NRK-systemet. Derfor er det viktig at det presiseres hvordan reglene skal tolkes.

Diskret smykkebruk

Lederen av Kringkastingsrådet, May-Helen Molvær Grimstad viste til at kors nå er en del av motebildet. Hun ønsket at rådet skulle vedta en uttalelse om at NRK skal tillate diskret bruk av smykker med religiøse symboler.

– Religion er ikke til hinder for nøytral nyhetsformidling. Små symboler bør ikke være støtende i det offentlige rom, sa Molvær Grimstad.

Grethe Fossum mente tvert imot at det er nødvendig å støtte NRK-ledelsen og regelverket NRK har.

– Hvis vi reduserer korset til en pyntegjenstand, er vi på feil spor. Og hvis små symboler tillates, kan vi risikere at nyhetsankere stiller opp med små paritisymboler.

Kravet om nøytrale nyhetsopplesere ble også støttet av Knut Haavik.

– Hvordan går det an å definere hva som er et diskret smykke? Skal NRK innføre en millimeterstandard? Hvis et kors ikke kan være mer enn 1,5 cm -– hvor stor kan da en hijab være, spurte Haavik.

Lykke til med debatten!

Gerd von der Lippe følte seg hensatt til oppveksten i Kristiansand på 1950-tallet da hun så innslaget der Sællmann – iført kors – intervjuet biskopen i NRK Sørlandets studio.

– Det var den gangen Kristiansand hadde « to kinoer og 58 bedehus» ...

Hun ønsket NRK lykke til videre med debatten som ikke er enkel.

– Dette er et følelsesladet fenomen. Mange bruker korset som mote og markør. Det er viktig at NRK tar debatten videre og kaller det for kleskode. For nøytralitet kan defineres forskjellig. Håndballspilleren Kristian Kjelling bruker for eksempel et kors.

Ikke vær privat i studio

Leder for Distriktsdivisjonen i NRK, Grethe Gynnild Johnsen, sa at NRKs folk ikke bør ikke være private i studio.

– Den enkelte redaksjon og medarbeider må verne om sin integritet. Vi så det i intervjuet med biskopen. Det var et av de mest synlige eksemplene på at programlederne våre ikke skal ha private symboler i studio. Dette er det enighet om i NRK. Jeg har snakket med fagforeningene om vi bør endre reglene. Og ingen av NRK-fagforeningene landet rundt ønsker å endre reglene vi har.

Hatmeldinger

Kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen sa at det store engasjementet korssaken har vakt, viser at saken er kompleks.

– Dette er første gang jeg har fått hatmeldinger. Reaksjonene kommer ikke fra folk som vil fremme et prinsipielt standpunkt, men fra folk som vil at korset skal synes og at muslimer ikke må få for stor oppmerksomhet.

Gjermundsen understreket samtidig at verden er i endring.

– Vi søker flerkulturellhet, og kommer til å få tilsvarende spørsmål opp igjen. Vi trenger å ta en bred gjennomgang, og vil også invitere til en åpen debatt om dette. Jeg hørte Knut Arild Hareide argumentere prinsipielt for at alle typer religiøse symboler må tillates. Jeg forstår det, men er ikke enig, sier Thor Gjermund Eriksen.