– Jeg var redd for å bli sett på som slapp og lite ansvarsfull, sier 32-åringen fra Kristiansand om tiden som jobbløs.
Hun husker godt hvordan det var å grue seg til spørsmålet hun visste ville komme: «Hva jobber du med?»
– Det som er vanskelig med å bli stilt dette spørsmålet er at man føler at det skaper forventninger til svaret du skal gi, når det føles som om «alle andre» på samme alder gjør det så mye bedre enn deg.
Særlig hvis hun traff andre på samme alder i festlige lag, og skulle ha det gøy.
Hun husker særlig godt én episode, da en annen på festen fortalte henne at det bare var å gjøre «sånn og sånn» for å få jobb.
– Det var sikkert velmente råd, men for meg der og da opplevdes det som ganske provoserende, sier Vennesland.
Lisen Vennesland brukte tiden som arbeidsledig på å følge drømmen.
Foto: Christina Cantero / NRKFlest unge
Vennesland tror slike spørsmål, særlig i sosiale sammenhenger, er ekstra ubehagelige for unge jobbsøkere.
Det er også i denne aldersgruppen, fra 25 til 39 år, at det er flest jobbsøkere, ifølge tall fra Nav.
Vennesland følte ofte at andre hadde spennende jobber og fine liv å fortelle om. Da var det ekstra kjedelig å svare at hun var arbeidsledig.
Hun tok seg selv i å sammenligne seg selv med andre.
Etter hvert sluttet Vennesland å bry seg hva andre tenkte da hun svarte at hun var arbeidsledig.
– Når man er ung er det lett å sammenligne seg med andre og tenke at man ikke er like god. Men sannheten er jo at det som er rett for andre er jo ikke nødvendigvis rett for deg.
Løsningen ble å snakke om hobbyene sine i stedet for jobbsituasjonen.
– Ofte følte jeg at jobb er et spørsmål en får som skal definere deg, men det er jo ikke alltid slik. Det er jo tegning og skriving jeg liker å holde på med.
Vennesland satset mer på hobbyene skriving og tegning da hun gikk arbeidsløs. Nå har hun fått jobb i Sørlandsavisen, der hun skriver kronikker.
Foto: Christina Cantero / NRKSammenlignet seg selv med andre
Hva vi jobber med er en stor del av identiteten vår, sier forsker Christer Hyggen ved OsloMet.
Han har i forbindelse med koronakrisen forsket på hvordan situasjonen har blitt for unge jobbsøkere.
Som arbeidsledig kan det derfor bli ubehagelig når dette spørsmålet dukker opp,
– Det er jo sånn vi «hilser» hverandre, sier forskeren, og viser til at spørsmålet ofte er ett av de første som blir stilt når man blir kjent med nye mennesker.
Han tror denne problematikken står sterkere i Norge enn mange andre land. Det er fordi Norge har en relativt god og trygg økonomi.
Arbeidsledige i Norge kan derfor oppleve mer stigma.
– Samfunnet kan tenkte: «Hvis du ikke «får det til», må det være noe galt med deg.» Det er en skummel tanke, sier forskeren.
– Det gjør at de arbeidsledige også tenker det samme, at de feiler noe. De kan få dårlig selvfølelse.
Vennesland syns noen sosiale situasjoner ble vanskelige da hun gikk arbeidsledig.
Foto: PrivatDyrker nye sider
Vennesland er utdannet medisinsk sekretær, men trivdes aldri i yrket. Senere var hun innom flere forskjellige jobber.
– Jeg hadde aldri noe jeg hadde veldig lyst til å bli som ung. Jeg visste bare at det måtte være noe kreativt.
Da Vennesland gikk arbeidsledig i et halvt år, valgte hun å bruke tiden på å følge drømmen.
– Man har jo litt ekstra tid som arbeidsledig. Jeg brukte det til å finne nye sider, og nye muligheter.
Det har gitt henne jobb som fast spaltist i Sørlandsavisen, der hun blant annet har skrevet om hvordan det var å være arbeidsledig.
