Starten av 2017 var preget av gjentatte tilfeller av selvmordsforsøk på Varoddbrua. En 15 år gammel jente truet flere ganger med å hoppe, og hun er nå varetektsfengslet og siktet for drap og drapsforsøk på Sørlandssenteret. Men selve broa har det ikke blitt gjort noe med.
– Folk har hoppet fra Varoddbroa i tidligere tider. Men nå i januar har så mange klatret utenfor rekkverket og truet med å hoppe – at vi har startet en diskusjon om å gjøre noe, sa daværende avdelingsdirektør i Statens vegvesen, Johan Mjaaland, til NRK i januar i fjor.
– Gjør ikke tiltak
Nåværende direktør Dagfinn Fløystad skriver i en e-post til NRK at de ikke planlegger tiltak på Varoddbrua, ei heller den nye som bygges i disse dager.
– Det korte svaret er at vi ikke gjør tiltak på den gamle Varoddbrua. Den nye broen har litt høyere rekkverk enn kravet, men det gjøres ikke noe utover det. Det planlegges ikke noen slike tiltak andre steder i Agder, skriver han.
Ifølge Fløystad er Statens vegvesens holdning at løsningen må være noe annet enn sikring.
– Vår holdninger er at dette samfunnsproblemet ikke løses ved slike tekniske installasjoner, da det finnes et utall av alternative steder når livet mister alt lys, slik det dessverre blir for noen. Det har selvsagt også ei økonomisk kostnadsside, skriver han.
50 utrykninger til broa
Ifølge beredskapsleder Vidar Ekse i Kristiansandregionen brann og redning var 2017 et år med veldig mange utrykninger til Varoddbrua.
– Jeg vil anslå at vi hadde rundt 50 utrykninger til Varoddbrua i fjor. Vi rykker ut med seks mann til et slikt oppdrag, og med minimumsbemanning er det da tre brannmenn igjen på stasjonen. Får vi melding om noe annet da, vil det føre til at vi kommer senere frem. Vi er positive til at Varoddbrua sikres bedre, sier han.
En vitenskapelig artikkel fra 2016 har sett på om sikring av broer hjelper mot selvmordsforsøk, eller om utsatte heller velger andre steder.
Sikring hjelper
Ifølge artikkelen er det en klar sannsynlighetsovervekt for at sikring av kjente steder bidrar til å forebygge selvmord. Det hevdes at barrierens funksjon kan oppfattes som en bremse for en akutt impuls, og kan gi tid til både ny refleksjon og livreddende hjelp.
Spesialrådgiver Øyvind Dåsvatn ved Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging sør (RVTS Sør) sier at forskningen peker på at sikring har effekt.
– Der det har vært flere tilfeller av selvmordsforsøk vil det ha en effekt å sikre. Det ser man en effekt på både nasjonalt og internasjonalt, sier han.
– Et argument mot sikring er at det bare er å gå til en annen, usikret bro. Hva tenker du om det?
– Det har også blitt forsket på dette, og det ser ut til at hvis et såkalt "hotspot" sikres, så fører ikke det til at noen tar livet sitt på en annen måte, sier Dåsvatn.
I 2012 ble Tromøybrua i Arendal sikret mot selvmord, og ifølge kilder NRK har snakket med har sikringen fungert godt.
– Ikke noe godt svar
Direktør Fløystad i Statens vegvesen sier at han ikke har mulighet til å gi et kvalifisert svar på problemstillingen.
– Jeg har ikke noe godt svar på dette, annet enn at det vel må være en viss usikkerhet til sammenhengen mellom sikringen av Tromøybrua og at mennesker i nød ikke har valgt andre alternativer. Jeg håper selvsagt at det er korrekt, men jeg har nok ingen mulighet for å gi et kvalifisert svar på dette, skriver han.