Store variasjoner i satsing på barn og unge

Organisasjonen har blant annet undersøkt hvor mye penger kommunene bruker på hvert barn i barnehage og grunnskole, antall elever pr. lærer og tallet på etterforskede barnevernssaker.

Barnehagen, skolen, barnevernstjenesten og kommunehelsetjenesten er kartlagt, basert på kommunenes egne rapporteringer til Statistisk sentralbyrå (KOSTRA).

Kommunene har fått poeng innenfor en skala på 1, som er lavest, til 5, som er høyest skår.

Arendal på bunn

Arendal kommer dårligst ut av de tre største byene på Sørlandet med en score på 1,8. Kristiansand scorer et helt indekspoeng høyere når det gjelder satsingen på barn, og ender på 2,8 av i alt 5.

Av de mellomstore kommunene i Agder kommer Søgne og Froland dårligst ut, med henholdsvis 1,9 og 2,2 poeng.

Blant de minste kommunene scorer Vegårshei og Lindesnes lavest, Vegårshei ender på 1.7, mens Lindesnes får 2,2 poeng på indeksen.

Ordfører Kirsten Helen Myren (Sp) mener det kan skyldes flere forhold, blant annet effektiviteten ved kun å ha en skole i kommunen. Da brukes det mindre penger pr. elev på skolen, mener hun.

Likevel innrømmer hun at skolen har store klasser med mange elever i flere trinn. Dette slår uheldig ut på statistikken. Samtidig påpeker hun at Vegårshei-elevene jevnt over skårer høyt på skoletester.

Både barnevern og kommunehelsetjeneste har blitt styrket det siste året, forteller hun. Dermed forventer hun at kommunen vil få bedre skår ved neste måling.

– Dessuten tror jeg innbyggernes opplevelse av tjenestene er bedre enn rangeringen skulle tilsi, legger hun til.

Ikke uventet

Blant kommunene som gjør det bra i kartleggingen, er Bygland og Bykle. De deler førsteplassen i Agderfylkene og ligger i toppsjiktet også i resten av landet, med 4,2 poeng.

Tallene avslører store forskjeller mellom kommunene i Agder. Juridisk rådgiver i UNICEF Norge, Ivar Stokkereit, setter sin lit til at det skaper ønsker om forbedring.

– Vi håper at denne kartleggingen vil bidra til at lokale beslutningstakere vil skimte til nabokommunen og se hva som kan gjøres bedre når det gjelder å sikre barn og unge bedre oppvekstvilkår, sier han til NRK Sørlandet.

Små kommuner bedre enn store

Små kommuner skårer generelt bedre enn store kommuner i kartleggingen. Det er ikke veldig overraskende, mener Stokkereit.

– De har færre barn å fordele kostnadene på, så kostnaden pr. barn blir mye høyere, sier han.

Samtidig viser det seg at små kommuner ikke bare bruker mer penger pr. barn enn de store, men at de leverer gjennomgående bedre tjenester enn det særlig store kommuner gjør.

Små kommuner en fordel

Det betyr at det kan være en fordel for barn å vokse opp i små kommuner, hvis en sammenligner kommunene, mener han.

– Nå har ikke vi gitt noen absolutte svar på hvor gode eller dårlige tjenestene til barn og unge skal være, men vi ser at det særlig er små kommuner med store, frie inntekter som kommer veldig godt ut, sier Stokkereit.

UNICEF offentliggjør hele rapporten i løpet av høsten, den andre i sitt slag. Planen framover er å levere en årlig rapport om oppvekstforholdene for barn og unge i norske kommuner, basert på kommunenes egne tall.