Sørlandsakademiet 8.mai

Kåseriet 8.mai er laget av Paul Leer-Salvesen, professor ved institutt for religion, filosofi og historie ved UiA.

Paul Leer-Salvesen

Paul Leer-Salvesen kåserte 8. mai

Foto: Sigtor Kjetså / NRK

I vår serie "Sørlandsakademiet" er denne ukas kåsør Paul Leer-Salvesen.

Hør Paul Leer-Salvesen

Paul Leer-Salvesen:

TILGIVELSE

Hvis noen for ti år siden hadde spådd at tilgivelse skulle bli et populært tema å forske på, ville mange akademikere ristet på hodet. Tilgivelse ble sett på som noe privat og personlig. De som skrev om tilgivelse, var forfattere av selvhjelpsbøker, samt en og annen prest og psykolog. I dag er bildet et helt annet. Søk på nettet! Det er skrevet tusenvis av seriøse bøker og artikler om tilgivelse de siste årene.

I forrige uke var jeg med på et seminar om tilgivelse ved universitetet i Trondheim. Forskere og praktikere fra flere land møttes. Psykologer, konfliktmeklere, familieterapeuter og etikere. I åtte timer diskuterte vi status i forskningen om tilgivelse og fikk høre om prosjekter som var gjennomført i alle verdensdeler. Jeg lærte to ting. For det første tenker folk forbausende likt om tilgivelse enten de bor i Midtøsten, Norge eller Japan. For det andre ser det ut til å være sammenheng mellom helse og tilgivelse.

Det siste er spennende: Ofre som er villige til å tilgi, har bedre helse enn de som avviser spørsmålet. Det er slått fast i flere undersøkelser. Men forskerne kan neppe løse den gamle gåten om hva som kommer først av høna eller egget. Er det slik at tilgivelse fører til bedre helse, eller er det slik at de med god helse lettere tilgir og legger bak seg overgrep og vonde opplevelser?

Da jeg for noen år siden skrev en bok om tilgivelse, brukte jeg brev fra 13 kvinner som fortalte om sin egen lange vei for å legge bak seg seksuelle overgrep. En kvinne skrev at det er umulig å tilgi fra liggende stilling. En må komme opp og stå igjen, få tilbake sin tapte verdighet, skrev hun. Språket hennes var så presist og fysisk: Overgrepene nedverdiget henne, gjorde henne liten. Tiden etterpå var en kamp for å reise seg igjen, få verdigheten tilbake.

Jeg lærte mye av disse brevene, og ser nå tydeligere at kvinnenes erfaringer får støtte fra annen forskning om tilgivelse: Hvis tilgivelsen er frivillig og moden, kan den være til stor hjelp for ofrene. Men alt godt arbeid som kan bidra til at ofre for overgrep får et bedre liv er også en del av forsoningsprosessen. Har du fått ødelagt helsa, huset, økonomien, er det mye mer sannsynlig at du blir sittende fast i hatet og bitterheten.

Tilgivelse er ingen enkel sak. Normalt krever den at visse betingelser er oppfylt. Noen av de viktigste, handler om rettferdighet for ofrene, om å bøte på tapene, om hjelp til å reise seg igjen. Dette forskes det på i dag, og denne forskningen er det fantastisk spennende å få være med på.